Utkikken i Brekkestø

Å bo på Sørlandet, i Kristiansand, og ikke ha vært på Brekkestø, var nesten litt flaut. I sommer tok jeg endelig turen, og det som lokket var Norges største kuleis :)

Folk står altså i lang kø utenfor iskiosken her, og glad er jeg for at jeg så hva de andre kjøpte. Dette er nemlig en kule, og jeg klarte ikke å spise hele bøtta.

Uthavna Brekkestø ligger på Justøya i Lillesand, midt i Blindleia. Her er gatene smale, besøkende må parkere utenfor gateløpet, og de hvite sørlandshusene ligger tett.

Her har det bodd folk siden 1700 tallet, men de eldste byggene her ute er fra 1830-1870. Havna huset loser, seilmakere, tømmermenn, sjøfolk, skipshandlere og enkelte skipsredere.

Uthavna har et godt bevart særpreg, og det er lett å forelske seg. Gabriel Scott priset seg lykkelig over at turistene fremdeles - i 1911 - ikke hadde kommet dit, og "Gud være lovet - og ingen ville nogensinde komme"

I dag er Brekkestø et myldrende ferieparadis sommerstid, og samlingspunkt i Blindleia. Resten av året er uthavna en fredelig og stille plett med akkurat nok fastboende til å få et levende naboskap og kulturliv.

På travle dager på 1800-tallet kunne så mye som 70-100 skip ligge inne i havna.

Ikke noen tur uten topptur, og Brekkestø er ingen unntak. I bakken ned til brygga fant vi dette skiltet 

Den lille loshytta på toppen er åpen for alle, og her er mye historie å lese på veggene

Kan ikke klage på utsikten fra vinduet i loshytta. Her har nok mer enn en sittet vakt og holdt utkikk.

God utsikt får du i alle fall, og denne turen kan "alle" gå.

Bebyggelsen ved brygga er tett og idyllen er vanskelig å unngå. Kiosken og landhandelen er som jeg husker fra jeg var lita og handlet med mormor.

Brekkestø, både isen og toppturen står til toppkarakter. Ta turen, men gjør det en fin sommerdag når det yrer. God tur. 

Endelig fant vi Hamregruva opp Monketu

Opp Monketu til Hamrefjell er blitt en av mine favoritt turer, og den er blitt gått noen ganger denne sommeren da "hytta" ikke er så langt unna. I sommer på det varmeste ble dette min kveldstur noen kvelder, da stien opp ligger i skyggen på kvelden, og utsikten med sola på vei ned bare er fantastisk. Men denne turen skriver jeg fordi vi i vår endelig hadde med oss turfølge som kunne vise oss veien til gruva, den vi aldri har funnet selv.........men vært få meter unna.

Stien er grei å finne, starter like over veien for Hamre gård. Det er merket opp til toppen av Rysefossen, og vi fant enkelte gamle merker helt til gruva. Det er bratt oppover, og det kommer også en travers der det er satt opp tau lenger oppe. Kan være glatt og sleipt når det er vått og sølete.

Spennende å ut på kanten for å se fossen nedi juvet, det er høyt og bratt. På venstre side i bildet ser du Hamre gård nede ved veien.

Akkurat her har jeg sittet mange ganger. Se den utsikten!! Dette treet er lett gjenkjennelig der det står helt alene utpå kanten. Du ser det greit fra fossen når du kommer opp og krysser.

Men det var gruva vi skulle finne i dag, så vi skal videre. Du fortsetter i samme retning som til treet, over ei lita myr og i enden av myra skarpt ned til høyre. Det er bratt ned til åpningen, men på vei ned ser du klart hylla utenfor åpningen til gruva. Vi har stått rett over åpningen flere ganger uten å finne den.

Hamregruva er ei nedlagt kobbergruve. I alle fall før 1886 ble det oppdaget kobber i fjellet her, men noen mener det var munkedrift etter kobber her allerede i mellomalderen på 1500-tallet. Om det stemmer er dette den eldste gruva i Setesdal. Det har vært drift i gruva av ulike selskap og personer. I 1908-1909 drev bonden Kjetil Bygland gruva, og det ble bygd en mannskapsbrakke like ved rysefossen som kunne huse 20 mann. Han fikk også bygd en 350 meter lang taubane fra skjerpet og ned til Byglandsfjorden.

Den lengste gruvestollen går ca 50 meter innover i fjellet. Skal du ta turen så er lykt lurt å ha med.

På begynnelsen av 2000 tallet ble det gjort omfattende geologiske undersøkelser her. I området rundt Hamregruva fant man spor av kobber, gull, sølv, platina og molybden. Forekomstene var for små til at det var drivverdig.

Spennende for både liten og stor inni her

Og plutselig ble det ekstra spennende, for her inne bodde det flere

Husker du sangen; "Så rart å være flaggermus, og flakse rundt fra hus til hus og henge oppi trærne, men er det noen som forstår, hvordan de kan få sove når, de henger etter tærne?"

Dette er arten brunlangøre. Den er i familien glattsnuter i ordenen flaggermus. Ekkolokaliseringen på denne er så svak at den kan være vanskelig å høre på ultralyddetektor, og arten er derfor dårlig kartlagt og lite kjent i Norge. Dette kunne jeg ikke noe om, men fikk hjelp til av en zoolog.

Utsikten utenfor gruva er bare superflott.

Aldri en topp uten et hopp. Jenter på tur, tre generasjoner.

På tur med bestefar, alltid like fint.

Det var greit å krysse Rysefossen på toppen av stien denne dagen, og i sommer var den nesten tørr. Er det mye vann kan du følge stien litt lenger inn på myra og krysse der, ikke trekk ut mot fossen når det er mye vann. Turen er ikke mer enn 3 km t/r, men den er like tøff ned som opp. Vi brukte 1 time og 20 min i gangtid t/r.

Jeg har skrevet om turen og veibeskrivelse til start før, du kan se den her Opp Munketo til Hamreheia
Hamre ligger på vestsida av Byglandsfjorden, litt sørvest for Bygland sentrum. Du kan enten ta av ved Byglandsfjord og kjøre nordover på vestsida, det er ca 22 km til Hamre fra Byglandsfjord. Eller du kan kjøre til Storstraumen og kjøre vestsida sørover, det er ca 6 km til Hamre fra Storstraumen. Stien opp forbi Rysefossen er merket, dårligere fra fossen og bort til gruva. Du kan også finne turen på Ut.no her der den er gradert som middels. Mai til oktober er best, egner seg ikke i veldig vått vær og det kan være vanskelig å krysse fossen ved høy vannstand og mye vann i fossen. God tur.

Svaba og bademulighet på "toppen av verden"

Svaba er en særmerket avrunda fjelltopp som ligger ovenfor Uleberg i Dåsvannsdalen i Evje- og Hornnes kommune. Toppen har tidligere vært en av 10 på topp turene til Otra, og da jeg gikk den sist snødde det tett så jeg fant verken merker eller sti opp. På toppen ved varden er du på 645 moh.

For å komme til startsted for turen kjører du til Uleberg i Dåsvannsdalen, det er ca 8 km fra rundkjøringen på Hornnes. På Uleberg kjører du opp Skjerkeveien. Etter du har passert tunet på den siste gården, Møllen, kjører du oppover grusveien til inntaksdammen på Uleberg kraftverk. Her er det grei plass å parkere. Fra dammen går du videre på grusvei, forbi bommen ca 1 km til den gamle husmannsplassen Krona. I enden av jordet ser du den gamle traktorslepa, og her begynner stien. Den er ikke merket, men følger du stien kommer du til toppen og varden.

Fargene er helt fantastiske nå på høsten, og på toppen har du også 360 graders utsikt. Den siste stigninga opp er bratt, og pulsen vil garantert stige. Når du parkerte ved dammen ser du ikke toppen, og stien går rundt på baksiden og opp.

Da jeg var her sist ble jeg fortalt av en kollega at det på toppen var en aldeles nydelig badeplass som få visste om. De fleste går nok til varden og ned igjen. Denne gangen fant jeg den vakre badeplassen, Svabatjønn. Og den var kledd for fest, høstfest.

Du finner tjønna om du har varden i ryggen og går rett frem mot kanten fremfor deg og så ser mot høyre. Da vil du se den. Du må litt ned i "dumpa", men det er verdt turen ned. Her var det idyll for alle pulsslag på vei opp.

Jeg har hørt om kveldsbad her, vinglass på kanten og stjernehimmelen over, og jeg skjønner hva hun mente. Men det ble ikke bad på meg denne gangen heller, men jeg har funnet stedet!

Det er noe med disse fjellvannene, og fargene bare naturen om høsten kan gi meg.

Lite som slår naturens egen fargepalett. Ikke rart mange bruker disse fargene i hjemmene sine også.

Jeg tok samme vei ned igjen. Grei sti, litt myr enkelt steder, så godt skotøy på denne tiden er en fordel. 

Det ble en flott høsttur denne søndagen i september, og du kan se turen grafisk her. Turen ble totalt 6,2 km, og med en høydestigning på 324 meter. Gangtid ble 1 time og 30 min tur/retur.
Da turen ble gått sist var det snø og året var 2017, den kan du se her Svaba i snøstorm. God tur. 

Nesvåghålo, en skatt i Sokndal

I helga ble det lang biltur, og litt kortere gåtur. Sånn blir det av og til når jeg har lyst å gå en litt annerledes tur. Vi tok bilen og kjørte til Sokndal og ut til Nesvåg som er et gammelt fiskevær med verneverdig sjøhusrekke. Jeg ville finne Nesvåghålo, en jettegryte formet av vann under en smeltende isbre. Hver sin interesse tenker du kanskje, og ja, det er vel noe i det.

Det er ikke så lett å finne frem til starten av stien om ikke du har fått noen veibeskrivelse, så jeg skal gi den jeg fikk videre. Kjør til Nesvåg og videre til du kommer til skilt som viser deg vei til P- Nesvåghålo. Kjør videre til parkering og gå så tilbake igjen til det første skiltet. Ta så asfaltveien opp bakken, forbi endel hus og gjennom et tun, så vil du komme til dette skiltet etter hvert. 

Stien er lett å se med en gang, men når du kommer over på fjell går det litt opp og ned og da må du begynne å se etter de små røde dottene og pilene.

Det er et fantastisk område å gå i, og jeg tror fargene er like vakre uansett vær og lys. Men dette er ikke turen du går om fjellet er vått og det blåser kraftig, da er det direkte farlig.

Det siste stykket ned til selve formasjonen går rett ned mot vannet. Man kan bli litt i tvil om merkingen viser riktig, men du skal ned, helt ned, og så over en større stein før du er i åpningen. Vannet slo faktisk helt inn da vi var der, så det var litt glatt i selve åpningen.

Du må passere den innerste dammen for å komme helt inn i enden

Å kalle det håle er vel litt misvisende, men formasjonen er vakker, her står jeg i åpningen

Går du opp og bak hålo er det en jettegryte der steinen som har gravd den ligger i gryta fremdeles

Vi var ikke helt alene i området, og du må passere en elektrisk ferist på veien ut, det hadde aldri jeg sett før. Da må du ut igrøfta og bruke porten som er satt opp. Vi så det ikke før på vei tilbake, så mulig sålen på skoen tok av?!?

 

Det ble en lang tur med bil, ca 2,5 timer fra Kristiansand. Selve turen er i underkant av 3 km t/r fra parkeringen. Vi brukte en time, og da med god tid i hålo. Vi kjørte Nordsjøveien fra Flekkefjord, og bare veien er en opplevelse. Jeg har tatt mange turer på det strekket og legger noen av dem her, de er så verdt å ta om du er denne veien. Det blir definitivt flere turer her i området. God tur.

Brufjellhålene   
Helleren, der ingen skulle tru at nokon kunne bu   
Kolbolten i Jøssingfjorden