Rustfjellhei 1055 moh, topptur og hodejakt

Ble så glad da jeg så Christian Sunde hadde vært i "min bakgård" i sommer og lagt igjen noen hoder på Ose. De nydelige hodene på Ose turistheim og Ose brygge kan enkelt bli funnet uten å bruke så mye energi, bare litt leting. Men hode, eller rettere sagt hodene på Rustfjellhei må en nok gi litt mer for å finne. Jeg tok turen for to uker siden, det blir ikke siste turen hit.

Dette hodet kan du finne på Ose brygge. Jeg fikk et spørsmål om man skulle ta det med om man fant det, svaret er selvsagt NEI

Hodet finner du på Ose turistheim. Anbefaler en god hjemmelaget middag om du er innom. Det var stekt makrell da jeg var på hodejakt.

Leser du bloggen min så vet du om disse hodene gjemt i naturen, og har du ikke lest noe jeg har skrevet før så kan jeg raskt forklare deg hva disse hodegreiene er her Jeg er blitt hodejeger

Jeg regnet jo med at Christian hadde vært på tur når han først var i området, og hodet på Rustfjell kom på Instagram der han legger ut hint og bilder. Rustfjell er det høyeste fjellet rundt Ose, og her skulle det være et hode gjemt. 

For å komme til utgangssted ved Reiårsvatn så tar du inn fra Rv9 til Ose sentrum og følger grusveien skiltet til Reiårsvatn. Dette er en bomvei, og like oppi bakken kommer du til denne bua. Koster 100,- kr, kan betale kontant eller med vips. Grusveien videre oppover går i bratte svinger helt til toppen. Litt over midtveis vil du få skilt på venstre side til Reiårsfossen. Her går det sti ut til toppen av fossen. Er plass til å parkere en bil eller to her om man parkerer lurt. 

På toppen var det grei plass til parkering. Bommen var nede, så herfra må du gå. Veien følger vest siden av Reiårsvatn, og blåmerkingen starter i enden av Husevegen.

Vi skjønte etter turen at den på ut ikke startet å telle km før stien starter, men veien inn må gås uansett.

Første del av løypa følger stølsvegen til Nystøl. 

Det er bare å si det som det er, det er endel myr på denne turen. Vi kom ikke tørrskodde hjem for å si det sånn. Det regnet kraftig døgnet før vi gikk, og det fikk vi kjenne litt på.

Her er Nystøl. Etter dette gikk det bratt opp til Histrihei, deretter mellom Histrivannene og videre i snaufjellstereng.

På det bratteste her var det montert tau. Hadde gått helt fint uten også, men ser det kan bli glatt ved nedbør.

Tauet sluttet litt brått, kunne gjerne gått et strekk eller to til.

Egentlig fint å skrive om turen i ettertid, er som å gå den en gang til. Naturen her er flott. Et par plasser krysser du bekk og vann og må trø litt uti. Skjønner at turen er anbefalt til juni-sept da de fleste merkene er på bakken og blir vanskelige å se ved snø. Det er greit merket, men stien er ikke så tydelig alle steder.

Og der, endelig, kunne vi skimte toppen. Det er en sånn topp som ligger bak en topp bak en topp, de som går mye tur skjønner hva jeg mener. Når du tror at det må være opp der, men da dukker bare en ny topp opp, og bak der en til.

Toppen er på 1055 moh og er den høyeste i området. 

Toppvarden er en stor rund tørrmurt varde som ble oppført i forbindelse med landmålingen av Norge.

Vi brukte to timer og 20 min inn, og det går i greit labbetempo. På snaufjellet mot toppen er det små varder, det går litt på kryss og tvers og kan være greit å følge med på. Så tipset er å løfte blikket litt :) 

Dette har blitt den eneste langturen sammen i sommer. De turene er alltid de beste, og denne var jeg glad jeg sparte til du var hjemme.

Så var det denne hodejakten da. Og denne gangen fulgte jeg dårlig med i timen altså!! Jeg hadde sett hodet på bildet, men husket ikke helt hvordan det så ut, kun tipset på hvor hodet gjemmer seg. I teksten står det ca 12 skritt og 130 grader sørøst for varden. Og der var hodet!

Er det ikke vakkert? Det flotte med disse hodene er hvordan de blender inn. Hvis ikke du leter tror jeg ikke du vil se de. Så var det det med leksa da. Når jeg kom hjem så ser jeg på bildet på insta og ser at dette hodet likner ikke engang!! Dette burde jeg visst! Hodet jeg fant her er mitt hode nr 93, og jeg burde lært nå at de sjeldent er alene. Det finnes et til der oppe. Det er langt å gå, men jeg må tilbake en annen gang.

Utsikten fra toppen var enorm, i alle retninger. Du ser langt innover setesdalsheiene og ved klart vær helt til Gaustadtoppen.

Tilbaketuren gikk litt raskere, men det går opp og ned, rundt og igjennom. Nå brydde vi oss ikke lenger om å prøve å holde skoene tørre, vi vasset uti og fikk skylt bort myr og søle der vi kunne. Her er nok av plasser å fylle vannflaska, ta et bad eller bare skylle beina. Vi verken så eller hørte noen på hele turen denne dagen.

Jeg kan ikke huske å noen gang ha sett så mye tyttebær som på denne turen, og de var store!

Turen vår ble totalt 16 km og 625 høydemeter, vi brukte 5 timer og 30 minutter i greit tempo. Turen ligger på ut og er merket som krevende med en gangtid på 6 timer. Der står den på 11,6 km, dette er litt misvisende da den ikke starter tellinga før stien starter i enden av grusveien. Grusveien må gås til endes før du er på stien, så de ekstra km må legges til. Tur-retur samme vei. God tur.

Og går du turen og finner begge hodene før meg, så tips meg gjerne :)

Her er bilde av hodet jeg ikke fant, så er du tipset. God jakt.

Til Stol 1034 moh, Vettenes rike.

Når jeg nå ligger hjemme med Corona og ikke kan gå tur, så kan jeg likevel dele noen av sommerens favoritter. En av dem var definitivt turen til Stol i Valle. Jeg har flere ganger gått turen over Homfjellet til Laugardalen og ned til Homme etter at den ble merket høsten 2017. Turen er fantastisk flott og gir en nydelig utsikt over Setesdalen. Du kan se rundturen min her Homfjell med utsikt over hele Setesdalen

Når jeg har gått tidligere så har avstikkeren til Stol blitt hoppet over. Denne gangen var målet Stol, og jeg valgte å hoppe over Einang på turen opp. 

Startstedet er rett fra Rv9. Fra Valle sentrum kjører du videre nordover i retning Hovden. Når du passerer veistasjonen kommer du etter 50 meter til en slak sving hvor det er en avstikker til både høyre og venstre. Kjør til venstre, her er det god plass til å parkere flere biler. Det karakteristiske lille fjellet foran Homfjell heter Einang og er lett å kjenne igjen på formen.

Stien fra parkeringa følger en fin grusvei de første kilometerne, før den går inn i skogen og brattere terreng. Her i kløfta går stien til høyre opp til Einang, til venstre videre til Homfjell. Jeg valgte denne gangen å ta Einang på vei ned igjen siden jeg skulle gå samme vei tilbake.

Fra krysset går stien videre i et varierende og tidvis bratt terreng. Langs hele veien her er det flotte utsiktspunkt og steder å sette seg ned om en ønsker det. Det er bratt ned mange plasser, men stien har god avstand fra kanten, så du velger selv hvor nærme du vil gå. Turen er merket krevende, og det er en fordel å ha gått litt i terreng tidligere. De fleste vil finne den tyngst i pusten opp, og kanskje kjenne knærne mest på turen ned.

Det er bare å nyte utsikten. Her ser jeg rett ned på Einang, som jeg denne gang ville ta på vei ned. Både Einang og Homfjell er tell-tur-turer, her var ikke Stol kommet med sommeren 2022.

Så var jeg oppe på dagens første topp. Det var ganske mange familier på tur her denne dagen, ingen norske, men tyske, nederlandske og ungarske. Alle på vei videre ned mot Laugardalen. Homfjellet er et svært fjell, 950 moh. Setesdal lager en sving her, og går et stykke i retning øst-vest. Homsfjell ligger derfor på tvers av hovedretningen i dalføret.

Her ser jeg rett mot Hommstol, eller Stol som det er merket. Det er en veldig synlig knatt, og det blir fortalt at det i gamledager huset veter. Stien følger eggen på fjellet, og gir deg en super utsikt, så veien til Stol er ikke rett frem her.

Det er flotte skilt og turen er godt merket hele veien

Flere merkinger er små varder med blåmerker på

Her får du virkelig fugleperspektiv på Valle

Flere små tjern på turen, og muligheten til å bade er der. Litt myrete enkelte parti, men da jeg gikk så dominerte de tørre partiene etter vannmangelen som har dominert denne sommeren.

Så kom skiltet til Stol, her har jeg altså tidligere bare gått forbi og videre mot Laugardalen. Så turen opp til Stol blir en avstikker uansett hvor du velger å gå videre. Denne delen av turen er merket sort, dvs ekstra krevende. Har sett flere kommentere dette som helt unødvendig. Jeg er enig i den sorte merkingen. Det betyr ikke at ikke alle kan gå her, men det krever litt mer. Stien er smal og bratt enkelte parti, og har det vært mye nedbør kan det definitivt være glatt og sølete.

På et av de bratteste partiene like etter du starter stigningen er det satt opp bøyler i fjellet, som en liten viaferatta. Jeg så faktisk ikke bøylene først, var så opptatt av hvor jeg skulle trø, for her var det vått og sølete. Ble superhappy da jeg så dem, da gikk alt som en lek.

Så var jeg her da, og for en utsikt!! Her ser du helt til byen og til Gaustadtoppen med, bare du vet i hvilken retning du skal se. Og toppen ligger på 1034 moh.

Jeg brukte nokså nøyaktig to timer opp hit.

På Stol ble bål tent nyttårsaften 2000, og er dermed en av toppene i Norge som kalles 1000 års sted

Veldig glad for de bøylene på vei ned, ellers hadde jeg måttet nedpå med rompa og blitt klissblaut. Regner med du vet, men sier det likevel, rygg ned. Da har du full kontroll. Så noen som prøvde å gå med fjeset "ut", det funker dårlig. Han ble ikke fornærmet da jeg sa han måtte snu seg ;) 

Nista tok jeg på Homfjell på veien tilbake. Her var det lite vind, deilig sol og fantastisk utsikt. Fikk delt litt plaster med en som hadde noen voldsomme gnagsår, tenkte endel på han da han gikk videre mot Laugardalen.

På vei ned så tok jeg veien opp til Einang. Dette var helt bevisst, for turen ned er litt hard for mine knær og da funket det bra med et avbrekk og litt oppover igjen før resten av turen ned. Høydemeter får du nok av på denne turen om du tar Einang før eller etter, eller kanskje tar Einang en annen gang. Du MÅ ikke ta elle tre som jeg gjorde.

Sjekk den utsikten!! Og vil du bare ta Einang så går det fint og, ca 30 min opp fra parkeringen.

Einang er en særprega ås og ligger like ved Rv9. Selve toppen er 625 moh. Åsen stikker frem vest for Homsfjell mellom fjellet og Otra. Det skal være mulig å se en gulldråpe og en sølvdråpe i fjellet som er mye fotografert, men jeg har ikke sett de. Det er også et sagn som sier at den dagen bror og søster gifter seg vil fjellet falle ut og fylle dalen, dette i følge professor Olav Bø.

Skiltene til både Einang og Homsfjell står helt i starten av stien, like ved Rv9.

Turen denne dagen gikk i perfekt turvær, det var sol og 18 grader, akkurat passe vind til å holde mygg og fluer borte når jeg ble svett. Totalt ble turen min tur-retur Stol med en avstikker til Einang på vei ned, 11,4 km med 898 høydemeter. Jeg brukte 4 timer og 22 min i et helt greit turtempo, jeg skulle ikke rekke noe som helst. En fin variant om du ikke ønsker å ta hele rundturen der siste delen er på asfalt. Når du er på Stol er du halvveis, så på lengden spiller det ingen rolle. 

Du kan se hele turen her Tre topper i en; Homfjell, Stol og Einang  God Tur :)