Dresinsykling på Flekkefjordbanen

Denne turen har stått på lista over aktiviteter i flere år, men det har aldri blitt noe av før nå i høst. Og det kunne ikke blitt en bedre tur enn dette, alt var i grunnen perfekt, sol fra skyfri himmel og gøyalt reisefølge.

Vi startet dagen med deilig frokost på Hotell Utsikten i Kvinesdal. Skodda lå tett da vi våknet, men etter frokost letta det, og utsikten både fra hotellet og mot resten av dagen var igrunnen perfekt.

Flekkefjordbanen strekker seg fra Flekkefjord til Sira og er 17 km lang. I 1894 ble det vedtatt å bygge Egersund Flekkefjordbanen. Utbyggingen startet i 1898 og banen ble åpnet i 1904 som en smalsporet jernbane. I 1944 ble banen bygget om til normalspor og knyttet opp til Sørlandsbanen ved Sira stasjon. Samtidig ble strekningen Sirnes til Tronviken nedlagt. Denne strekningen ble senere tatt i bruk som vei og det er her dagens E39 går.

Vår tur var en del av en teambuildingstur med jobben, og som det kan den virkelig anbefales. Dette er den perfekte turen om du ønsker å gjøre noe alternativt til vanlige turer. Vi er nok en gjeng som er svært ulike når det kommer til interesser som krever fysisk aktivitet. Orker du ikke sykle selv, så er det muligheter til å være tredjemann på dresinen og sitte på...…..såfremt noen er villige til å trø turen med litt mer vekt.

Det siste ordinære toget gikk 31.12.1990. Her får du oppleve den gamle Flekkefjordbanen. Du får oppleve hele 17 bekmørke tuneller, flott natur og et meget behagelig fremkomstmiddel. Vi startet med første tunell umiddelbart.

Du blir utstyrt med refleksvest, hjelm og hodelykt. Info om å holde fart og avstand for å unngå ulykker. Turene er satt opp hver 4.time. Det er kun et spor, så dersom du ikke når enden må du allikevel SNU dresinen etter 2 timer. Da kommer nemlig alle imot deg om du sykler videre fremover.

Denne dagen leide gruppa vår omtrent alle syklene. Jernbanestrekningen er håndbygd og blir betegnet som et mesterverk i stein. Fra Flekkefjord stasjon til Bakkekleivi, som er endestasjon, er det 17 km. Det tar ca. 1,5 time å sykle en vei, og totaltiden på turen er vanligvis 3,5 time.

Vi har nådd toppen på turen, og vi kjente godt tråkkinga opp til vanntårnet. Det er grei mulighet til å løfte dresinen av sporet og slippe andre forbi, eller ta en pause, og flere gjorde det her. Noen snudde også her etter to timer.

Nå begynte turen nedover mot endestasjonen, og vi fikk høy fart, spesielt i den lengste tunellen. Innrømmer at det kilte i magen. Jeg satt bak og hadde liten mulighet til å se hvor banen gikk.

Virkelig flott natur på dette jernbanestrekket.

Vi nådde endestasjonen Bakkekleivi etter ca 50 minutter, og fikk da en veldig lang pause her. Det er jo ingen mulighet for å snu før det har gått 2 timer. Det er benker og bord her, men de står i skyggen. Det er egentlig ingen stasjon her, men du kommer til en bom som hindrer videre sykling på banen. Vi hadde med niste og kunne nyte det helt fantastiske høstværet.

Like nedenfor skinnen ligger den flotte Bakke bru. Bakke bru er ei bro som går over Siraelva og er Norges eldste hengebro for biltrafikk. Ingeniør og veimester i Agder, Georg Daniel Barth Johnson konstruerte broa etter en studiereise til England i 1838. Broa ble åpnet i 1884 og var en del av Vestlandske hovedvei mellom hovedstaden og Stavanger frem til 1948.

Både banen og broa her er imponerende byggverk, dette er håndverk som er vanskelig å forstå var mulig på den tiden det ble bygd.

Det har gått to timer og vi er klare for hjemturen. Vi ligger nå sist, og angret på at vi ikke hadde løftet dresinen av og satt den klar så vi kunne startet tidligere. Vi forberedte oss på mye venting på hjemturen.

Det gikk smått hjemover, men da er det bare å nyte naturen desto mer. Vi gruet litt for den lange tunellen oppover og at det skulle bli tungt og kaldt. Løsningen var enkel, vi stoppet før tunellen og satt i sola, så startet vi når vi ikke lenger kunne se eller høre noen foran oss. Var et lurt trekk. Da kunne vi trø på og det ble mye lettere enn vi hadde trodd. Når du får opp farta litt går dresinen lettere.

Det føltes som om turen tilbake var mye lettere, det ble mye bremsing og lite slit.

Da var turen snart slutt. Jeg er klar på at denne skal jeg ta med flere på.

Sykkelen som brukes kalles dresin, og er en sykkel som er spesiallaget for å brukes på jernbaneskinner. De fleste syklene er tandem-dresiner, og det er plass til to syklende og en voksen eller to barn som passasjerer. Dresinene er allsidige, og det kan tas med rullestoler og barneseter. 
Flekkefjordbanens venner arbeider for å bevare banestrekningen og utvikle den til et levende museum under mottoet "Kulturvern gjennom aktiv bruk." I dag har den 17 km lange banen blitt et vernet kulturminne. Åpent fra 1.mai til 30.september, utenom sesong kun forhåndsbestilte grupper. Prisen pr sykkel i lavsesong er 500,- og i høysesong 600,-
God sykkeltur.