På taket av Valle, Nomelandsfjellet fra Honnevje

Søndag forrige uke er så ulik denne som det kan bli. Mens jeg i dag sitter nyopperert hjemme og ønsker meg alle andre steder enn her, så tok jeg forrige søndag turen opp på taket av Valle. De flotte fjellene som omkranser Valle er bare vakre. Når vi passerte Valle da jeg var lita lurte jeg alltid på hvordan det måtte være å skli ned fra toppen..........det lurer jeg ikke på nå lenger, og vil helst slippe å oppleve akkurat det. Men til toppen ville jeg gjerne. Vi gikk fra rasteplassen på Honnevje litt nord for Valle sentrum. God plass til å parkere her, og starten på løypa er like over veien.

Klar for topptur, den siste denne helga. Etter å ha gått Homfjell dagen før var faktisk beina litt sure. Stien går rett over et hoggstfellt før du begynner stigninga i overgangen til fjellet. Her kan du se turen til  Homfjell

Må jo ta seg tid til å snu seg og se! Max høyde på denne turen var 720 m, total stigning var 542 m

Midtveis i stigninga kommer du til en "transvers" der du følger stien på langs av fjellet. Her var det en stor flott heller. Det var helt ok å få gå litt uten stigning, jeg liker bare ikke helt å gå under noe

Veldig god plass under her og den strekker seg noen meter bortover

Puster litt på vei opp her, det er bratt

Ferdig med stigning, herfra er det stort sett lettkuppert skogsterreng

Fingerdalstjønn. Her fikk pulsen min et ekstra gir da jeg klarte å trø på orm. Mistet den av syne og klarte å gjennta det hele da jeg skulle ut på stien igjen.

Vi er kommet til postkassa ved Fingerdalstjønn, tar en pause før vi snur. Går fint an å bade her. Stien fortsetter opp til masta, men denne gangen snudde vi her.

For et land vi bor i og så heldige vi er som kan bruke naturen på denne måten. Hver gang jeg er på tur tenker jeg også på hvor heldig jeg er som har en kropp som kan og vil være med meg på tur, det er ikke en selvfølge.

Det var bratt til tider, men allikvell ikke glatt på fjellet. Overraskende godt feste på vei ned selv på bart fjell. For å spare knær kan det være lurt å trø litt utenfor sti der det er mykere.

På taket av Valle, sjekk den utsikten!

Bare å innrømme det, men det var ingen andre der :) Stort behov for å lufte. Fluene var hissige og angrep overalt :)

Her dekket vi bordet etter turen. Kan det bli bedre??? Ikke for meg.

Litt slitne bein fikk avkjølt seg på Honnevje etter ei flott turhelg i fjella rundt Valle

Løypa er gradert som krevende, rød. Ser det er litt ulike lengder om du søker turen opp, også litt forskjellig når det gjelder tidsbruk. Vi tok turen opp til postkassa på Fingerdalstjønn og ned, dette ble målt til 4,5 km totalt tur/retur. Vi brukte i underkant av to timer med litt småpauser. God tur, her lover jeg GOD utsikt. Jeg fortsetter dagen med å synes litt synd på meg selv og drømmer om neste turmulighet.

Homfjell, med utsikt over hele Setesdalen

Turen til Homfjell i Setesdalen ble merket løype høsten 2017. Det er gjort et betydelig arbeid med merking og god trase' i terrenget. Turen er gradert til krevende og har fått vanskelighetsgrad rød på ut.no. Jeg regner meg selv som godt over middels turvant og synes merkingen er riktig med tanke på stigning og krav til form, men stien er fin å gå og heller ikke umulig selv for en som ikke liker høyder.

Startstedet er rett fra RV9. Fra Valle sentrum kjører du videre nordover i retning Hovden. Når du passerer veistasjonen kommer du etter 50 meter til en slak sving hvor det går en vei til høyre og venstre. Her kan du parkere på venstre side av veien. Det karrakteristiske lille fjellet foran Homfjell heter Einang, det er lett å kjenne igjen på formen, og vi tok det med oss på veien opp som en grei oppvarming.

Einang er 625 moh og stikker frem vest for Homsfjellet mellom fjellet og Otra. Veien opp er den samme som til Homsfjellet til du kommer til stikrysset. Godt merket med blå merker på trær og fjell.

Det går oppover etter den første km som går på fin skogsvei. Fra skiltet opp til Einang går det nesten rett opp i skogsterreng. Det kan være lønnsomt å gå utenfor stien ned igjen, litt mindre hardt for knær.

Flott utsikt fra toppen av Einang. Opp hit brukte vi i underkant av 30 min. Det sies at det skal være mulig å se en sølvdråpe og en gulldråpe i fjellet her, og fjellet er ofte å finne igjen i malerier fra Setesdalen. Et sagn vil ha det til at om bror og søster gifter seg, så skal fjellet falle ut og fylle hele dalen. Det samme skal skje om et brudefølge med tre søstre, alle bruder, rir forbi. Vi gikk samme veien ned igjen til stikrysset i godt håp om at fjellet forble der det var.

Revna mellom Homfjell og Einang. Det blir sagt at i eldre tider var sprekken bak fjellet slik at du akkurat kunne få et flatbrød i mellom. I nyere tider er den blitt så brei at du kan kjøre med hest og slede mellom fjellene. Det er usikkert hvor mye hold det er i dette utsagnet. Ura ned var i alle fall bratt.

Vi fortsatte turen oppover til toppen av Homfjellet, eller Homfjødd som det står på kartet. Godt merket. Bratt flere steder, men stien går i grei avstand til kanten.

Da var vi på toppen, 950 moh og med en fantastisk 360 graders utsikt. Homsfjell er et stort fjell, og det ligger ca 3 km nord for Valle sentrum. Setesdalen lager en sving her og går i retning øst/vest. Homsfjell ligger derfor på tvers av hovedretningen i dalen.

Det kan nesten ikke bli flottere, for et land vi bor i!

Vi så endel av disse flotte dyrene på turen der de pilte rundt i ei utrolig fart. Lemen, også kalt lomhund, er en gnager i hamsterfamilien og mest vanlig i fjellstrøk. Blant folk flest er lemen mest kjent som en evig hardhaus og skikkelig hissigpropp.

På vei ned kan du velge å gå samme rute eller du kan følge blå merker videre mot Laugardalen som vi gjorde. Turen følger fjellplatået bort til Laugardalen og ned til Homme.

På toppen av Homsfjellet ligger Stol og er 1034 moh. Det var 1000 års stedet med båltenning nyttårsaften 2000. Herfra ser du til Gausdalstoppen og til Kristiansand på godværsdager sier lokalkjente. I følge sagna skal det her ha vært veter i gamle dager.

Dette får bli neste gang, denne gangen gikk vi forbi.

Lenge siden jeg har sett så mye og så store tyttebær!!

Flott terreng å gå i.

Bratt ned til Laugardalen, og et godt stykke her går stien direkte under fjellet med varsel om steinras. Her følger du anleggsvei et stykke, den er ikke merket men du finner merking igjen når du har gått på veien et stykke. Fin mulighet for bading her.

På vei ned til bygda Homme går det brattere igjen, men god sti å gå med flotte fossefall langs ruta. Det bråker endel fra fossen og det var faktisk nydelig når vi kom bort fra støyen igjen.

Vel ned i Homme kommer du ut på den gamle riksveien

Da var det bare å følge veien tilbake til bilen, ca 3 km, de siste 300 metrene på Rv9. Det er ikke mye veikant siste stykket og hastigheten og trafikken var stor, så det er grunn til å være forsiktig. Om dere er flere biler i følget er det å anbefale å sette en bil på Homme og kjøre veien tilbake, men det går fint uten også.

Vi er tilbake til utgangspunktet etter en flott dag i Setesdals østhei

Vår tur ble totalt 12 km og vi brukte ganske nøyaktig 4 timer gangtid. Totalt brukte vi 5 timer på turen, for denne turen i dette været må man også nyte. Utsikten er fantastisk store deler av turen, ikke bare på toppen. Vi gikk i joggesko, men det er myrpartier enkelte plasser, så om det ikke hadde vært for den tørre sommeren så hadde nok fjellsko vært å anbefale. God tur.

Langs Skomeånis bredder

Setesdalen er bare full av flotte turmuligheter. En tur langs Skomeåni er en av dem. Dette er vel plassen jeg bare har kjørt forbi, aldri visst noe om, og som jeg gjerne går tilbake til. Det er søkt konsesjon om minikraftverk her, nettopp med begrunnelse i at Skomeåni ligger i et dypt juv hvor det er vanskelig fremkommelighet og at det ikke finnes fisk av interesse for sportsfiskere. Topografien gjør også at området pr i dag er lite brukt til tur og jakt. Søker mener derfor at bygging av minikraftverk her ikke vil ha noen stor betydning for natur, miljø eller omgivelser.

Vi startet turen rett fra Rv9. Rett etter skiltet Skomedal kommer en grusvei med bom på venstre side. Vi parkerte ved bommen og gikk grusveien ca 1,5 km oppover. Veien er forholdsvis bratt. Da vi kom til et hogstfelt på toppen tok vi stien ned til elveleiet.

Det var nok vann til at turen nedover gir en fin opplevelse og mulighet for bading, samtidig lite nok vann til at det er mulighet til å følge elveleiet et godt stykke

Masse flotte jettegryter av ulike størrelser

Noen steder er bratte og med mer fall. Tenker at det er villt her når vannstanden er høyere

Dypt nok til at mulighetene for å hoppe er der

Er nok en tur mer for voksne enn for små barn med tanke på terrenget. Naturmessig er det fantastisk flott

Regner med denne steinen får adskillig mer trykk når vannstanden er større

Her har vannet jobbet godt, en perfekt kosestol i sola denne dagen

En plass hvor disse tydeligvis trivdes, sto mange på fjellene nedover elveleiet

Trivdes godt han her også, selv om han måtte bæres litt når vi krysset elva litt frem og tilbake

Ut på tur, aldri sur. Området bør benyttes av flere. Søknaden om minikraftverk har jeg ingen forutsetninger til å mene noe om så det er sagt.

Nok en fin tur i vakre Setesdalen. Og nå vet du om stedet også. God tur.