Til Skifjell en sommerkveld

Løypene til Skifjell har mange utgangspunkter nord og vest for Lillesand sentrum. Jeg startet turen fra Holta Idrettsplass. Her er det grei parkering og skilting til flere turmål. Turen til Skifjell herfra er ca. 3 km en vei. Flotte stier, lett kupert, total stigning på min tur ble 147 meter. Jeg har hatt to turer til turmål fra andre siden av gata siste tiden, de kan du se her Olashei og Sovehei
Det er lettgåtte turer alle sammen, men du kan få god pulsstigning om du setter opp tempoet i bakkene. Felles for turene her er flotte løyper og mye tilrettelegging med broer og gangstier.

Godt skiltet

Flotte kart overalt i områdene

Du kan gå tørrskodd over myrområdene her

Ikke noen varde på toppen her, men flott "skilt" på et bjørketre

Det er 24.juni og de er modne i området her

Turen til Skifjell går for det meste i skog, ikke så åpent terreng som de to andre turene over. Det var endel fluer, mygg og knott da vi tok en kveldstur, og litt mer trykket i varmen når skogen er såpass tett på. Vi brukte 70 min tur/retur samme vei. Det er litt kortere om du følger løypa helt rundt og ikke tar samme vei tilbake.

Et lite tips om du eg glad i trappetrening: Når du kommer opp den første grusbakken og ser stien inn til høyre, så gå videre rett frem på grusveien. Du kommer da til en nedforbakke. Her er det laget flotte treningstrapper hele veien i bakken. Garantert pulsstigning og kondis test :) God tur!
 

Små hytter, kystfort og deilig middag i Kirkehamn

Jeg er nok en som reiser mye i manges øyne, men jeg trenger ikke å reise så langt for å få de store opplevelsene. Turen til Hidra i går ga meg fine opplevelser fra jeg kom til jeg dro derfra. Turen min til tettstedet Rasvåg og toppturen til Kalven kan du se her.
Etter 4 timers topptur med hodejakt kjørte vi videre til Kirkehamn. Mer passende navn på stedet som åpenbarte seg da vi kom på bakketoppen, kan vel ikke finnes. Den store hvite kirka ved fiskemottaket, og de små hvite husene var bare vakkert. Vi var sultne etter turen og lette oss frem til Kongshamn Bryggerestaurant. Kan ikke få skrytt nok av mat, service og hyggelig prat.

Kirkehavn, også skrevet Kirkehamn, er en uthavn og ansees som hovedsted på øya Hidra i Flekkefjord kommune i Vest-Agder. Stedet ligger i et innelukket havneområde vest på Hidra. Hidra kirke, en åttekantet og korsformet kirke fra 1854, er godt synlig i innseilingen fra havet. Bygningsmiljøet som ligger langs sjøen er stort sett godt ivaretatt. Sett under ett inneholder hele Kirkhavn godt bevarte kulturminner i form av bebyggelse, steingjerder, forstøtningsmurer og rydningsrøyser. Stedet har lang historie med fiske og sjøfart. Bosettingsfunn fra steinalder er påvist i torvlag ute i havnebassenget. Kirkehavn er klassifisert som et spesielt verneverdig område i Vest-Agder.

Når du kommer på bakketoppen over Kirkehamn er det lett å forstå hvor navnet kommer fra.

På en smal vei ytterst mot småbåthavna ligger bryggerestauranten. Åpen hele året, og med en personlig service du skal lete lenge etter. Lokal kortreist mat som varierer med tilgangen på råvarer, ikke mange rettene på menyen, men det trenger de heller ikke, her er det kvalitet.

Fiskesuppa etter fire timers topptur, smakte helt fantastisk! Vi kommer tilbake til middag en dag senere i sommer.

Brød er ikke bare brød, og smør ikke bare smør. Du skjønner hva jeg mener når du prøver det.

Vi spiste oss mette, fikk svar på alt vi lurte på om stedet, og ble tipset om turen videre. Jeg lurer på hvordan dette stedet ser ut i fellesferien? Det kan da ikke annet enn være stufullt? Øya har i underkant av 600 innbyggere nå, men vi så mye bygging og ble fortalt at flere unge velger å bosette seg her. Det forstår jeg!! Det ble sagt ja til tunnel i 2006, men er fortsatt et tema og ingenting er vedtatt. Med mine minner om hva Flekkerøy utenfor Kristiansand var da min mor vokste opp der, så håper jeg Hidra ikke blir noe som helst i nærheten. Å ta vare på øya som den er blir nok ikke lett.
Etter mat takket vi for oss og tok fatt på siste tur denne dagen. Vi lot bilen stå nede i Kirkehamn og gikk opp bakken igjen og til høyre mot Hågåsen. Her er det grusvei hele veien opp, og turen totalt ble 4 km.

Du finner skiltet ved veien, ingen parkeringsplass her oppe, er 1 km fra skiltet og opp, grusvei hele veien, bratt første stykket.

En fantastisk utsikt fra toppen og ned mot Kirkehamn. Fortet ble bygd 1941-43 og det var stor aktivitet her under 2.verdenskrig. Omkring 100 soldater var stasjoner her.

Hitterøy kystfort, haupmannsbrakka. Dette var bolig og kontor for kommandanten, haupmannen, på fortet. Han kunne i alle fall ikke klage på utsikten, fortet ligger 221 moh! Det eldste kjente navnet på øya er Hítr, og navnet ble senere til Hitterø. I 1920 ble kommunenavnet endret fra Hitterø til Hidra. 1. januar 1965 ble Hidra, som da hadde 1277 innbyggere, sammen med Gyland, Nes, samt det meste av Bakke kommune, slått sammen til nye Flekkefjord kommune.

Det er kun murene igjen av alle de 16 forlegningsbrakkene og 32 andre bygningene som en gang var fortet her oppe. Da krigen var slutt ble alt tremateriale revet. Mye ble brukt til bygging av hus i Kirkehamn, men det meste ble fraktet med båt til Kristiansand.

Det er flott tilrettelagt med bilder og tekst om historien her oppe på Hågåsen. Og du kan faktisk også overnatte her om du vil. På toppen her ligger nemlig Solveig Egelands kunstinstallasjon "Små hytter".

Små hytter er et kunstprosjekt som ble satt opp på Hågåsen på Hidra i 2013. Installasjonen består av to hytter, den rosa "Nyperosa" og den blå "Havsula".

I Nyperosa er det en dobbeltseng med puter og dyner, men du må selv ta med dynetrekk/laken eller lakenpose/sovepose når du skal overnatte. Nyperosa leies ut av Hidra Skole. Hyttene har ikke innlagt vann eller strøm, men det er et toalett like i nærheten.

Den blå hytta kan benyttes av alle som er på tur på Hågåsen. Her kan du søke ly for vind og vær og nyte medbrakt mat og drikke. Fra hyttene har du utsikt over Kirkehamn, skjærgården og Nordsjøen. På kveld- og nattestid kan du se fyrlyset fra Eigerøy Fyr utenfor Egersund.

Utsikten og naturen her må bare opplves. Å få oppleve den i stillhet og alene tenker jeg var noe av hensikten med hyttene.

Kunstinstallasjonen “Små Hytter” er et prosjekt skapt av Solveig Egeland og tegnet av arkitekt Arne Åmland. Solveig Egelands visjon er å bringe mennesker og natur sammen; "Målet med installasjonen er å få folk til å lytte. Til vinden og stillheten. Til å se fuglelivet på nært hold. Til å kjenne regndråpene tromme på taket. Til å forstå hvorfor vi trenger å verne om natur og miljø. Gjennom bruk skal mennesker oppleve nærhet til naturen og dermed begynne å reflektere.” Slik framstilles kunstprosjektet som Hidra skole overtok i 2012.

To små hytter, malt i kontrastfylte farger, utplassert i et mektig landskap med utsikt over skjærgård og åpent hav, omgitt av et spennende og historisk kulturlandskap. Stedet er en av kommunens mest besøkte turmål, og hyttene er i seg selv besøkt av flere tusen mennesker. Likevel var vi så heldige å oppleve det folketomt, helt for oss selv.

Havsula og Nyperosa

En siste kikk på utsikten før vi dro tilbake til bilen og kjørte hjemmover

St Hans på Hidra var flott. Det var lite turister enda og igrunnen ikke mye folk i hyttene heller. Vi traff få mennesker på fjellet, og trafikken på de smale veiene gikk greit. Vi merket godt at det nettopp kom en ferje inn da vi kjørte fra Rasvåg til Kirkehamn, da måtte møteplassene benyttes ofte. Dette er en øy det er verdt å besøke om du liker natur. Er det shopping som står høyt på lista er det ingen vits å ta ferja over, og slik håper jeg det fortsetter. Et tips, sett nå dagen derpå, kle deg og sjekk for flott når du kommer i hus. Jeg startet dagen med å fjerne fire stk, selv etter kontroll i går kveld. God tur.

Tur til Hidra og hodejakt på Rasvåg

I dag har jeg hatt en drømmeturdag. Opp tidlig, kjørte til Flekkefjord og videre til Abelnes og ferga til Hidra. Jeg har igrunnen hatt lyst til å besøke denne øya siden slutten av 90-tallet. Grunnen var at jeg ble godt kjent med kunstneren fra Hidra på denne tiden, en mann/dame det ikke går ann å glemme. I dag var det like mye en kunstner fra Flekkefjord som lokket, jeg ville nemlig kombinere turen med hodejakt. Jeg har skrevet om min hodejakt og hodene til Christian Sunde i flere innlegg tidligere, og jeg visste det fantes i alle fall to hoder på øya Hidra.

Vi tok ferja på morgenen i et flott St Hans vær. Du betaler ingenting på ferja ut, men betalte 212 kr på tilbakeveien, bil og to voksne, ferjeturen tar 7 min.

Fantastisk natur her ute. Har du lyst på topptur tror jeg du kan bli en stund om du vil ta alle!

Vi kjørte til Rasvåg der vi ville ta turen til toppen Kalven

Smale veier, møteplasser og idyll

Turen vi skulle gå starter fra museet på Rasvåg, Fedrenes minne, og skulle være 3,2 km lang. Det er grei parkering på oppsiden av museet, og stien er merket fra parkeringen.......i alle fall merket, men ikke godt skiltet! Vår tur ble 18 km lang, da vi svingte av i et stikryss......som også var merket. Du kan nemlig gå rundt! Så beste råd, følg stien rett frem og ikke ta opp til venstre der løypa deler seg etter ca 2 km. Vi fikk en flott tur i et aldeles nydelig vakkert terreng, men vi var egentlig på hodejakt og fulgte en beskrivelse for å finne hodene......du skal få den her:

Vi fulgte stien sørover som beskrevet, du kommer etterhvert til to små steinhytter, og her begynner stigningen. På toppen av stigningen vil du komme til et stiskille der vi ikke så at du kunne ta både rett frem og opp til venstre. Merkingen opp til venstre er lettest å se, så den tok vi. Det var feil, du skal rett frem og ned et lite skar. Det er merket med røde og blå merker begge veier, og flere plasser i dag var det vanskelig å finne neste merking.

Vi fikk endel km ekstra, men vi fikk også en fabelaktig utsikt, hadde følge av masse sau og fikk nyte synet av en stor ørn. Vi fant også en død sau, trolig en halvannen åring. Kan ikke ha ligget lenge, men kråkene og ørnen hadde startet etegilde.

Etterhvert forsto vi at noe ikke var riktig, fant frem kartet........merkelig at vi ventet så lenge, og så at vi virkelig var endel km på feil spor. Vi valgte å snu og gå tilbake da vi fort så hvor vi hadde gått feil. Vi kunne kanskje ha gått rundt, men vi fulgte jo egentlig en beskrivelse for å finne disse hodene.

Det første hodet skulle befinne seg i et skar, 100 meter før en stor rullestein som stengte skaret, som bolten på Kjerag. Her skulle det være et utsiktssted på venstre side. Hodet skulle være litt opp i høyden, ca 50 meter opp fra stien. Det skulle være ca 2 meter opp på veggen i en hukk bak noen einerbusker på den sørvendte fjellveggen. (Dette er beskrivelsen som Christian Sunde selv har lagt ut på sin instagramprofil) GPS skal være 32V 0359300E 6453756N

Vel, han her gikk rett på stedet, uten GPS, kun med beskrivelsen. Litt kult da :) Spesielt etter at vi nå hadde gått tre ganger så langt som vi hadde trengt.

Og her er bolten, du er liksom ikke i tvil når du kommer til den. Etter bolten, som du går under, er det nok en stein som sperrer, her må du krype under, kan bli trangt om du er stor! Beskrivelsen videre var at vi skulle ta stien til høyre rett etter vi hadde kommet igjennom, og så klatre opp til det bratteste punktet på Kalven.

Det er ikke noen ordentlig sti her, i alle fall ikke menneskelagd. Er flere stier etter sauene, men det er liksom litt kryp og klatring over og under om du følger de. Vi valgte å sikte på toppen og bare komme oss opp. På toppen skulle det være et hode ytterst i en liten revne helt øverst i hjørnet på en bratt og loddrett hukk. Christian skriver at han selv måtte ligge på magen for å ikke skli utfor da han festet hodet. Hodet kikker utover havet. GPS 32V 0359438 E 6453653N, høyden skal være 173,2 moh. Dette hodet fant jeg etter å ha ment at dette absolutt ikke kunne være på riktig sted. Og jeg ble dritstolt over å finne det :)

Rotet litt med å komme oss ned igjen og finne åpningen ut

Men merkingen var letter å se når vi nå gikk tilbake, etpar plasser hadde vi jo vært mer enn en gang i dag :)

Vi har hatt tilskuere og følgere i hele dag, uredde og nyskjerrige

Han her vurderte vi en stund på om vi skulle passere, han sto nemlig helt på stien og flyttet seg ikke. Var noe skummelt over de hornene, har på følelsen at dette var sjefen.

Vel, dette var en av turene våre på Hidra. Den ble lenger enn planlagt og vi brukte 4 timer på de 18 km. Men ingen klager fra oss, det var verdt hvert et steg. Og hodene ble funnet, så da er jeg fornøyd. De var like vakre som de jeg har funnet før, og jeg er ikke mindre glad i konseptet nå. Hodene får meg til plasser jeg ikke har vært før, og nå vil jeg ha deg til å finne dem også. God tur.

Sovehei, helt på vidda i Lillesand

Sovehei kan med rette kalles vidda i Lillesand. Her er terrenget åpent og innbydende. Du kan se til Homborsund fyr østover, og du har flott utsikt over Lillesand by og havet. Jeg startet denne turen fra Prestholt barnehage ved Møglestu, og tok likegodt turen til Vardehei på vei tilbake. Disse toppene ligger i Olashei naturreservat, og kan starte fra samme sted. Du kan se Olashei turen her

Godt skiltet og merket hele turen. Skiltet til Sovehei står litt "med ryggen til" på venstre side av stien i et stikryss når du kommer fra den siden jeg gjorde.

Mange flotte tilrettelegginger på stiene i dette området. Åpent fint terreng, mye fuglelyder, lite eller mindre mygg og knott når det er så åpent.

Gikk i sterkt motlys igår når sola var på vei ned.

Det siste stykket oppover er som å gå på vidda. Flotte fjellpartier, nesten som svaberg

Varden er ikke like flott som på Olashei, men utsikten fra varden kan man ikke klage på

Flott utsikt over Lillesand

Flotte kart på alle toppene i området

Med sola på vei ned over "vidda" på toppen, fikk meg nesten til å føle jeg var på savannen

Aner ikke hva den heter, men var i store grupper utpå myrene, vakker i sola

Vi tok med oss Vardehei på vei ned. Går du ned fra Sovehei på samme plass som du går opp så går veien til Vardehei rett opp til høyre i stikrysset. Bare en kort avstikker til toppen.

Også her er det kart på toppen, og nye navn dukket opp

Ikke like flott varde som jeg hadde trodd i og med navnet, men utsikten mot byen og Homborsund fyr er fin.

Vi brukte 1 time og 20 min på turen i går, den ble totalt 6,9 km. Total stigning på turen ble 250 meter, småkuppert terreng. Turen til Sovehei vil definitivt bli tatt igjen, flott terreng å gå/jogge i. Vardehei tenker jeg bare vi sier vi har vært på og lar det bli med det. God tur.