Rampen Via Ferrata i Bodø

Dette ble nok høstens villeste eventyr for min del. Dette er både aktiviteten og turen med høyest adrenalin jag dette året. Det er ikke min første via ferrata, men har på følelsen det kan bli den siste. (sier aldri aldri) Rampen via ferrata er verdens nordligste, og her møter spektakulær natur adrenalin fylt eventyr.

Klart vi smiler, vi har jo ikke sett starten enda

Her begynner jeg å skjønne alvoret, jeg skal faktisk over vann i starten, kanskje det elementet jeg er mest redd for.....men jeg stoler på guiden vår Andreas og velger å gå først.

Sikringer er sjekket og selen strammet, da var det bare å gå

Dette likte jeg dårlig, akkurat 10 cm for kort så jeg sleit med å holde meg i vaieren

Klar for å starte på veggen

Trygt å ha noen gode motivatorer like bak

Første lille pause etter passering av vannet og opp første etappe, smiler fremdeles men er mer usikker nå

Da var vi igang igjen, veldig glad jeg gikk først

To tak lenger opp mistet jeg grepet........det er som når sikkerhetsselen stopper deg i en bråstopp, bare her er selen i lysk og lår. Det gikk helt fint, men pulsen ble høy og rompe og lår helt blå to døgn senere

Det er to hovedruter i Bodø, og vi gikk Vikingveggen. Turen byr på enestående utsikt og morsom klatring med særegne utfordringer. Vi var så heldige å få Niser som svømte under oss, en opplevelse jeg ikke ser hjemme i sør.

Vi nærmet oss toppen, og det var en god følelse. Siste strekket var som å klatre i dusjen, vannet fosset ned fra fjellet. Våt til skinnet, men hadde ikke merket det før toppen var nådd.

En superfornøyd gjeng. TUSEN takk til vår guide Andreas, for å gi motivasjon når jeg egentlig ikke turte mer, for den ekstra sikringslina etter fallet og for å være min helt den dagen.

Høstens adrenalintur 

Via ferrata går ut på at et fjell utstyres med faste sirkringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og broer. Dette benyttes så for å klatre fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte, uten at man behøver å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Normalt god form og motorikk er som regel nok for å gå en via ferrata. Anbefaler å sjekke det ut, men kanskje med en lettere rute enn denne i første omgang. 

God tur.

 

Vakre Vidsyn i Vinje

Har du hørt om Vidsyn?  Den flotte skulpturen på toppen av Vierlinuten i Rauland i Telemark. Skulpturen, som er ei maske, er lett synlig fra veien der den troner på toppen. Den er laget av kunstneren Hilde Mæhlum og ment å være til glede og forundring for fastboende og farende folk.

Turen starter ved Vierli kafeteria, greit å parkere og greit med en kaffekopp eller noe kaldt å drikke i etterkant. Fra kafeteriaen tar du undergangen under veien, og derfra er det skiltet og merket til toppen på 1100 moh. Løypa er delvis opparbeidet med grus og går over i tørr sti. Det er noen myrområder underveis, her ligger det klopper.

Den polerte framsida av skulpturen er omvendt, nesen går innover. Fra vårt første leveår har hjernen vår lært seg at nesen på folk går utover og at øynene ligger innenfor. Men går du et stykke unna, slapper av og myser litt, så tar hjernen over og retter opp det som er galt. Nesa kommer utover og hjernen din har laget den fornuftige versjonen av skulpturen - inni deg.
Og kanskje enda rarere; går du sakte forbi og ser på skulpturen hele veien, så følger den deg med øynene. Står du øst for skulpturen ser den østover, står du vestafor ser han vestover.
Den heter derfor Vidsyn med rette!

Lov å leke seg litt med kamera, tror gubben så dobbelt

Det var en helt superfin tur i et utrolig flott landskap

Aldri feil å dra på tur med han her, og de spontane er ofte de beste

Du kan se den korte fine turen HER. Vi brukte god tid i denne fantastiske naturen, 45 min på 2,3 km og 240 høydemeter. Er du i området eller har lyst på en flott dagstur så anbefaler jeg Vidsyn.

Rofjeddet i hjerte av Åseral på hodejakt

Nå ligger det mange turer på vent på turbloggen min, det har bare ikke vært tid til å sette seg ned. Jeg fikk et spørsmål i går om jeg ikke gikk på tur mer, men det gjør jeg, innimellom all jobbing og andre aktiviteter. 

Rofjellet, eller Rofjeddet, ligger på 688 moh i hjertet av Åseral. Her blir to daler til en dal, og elvene fra dalene renner til slutt ut i Mandal. Her er utsikten utrolig fin mot Kyrkjebygda og Øre sørover, og Vestredalen og Austredalen mot nord.

Turen starter fra skolen og idrettsplassen i Åseral. Gå langs fotballbanen mot heia og stien begynner i enden ved lagerbygget. Du kan følge merkinga til dagsturhytta og følge Eventyrskogen oppover. Det er bratt enkelte steder, men ikke verre enn at alle kan gå (nesten). Når du nærmer deg toppen der løypa deler seg tar du til høyre mot Rofjeddet, det er skiltet. Tar du til venstre kommer du til dagsturhytta i Åseral, orker du tar du begge turene.

Utsikten når du kommer deg oppover i lia er flott, det er lett å forstå hvorfor de kaller det hjerte av Åseral. Det er spesielt etter stikrysset mot Rofjedd at de værste stigningene er, her pustet jeg godt oppover. Vi hadde nesten stillestående luft da vi gikk, skulle gjerne hatt litt vind i håret opp her.

Vi hadde et mål med denne turen, og det var å finne hodene som Christian Sunde har gjemt her oppe. I sommer har turene mine i Åseral vært hodejaktturer etter at Christian har gjemt hoder på mange av toppene i Åseral. Her oppe skulle det være tre hoder gjemt, der alle så mot hver sin dal. Her er et av de med utsikt over dalen vist i første bilde.

De som leser bloggen min har sett flere av disse hodene. De varierer i størrelse, men flere av de vi har funnet i sommer er mindre enn min lillefingernegl, så du må lete litt. Vi er nok noen hodejegere som tipser hverandre, og på den måten har jeg fått mange nye "turvenner". Hodene her oppe er store, dvs som en 20 kroning, så de er greie for "nybegynnere".

Her er utsikten til hode nr to jeg fant på toppen

Og her er hodet. Tipsene finner du på Christian Sundes instagram side.

Utsikten til hode nr tre, altså den siste dalen sett fra toppen.

Da var alle tre hodene funnet. Vi brukte litt tid på toppen da vi lette etter hodene, men det er liksom litt av sjarmen. Disse hodene har fått meg på mange topper og på mange for meg ukjente flotte turer. Denne toppen er så verdt turen om du er som meg, liker å streve litt opp for å få superfine utsikter.

Utsikten fra varden på toppen. Går du tell tur så var postkassa og innsjekk et godt stykke nedenfor selve toppen. Fra postkassa og opp var det snaufjell og flott å gå, Vi traff kun en mann på hele turen, og han pleide ta turen nesten daglig og var ikke vant til å treffe noen sa han. Det skjønner jeg ikke, for denne turen var så fin at mange burde gå den.

Hvis du har ork, tid og lyst så tar du turen opp til Tippin som er Åserals dagsturhytte når du kommer ned i stikrysset igjen. Fra stikrysset bruker du maks ti minutter opp. Du kan se den turen her Tippin, dagsturhytta i Åseral Hytta ligger på Bronåsen, her en fantastisk fin utsikt, og et vakkert hode som ser utover den flotte utsikten.

Vi gikk kun til Rofjellet denne dagen da vi hadde besøkt Bronåsen noen dager før.
Du kan se hele turen HER. Den ble totalt 5,7 km med leitingen på toppen, vi brukte 2,5 timer i rolig gange og det ble 480 høydemeter. Det er også en tell tur med 30 poeng. God tur.

Midtstrandnuten, Evje og Hornnes høyeste topp

Da er siste klipp klippet inn i Otras 10 toppers 2024. Jeg prøvde meg på denne toppen i slutten av april, men kom da ikke lenger enn til bomveien og der var det bom stopp pga store mengder med snø. Etter en samtale med sauebonden på toppen så ble vi sterkt rådet til å snu og vente en mnd eller to......det var et godt råd! Toppen heter Midtstrandnuten og ligger 790 moh.

Prøver meg på en veibeskrivelse. Vi kjørte fra Evje og fv 3788 opp Dåsvannsdalen, følg skilt til Lognvatn fv 4036, videre til Espelid. Fra Evje er det ca 37 km hit. Ved den øverste gården starter den 6 km lange Kolandveien. Det er en bomvei og prisen er 100,-. Du kan vipse eller betale kontant i konvolutt. Her hadde jeg vært skeptisk til å kjøre med lav bil eller bobil. Veien er smal uten noe særlig mulighet til å møte andre biler eller å snu! Da er du advart, du kan få god trening i rygging. Veien er ellers godt vedlikeholdt.

Turen starter fra Koland og Gyvatn. Du følger bare veien til endes. Det sto 4-5 biler her da vi kom, men vi traff ingen på vår tur denne søndagen i slutten av juni. Noe vi derimot traff mye av var ryper og små nøster løpende i terrenget.

Flott nede ved Gyvatn. Det sto at et alternativ var å følge stien rundt Gyvatn og gå rett opp mot toppen når du var klar til det. Vel vi fant ingen sti, og her var ikke dekning til at vi fikk opp kartet på tlf. Jeg har sett at vannet av og til er tappet ned og at det da er greit å gå langs vannet, nå var det høy vannstand så vi valgte å følge merket løype.

Merkinga startet like bak skiltet med start 10 toppers. Var merket med gule og svarte merkebånd. Løypa var generelt godt merket, men disse fargene var ikke lette å se alle plasser, og noen er veldig lave i terrenget. Et tips er å følge godt med om ikke du er kjent.

Å krysse bekken/elva går helt fint

På myrene opp igjennom var det mye ville orkideer som denne vakre Skogmarihand

Det er ikke mange plassene du ser sti, og du går mye i tildels høy lyng og kratt, og også endel myr. Gode sko og kanskje lang bukse kan være et tips? Jeg gikk i shorts og så igjen ut som om jeg hadde  vært i kamp med villkatter. Men så vakkert land vi bor i, og så heldige vi er som kan bruke naturen.

Vi nådde toppen etter 1 time og 50 min gange. Lett overskyet og god temperatur. Her er det utsikt i alle retninger. Litt bratt siste stykket, og vi fant ingen merker mot toppen på slutten. Da bare siktet vi og kom opp fra hver vår side.

Siste klippet på 10 toppers 2024

Denne toppen er også en tell tur topp og den gir deg 30 poeng. Jeg mener denne turen ikke er for alle. Er du ikke vandt til å gå i ulendt terreng uten sti, så er det lett å trø feil her. I lynga var det vondt å se om du trør i "nedforbakke" eller ikke og myra kan være tung. Det betyr ikke at ikke de fleste kan gå, men vær forberedt på at turen krever litt.

Det er noen dager nista smaker bedre enn andre, dette var en sånn dag.

Det var noen små varder på toppen, og da vi gikk ned igjen så så det ut som om noen har lagt steiner for å merke litt

Så var det disse sauene da. Det lå MYE sau i veien både da vi kjørte inn og ut. Det spesielle var at de absolutt ikke flyttet seg, snarere tvert imot. Når bilen nærmet seg trakk de mot bilen og flokket seg rundt. Da jeg gikk ut for å jage de bort, var de raskere enn meg tilbake :) Så jeg småjogget endel på vei tilbake foran bilen og med sauene etter meg. Må ha sett komisk ut. Jeg lurte fælt på hva jeg skulle gjort om jeg var alene på tur?? Hvem skulle flyttet på sauene da? De var ellers utrolig vakre.

Halvveis inne kom vi til dette vakre stedet. Her hadde det vært god mulighet til å passere eller snu. Vi møtte ingen biler på vei inn, men ut møtte vi en. Han heiv bilen sin opp på fjellet så vi fikk passert, ikke mang biler som kunne kjørt slik. Takk!!

Høres nok ut som om jeg er en pyse på veien, men med helt ny bil så hadde jeg ikke lyst på skader. Hadde nok satt pris på at grusveien, både lengde og utfordringene med å møte biler, hadde vært nevnt i veibeskrivelsen på klippekortet, da hadde jeg valgt en annen bil.

Vår tur ble 9 km lang, da fulgt vi merkene slavisk, totalt 471 høydemeter og vi brukte ganske nøyaktig 4 timer med pausen på toppen. Du kan se hele turen HER. Tenker dette blir med denne turen hit, og da mest med tanke på veien til startpunkt.

Siden jeg har hatt som mål å besøke alle dagsturhyttene i kommunene i Agder, og det målet er nådd, så setter jeg meg nå et nytt. Alle de høyeste toppene i kommunene i Agder, da er dette en start.

Har du lyst til å ta turen til høyeste topp i Flekkefjord, så ligger den HER. Den heter Tomlingen. Den har det "lille ekstra" på toppen, sjekk ut hva det er :)