Stakkesteinsliknuten, på grusvei fra Snartemo til toppen

Dette er en av sommerens turer som ble satt på lista i fjord. Den hvite kula på toppen er veldig lik kula på toppen av Bertesknaben i Evje og Hornnes kommune, en tur jeg har gått mange ganger. Den turen kan du se HER .

Planen var å starte fra Lidraget i Snartemo, og vi kjørte opp og fant en lomme like ved bommen til grusveien der. Men etter 1,5 km valgte vi å snu fordi stien var så gjengrodd og gresset så høyt at den var vanskelig å finne. Jeg er ikke så glad i høyt gress og dårlige  stier på sommeren, litt pga tidligere erfaring med orm, og fordi alt som kan bite og stikke velger meg som er allergisk. Så da kleggen satt overalt var valget enkelt, vi snur. Så da fulgte vi ruta som står på ut appen og tok grusveien opp fra bunnen av Snartemo.

Lygnaelva lå som en speile denne dagen, 25 varmegrader og tilnærmet vindstille.

Flott tilrettelagt parkering ved turstart, god plass til 5-6 biler

Turen starter med å krysse broa og ta til høyre på grusveien på andre siden

Det er egentlig ikke så stor sjanse for å gå feil, i tillegg er det skiltet

Det går definitivt oppover hele veien, og til tider er grusen veldig grov, så to skritt frem og et halvt tilbake. Her var første synet av kula vi var på vei opp til.

Nesten helt lik kula på Bertesknaben i Evje- og Hornnes kommune. Dette er verdens første digitale værradar til 12 millioner oppført i 1999-2000. Radaren når 240 km og dekker den sørlige delen av Norge og havområdene utenfor.

På toppen er den en aldeles deilig solstol du nesten kan ligge i og som passer perfekt til to

Vi kunne ikke vært mer heldig med været enn i dag, og utsikt i alle retninger

Les det flotte diktet av Olav H Hauge fra diktsamlinga "Dropar i austvind"

Det er ikke få topper du kan se til fra toppen her

Etter god niste og kald drikke så starta jakten på de to hodene vi visste skulle være gjemt her oppe. Dette hodet sa seg selv, vi hadde sett bilde av det på Christian Sundes egen instagramside. Der er det ikke delt at det er flere hoder på toppen, men det er mange hodejegere der ute, så vi var blitt tipset om at det fantes et til, et veldig lite et.

Vi leita lenge etter dette siste, vi passerte det til og med et par ganger før jeg plutselig så det. Det er på størrelse med tommelneglen min.

Veldig fornøyd da vi fant det

Da startet vi nedturen. Vi må nok opp igjen en gang for her er det flere hoder gjemt på toppene like ved. Et flott høyfjells terreng her på toppen, når du bare kommer deg opp.

En helt super avslutning på turen, et deilig bad ved parkeringen. Her er det en flott tilrettelagt badeplass, med trapper og benker. Vi skjønte at dette var en populær badeplass for de lokale, for her kom det mange på sykkel, tok et bad og gikk igjen. Tempen i vannet var 23 grader denne dagen.

Denne turen var fin å gå, selv om den var på grusvei og går oppover en vei og nedover tilbake igjen. Flott natur, gøyale sauer som fulgte oss et stykke før de fant skygge bak en låve. Turen vår ble i underkant av 11 km, 500 høydemeter og vi brukte 1 time og 20 min opp og en time ned. Det var endel fluer i starten, men når vi kom litt lenger opp var det såpass trekk i lufta at de forsvant. En fin dag på tur denne sommeren.

Steinsvassknuten, hvis du virkelig liker motbakker

Dette er turen i sommer der jeg sa at jeg aldri skulle gidde å skrive noe om den. Jeg var sliten, lei og sur da vi var tilbake til bilen, og jeg skulle aldri noen gang anbefale andre å ta turen. Etter litt påfyll fra kjølebagen, skifte av tøy og sko i bilen, ja så var jeg blid igjen. 

Dette var ikke noen topptur vi fant på ut appen. Jeg så et bilde på instagram og syntes det så så fint ut, strålende sol og utsikt i alle retninger. Jeg leste vel og merke under at dette var turen for de som likte motbakkeløp, men jeg tenkte bare at vil du opp er det nødvendigvis motbakker. Så utrolig typisk meg! Jeg spurte etter startsted for denne turen og fikk tips om å parkere ved ei lomme på veien på Berghyrne i Flekkefjord kommune. Det er virkelig smale veien enkelte steder i fylket vårt! Samtidig så elsker jeg jo å komme til plasser jeg ikke har vært på, nettopp i eget fylke. Det er ikke ordet elsker som står igjen etter denne turen :)

Når du har parkert i lomma går du 100 meter tilbake og følger grusveien OPPOVER. Jeg har ALDRI gått i lengre og BRATTERE oppforbakke enn dette. Jeg skjønner hva hun mener hun som delte innlegget jeg så. Det er nesten 3 km med unnarenn! Det tok ikke slutt liksom. Du følger veien til den slutter, helt bokstavelig. Da står du utenfor den flotteste hytta og nå kan du for første gang se den store varden på Steinsvassknuten, 669 moh.

Herfra må du finne veien sjøl, det er ingen sti. Da vi kom ned til vannet ved uteliggerne så var vi usikre på om vi kunne følge fjellet nede ved vannet, så vi valgte å gå opp på fjellet og etter det følge eggen mot varden. Egentlig er dette helt greit å gå, men turen hadde blitt adskillig kortere om vi hadde fulgt fjellet langs vannkanten som faktisk er mulig, noe vi så fra andre siden og som vi valgte på returen.

Det er jo ikke sånn at alt var no dritt på turen, naturen er helt fantastisk her. Men jeg liker nok best å gå på sti. Her ble det høyt gress/lyng, noe myr, men det største problemet er alle steinene du går på som er dekket av gress og lyng. Vi trødde "igjennom" flere ganger begge to og havnet mellom steiner som du ikke så. Det liker jeg dårlig når du er langt fra folk og med minimalt med dekning. Men fargene i fjellet elsker jeg, må bare si det så ikke alt høres negativt ut :)

Måtte bare le når jeg så dette bildet, for her har jeg faktisk nettopp trødd mellom to steiner og falt, men så var jo disse vekstene så fine at jeg måtte ta bilde når jeg først lå der nede.

Og utsikten på vei oppover var flott

Og det var nok av bær her, også multer. Dette er ikke min favoritt (tørr nesten ikke si det) men det ble spist noen stykker på vei oppover.

Vi nærmet oss varden......og da snudde været. Jeg hadde selvsagt sjekket yr før vi valgte å kjøre mot Flekkefjord, og det var ikke antydning til dårlig vær. Men nå kom det; vind og regn som virket som sludd. Det var på med det ekstra tøyet vi hadde med, men nå skulle jeg gjerne hatt lue og votter, det hadde vi ikke denne julidagen i Flekkefjord.

Om du ser godt på bildet så ser du han

Og ja, det er et hode ved toppen her. Vi brukte ikke mange minuttene på toppen denne dagen, og mine bilder likner ikke engang på bildene jeg hadde sett på insta som lokket meg til å ta turen. Her var det snakk om å SNU og komme oss nedover igjen.

Et stykke nedenfor toppen så vi at vi fint kunne gå langs fjellet på vei ned, så da tok vi bare korteste vei ned og mot myra i bunnen. Og nok en gang mye steiner og gress som gjør det vanskelig å se hvor foten trør ned. Aldri har jeg vært så glad for å komme meg ned til grusvei igjen. Og sliter du med knær så kan jeg si at den bratte veien opp er like lang og bratt ned.

Turen vår ble 11 km lang med 727 høydemeter og vi hadde brukt 3,5 timer i gangtid tur/retur. Tenk at ekstra mat i kjølebag og tørt tøy kan glede så mye. Og bare for å ha sagt det, da vi kom ned til bilen var himmelen blå og tempen 23 varme. Jeg telte en del nye stikk og litt nye blåmerker. Gøy å lese at noen har vært her mange ganger, for meg er det been there og done that :)

Fredsplassen i Gyland

Gyland er nok ikke et sted jeg er veldig turkjent i, men nå kan jeg i alle fall skryte på meg en liten topptur her. Det skyldes selvsagt at jeg var på hodejakt i området, og da dukket dette stedsnavnet frem; Fredsplassen.

Vi hadde rett og slett en hodejakt dag uten de lange turene denne dagen. Jeg er dessverre allergisk mot alle stikkene jeg utsetter meg for på alle turene, og nå har det vært så ille en stund at kroppen fikk kortison og hadde behov for pause. Så denne dagen jaktet vi hoder i by og tettsteder, ikke i skog. Men en kort topptur på sti tenkte jeg jeg tålte.

Det ser ganske nymerket ut, og følger du veibeskrivelsen i bunnen her så tror jeg du finner frem.

Turen er ikke lang, 10 min så er du på toppen. Men pulsstigning det får du om du vil, det er forholdsvis bratt fra start til topp. Denne flotte bautasteinen var det første jeg så på toppen. Jeg vet egentlig ikke så mye om denne toppen, eller hvorfor det heter fredsplassen. Kan det være så enkelt som at her var det virkelig fredelig.

Utrolig flott utsikt, og forseggjort benk og bord på toppen. Her ser du ned på gården Eigeland som Fredsplassen hører til. Du ser også ned på Kongevoldvannet, vi tok turen ned dit etterpå på en fantastisk flott badeplass, der det også var gjemt et flott hode.

Dette hodet er et stort jernhode, plassert ut i naturen av Flekkefjordkunstneren Christian Sunde. Det er nøyaktig 107 jernhoder spredd ut i hele Flekkefjord kommune, et hode for hvert barn født i Flekkefjord kommune i koronaåret. (Det finnes i tillegg mange andre hoder, spredd "i hele verden" og laget av ulike materialer. Felles for dem alle er at de blender inn der de er plassert,)

Selve materialet i disse hodene er viktig, det er jern som er bestandig og sterkt. Rusten minner oss om tiden som går, uten at vi glemmer.

På toppen her er det flott å spise nista, og er det dårlig vær kan du faktisk trekke inn i den lille bua som er boltet fast der oppe. Der lå det også en bok du kan skrive deg inn i. Verdt å ta denne korte flotte turen.

Veibeskrivelsen vi fulgte for å finne startsted; kjør mot Gyland, når du har passert Klungland tar du til venstre mot Eikeland og Gyland kirke. Ta så første vei mot venstre mot Ersdal. Ca en km opp i bakken er det parkeringslomme på begge sider av veien. Her finner du startskilt og løypa er merket. Når vi googlet så sto det at denne turen ikke er merket, men det stemmer ikke. Den er merket med blå merker som så nye ut for året. God tur, og god jakt.

Verdt å ta turen ned til badeplassen på Kongevoldsvannet, her var det virkelig flott. Lot meg også imponere over det flotte idrettshuset og BUA plasseringen her.

Dette hodet har flott utsikt over stranda og badelivet. Alle jernhodene er gjemt på trygge steder slik at ingen skal komme til skade under leting. De har forskjellig vanskelighetsgrad og man behøver ikke være ivrig turgåere for å finne dem. Bare i bykjernen i Flekkefjord kan du finne i overkant av 20 hoder. Vi fant mange nye denne dagen der tur i skogen var satt på pause.

Hodejakt på Skjernøya

Før sommeren kom helt igang så la kunstneren Christian Sunde ut to nye hint til hoder som var gjemt på Skjernøy i Mandal. Så da var det bare å ta turen til denne vakre perlen langs sørlandskysten. Vi kjørte så langt ut på øya vi kom og parkerte for så å følge skiltene mot Åksla. Der skulle første hode være gjemt på toppen. Tipset var 15 skritt sørvest for en karakteristisk stor stein.

Veldig godt skiltet, vi tok veien mot Åksla

Det var skikkelig grønt og fint, og vi hadde følge deler av veien med disse pelskledde.

Ingenting å si på utsikten på toppen. Det blåste endel da vi var der, men sommervarmen kunne allerede i juni merkes.

Det var nok av store steiner på toppen her, men jeg tipper du skjønner hintet når du kommer opp. Dette hodet var ikke vanskelig å finne.

Og her er hodet. Har du aldri vært på hodejakt før, så er denne turen en grei start. Ikke alle er så enkle å finne som dette. Dette er på størrelse med hullet hvis du lar pekefinger og tommel møtes.

Neste tips var den ytterste varden på odden mot Bestefarshola, 20 skritt mot sør fra den varden. Her jobba vi litt med å finne Bestefarshola og vi spurte flere lokale om navnet, ingen hadde hørt det. Men når vi sto på Åksla så så vi en varde helt ytterst på odden like fremfor oss, og vi satset på at det kunne være den. Nå er ikke jeg kjent for å ta letteste vei, heller ikke denne gangen. Så vi bare siktet og begynte å gå. Det ble bratt, kronglete, vått og veldig tungvint. Derfor dette bildet med skilt; følg ystevågen, da har du sti helt ut.

Men det var flott da, den veien vi tok også, bare veldig tungvinn.

Så var det denne Bestefarshola da, den ingen kjente til. Her måtte vi faktisk få hjelp av et sjøkart, og rett utenfor fjellet her, i sjøen, heter det Bestefarshola. Hvorfor vet jeg ikke; kan det være et fiskested?

Og her er den ytterste varden. Så var det skrittene sørover.....

Dette hodet var ikke like lett å finne, selv om det er omtrent samme størrelse. Det er litt vanskelig å se det før du egentlig står rett foran det. Jeg sto rett foran uten å se det, mens min turvenn sto litt lenger unna og så det. Umulig å finne er det ikke.

På vei tilbake tok vi turen innom denne flotte stein hytta vi hadde sett litt på avstand, og her tok vi nistepause i sola.

Veldig flotte info skilt om livet her i Båtvika.

Naturen her ute på Skjernøy er utrolig vakker. Har du ikke vært på øya er det virkelig verdt et besøk

Så er det dialekten her ute da, hvis ikke det er sørlandssjarme så vet ikke jeg

Dette er liksom sommer for meg, det å treffe på sauer når jeg er på tur. Disse var tydeligvis vandt til folk.

Innlegget kunne stoppet med sauene over, men da vi kom hjem ble jeg tipset om at vi ikke hadde funnet alle hodene, det var et bitte lite til ute med Bestefarshola. Ja de gikk turen ut på nytt noen dager etter, og her er hodet vi manglet. Denne gangen fulgte vi skiltet sti mot Ystevågen, da gikk vi rett til varden

Vi parkerte på Kniben og tok Skjernøyveien til vi fikk skiltingen mot Aksla. Det er veldig godt skiltet, både med navn og info. Vår tur ble 6 km, men hadde vi fulgt skilt så hadde den ikke blitt så lang. Med leiting og god pause brukte vi 1 time og 50 min på første turen med 218 høydemeter. På andre turen ut til Bstefarshola brukte vi en liten halvtime, da var vi ikke oppom Aksla, og fulgte stien som selvsagt var mye kortere og mindre kupert. God tur, og god jakt om du vil leite etter hodene.