Nokkedalshola, når du vil alt, ut, opp og ned.

Når vi i disse tider har begrenset mulighet til å dra til vårt fristed, da er det flott å plukke opp tips til turer innenfor kommunen. Tipset til denne turen fikk jeg i fjor vår av en turgåer vi traff mye på våre Ti på topp turer. Og når vi nå ønsket å gå på mer ukjente steder med mindre folk rundt oss, så var tiden inne til å finne frem til Nokkedalshola.

Ikke langt fra Skjedvannet mellom Vennesla og Ålefjær ligger denne spennende grotta. Inngangen kan være vanskelig å finne der den ligger på toppen av ei steinrøys. 

Turen er ikke lang, ca 1,2 km hver vei. Her går du ikke på gode stier, fokuset er naturfenomenet som ligger oppi steinrøysa.

Vi startet turen fra Fv 453, veien mellom Ålefjær og Vennesla. På nordsida av Skjedvannet kommer du til en sidevei avstengt med bom. Vi parkerte ved bommen og fulgte grusveien innover til en stor åpen plass. Her tok vi traktorveien i midten et stykke inn og oppover til du kommer til en sti på høyre side. Herfra og opp til hula er det merket med hvite plastbånd merket Monter som på treet her.

Når vi kom til bekken og krysset denne var det ikke lenger så lett å finne merkene på trærne, men de er der! Vi klatret litt på kryss og tvers i ura før vi fant dem igjen. Åpningen til hula er ikke stor, og du ser den ikke før du er der.

Midt i bildet her er inngangen, det er merket med dobbelt bånd rundt treet og markerer åpningen. Vær forsiktig når du beveger deg i ura, det er mye løse steiner!

Det var flere tau festet rundt treet som kan hjelpe deg på vei ned. Vi hadde med egne tau, og jeg garanterer ikke for sikkerheten på tauene som er her.

Men nå er åpningen funnet! Det lille hullet er eneste inngang til hula og går nesten 4 meter rett ned. Hula består av 5 rom og er ca 40 meter lang. Stigen sto her og var stabil og god. Det lå en knekt stige nedi hula, og en svært dårlig stige i røysa på utsiden. Det er greit med sikkert tau om stigen skulle brekke, og det er ikke anbefalt å ta turen ned alene.

Da var det bare å klatre ned. NB! Ta på hodelykt og kle deg i klær du ikke er redd for å få skitne. Det er trangt i toppen, men åpner seg opp på vei ned. Anbefaler egentlig etter å ha vært her å ha på lue. Det drypper og det var mer enn en edderkopp på vegg og tak i hula.

Litt skeptisk, men jeg hadde en både foran og bak meg ned, så jeg så allerede lys i bunnen.

Det var utrolig flotte farger på fjellet nedover, og vannet som rant gjorde fargene enda finere. Lyset midt i bildet er noen enda lenger nede og inne i grotten.

Vi kom ikke lenger enn til andre rom grunnet mye vann i grotta. Fra første rom og ned til neste rom er det sleipt og gjørmete, men vi hadde ekstra tau som rakk helt ned til neste rom. Veldig greit å ha når du skulle opp igjen.

Krystallklart vann og veldig vakkert

Her stoppet vannet oss. Det er et smalere parti her som skal kunne passeres inn i de neste rommene.

Vannet var friskt og godt og krystallklart

Hula er stor og vi var seks personer inni samtidig her uten problemer

Vel oppe fikk vi siste rest av kveldssola mens vi klargjorde bål

Ikke no problem å få bål med disse turfolka

Kyllingwraps, kaffe, sjokolade og frukt. Kan det egentlig bli bedre?? TUSEN TAKK til kokken.

Det ble litt trollsk når resten av bålet ble slukket med mose.

Nokkedalshola er vanskelig å få øye på, men verdt å lete etter. Historien sier at tre tyske desertører  bodde i denne grotta en hel vinter under andre verdenskrig. De fikk mat av nordmenn i området.
Tar du turen på sommerstid er det anbefalt å ha med innsektsmiddel og middel mot flaggermusbitt. Link til turen finner du her på  ut.no God tur.