Homvasshei og Pålisundet på hodejakt

Vi tok turen til Eikerapen alpinsenter en dag i juli for å ta for oss Homvassheia. Selve toppen ligger på 708 moh. Vi fulgte merket sti oppover til venstre for skiheisen, og videre langs elva oppover.

Det har vært mye regn denne sommerne, så bekker og fosser har mye vann. For ikke å snakke om fuktigheten i myrene....

Ved Kråkelitjønna flater stien noe ut frem til broa ved utløpet av Storavatnet. Vi hadde en stopp her, for her finnes det et lite gjemt hode, hodejakt er nemlig en gjenganger i sommerens turer.

Det er aldri noe problem å finne hodene når du vet hvor de er, men jeg hadde ikke ventet å finne det der jeg fant det. Kul "gjemmeplass"

De er ikke så store disse hodene. Lurer du på hvordan vi finner dem, så er det kunstneren selv som legger ut tips på sin IG konto; Christian Sunde kunst. Folk som finner dem og deler bildet på IG bruker ofte #finnhodet og #hodejakt

Vi fortsatte turen langs Storavatnet og tok broa over ved utløpet. Det var veldig vått på turen etter alt regnet i forkant, og på turen over myra nå ga vi opp å gå tørrskodd. Det var ikke mye sti, men av og til et tråkk som vi fulgte, så her fulgte vi kart og retning. Vi fulgte bekken opp fjellrinden og høydedraget når vi nærmet oss toppen. På toppen startet hodejakten for alvor, vi var tipset om at det skulle befinne seg tre hoder totalt på toppen.

Det er jo artig å se på bilder etter hodejakt turer, for jeg glemmer helt bilde av den flotte utsikten, og sitter igjen med mange bilder av små hoder. Og når vi snakker om lite så er dette mindre enn min lillefingernegl, og var ikke lett å finne.

Det er to "varder" på toppen og vi skjønte fort at det nok var minst et hode på hver. Dette hodet hadde så fin utsikt, og vi måtte leite en stund, størrelsen er som er 20 kroning (for de som fortsatt husker hvordan mynter ser ut)

Vi fant et tredje hode på toppen, og dette hodet hadde utsikt helt motsatt vei, mot vann. Litt flaut å ha glemt å ta bilde av utsikten, men jeg lover den er fin :) 

Etter jakten på toppen var planen å ta seg tilbake til brua ved utløpet og så følge vannet rundt, helt til Pålisundet. Der skulle siste hode i dagens jakt befinne seg. Helt ærlig så var jeg sliten etter all myrvandring og litt lei av å være våt, en periode kom også vannet oven ifra. Men vi satte gang retning og gikk. Det blåste endel, så da vi kom til sundet var det faktisk antydning til bølger uti. Men nå var vi så våte at vi vasset uti med klær og sko, og det var helt deilig å få skylt av seg litt søle og myr.

Det var fint å gå langs selve vannet, der var det mest fjell og mindre myr. Jeg var helt ærlig drittlei myr denne dagen. Vi skjønte jo at hodet vi lette etter måtte være uti her, så det var bare å komme seg uti.

Det var rett og slett deilig å få skylt av seg søle og myr.

Han hadde god utsikt over vannet 

Områdene vi gikk i var fulle av moltekart

Du kan se hele turen her Homvassheia og Pålisundet. Turen ble på totalt 13,8 km og 506 høydemeter. Vi brukte 5 timer med jakt på hodene inkludert. Hodejakt er moro, det er fare for at du blir litt hodegal om du begynner. God tur.

Sherpatrappa til Hovdenut og den fantastiske dagsturhytta

Vi har tatt sherpatrappa til Hovdenut flere ganger, men i juli tok vi turen igjen for å se den nye dagsturhytta på toppen. Vi startet turen tidlig for å ta frokosten på toppen, det er jeg glad for. Vi fikk hele hytta for oss sjøl, nøyt en deilig frokost og hadde returen når det var kø oppover. Hytta åpnet 22.juni i år. Det er ikke tilrettelagt for parkering ved starten av turen, så parker ved Hovden alpinsenter, dagparkering sør ved rundkjøringa, eller i Hovden sentrum.

Hytta er et syn!

Hytta ligger på 1119 moh og fra toppen av Hovdenuten er det 360-graders utsikt. Det er firmaet Aksent Arkitekter som står for designet av den usedvanlig flotte hytta. Oppføringen er gjort av Otralaft. Og spreke har nok de håndverkerne blitt etter å ha gått sherpatrappa opp og ned for å ferdigstille hytta.

Kjempefine stolper med informasjon om dyr, planter og området du befinner deg i hele veien opp

Ble litt konkurranse på veien opp, hvem visste mest?

Denne hytta er bare så spesielt fin

Inngangen er på denne siden, og selve toppen ligger noen meter opp bak hytta

Bak hytteprosjektet står Bykle kommune og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Det er også kommet midler fra fylkeskommunen og spillemidler. 

Mange verneområder har besøks strategier som går på å tilrettelegge i områder som er minst mulig sårbare ift. dyreliv og natur. I fjellene rund her er Europas sørligste villreinstamme med ca 4000 dyr. På Enden (Hovdeflotti) er det kalvings område. Her er det ferdelsforbud fra 25.april til 31.mai. Fra Hovdenuten er det fritt frem for å speide etter dyra med kikkert.

Vi var tidlig ute denne dagen og fikk hele hytta for oss selv da vi spiste frokost

Utsikten fra hytta er eksepsjonell, og er du heldig ser du dyr. Jeg gleder meg til å ta turen opp når snøen kommer

Hytta sett fra toppen av Hovdenut

Til å bli fasinert av

Den ligger så fin i terrenget

Går fint an å lese stolpene på vei ned også

En fin dag i fjellet denne sommerdagen

Du kan se hele turen HER. Den ble 3,2 km og vi brukte en time og tre kvarter i rolig tempo, 349 høydemeter. God tur.

Rampen Via Ferrata i Bodø

Dette ble nok høstens villeste eventyr for min del. Dette er både aktiviteten og turen med høyest adrenalin jag dette året. Det er ikke min første via ferrata, men har på følelsen det kan bli den siste. (sier aldri aldri) Rampen via ferrata er verdens nordligste, og her møter spektakulær natur adrenalin fylt eventyr.

Klart vi smiler, vi har jo ikke sett starten enda

Her begynner jeg å skjønne alvoret, jeg skal faktisk over vann i starten, kanskje det elementet jeg er mest redd for.....men jeg stoler på guiden vår Andreas og velger å gå først.

Sikringer er sjekket og selen strammet, da var det bare å gå

Dette likte jeg dårlig, akkurat 10 cm for kort så jeg sleit med å holde meg i vaieren

Klar for å starte på veggen

Trygt å ha noen gode motivatorer like bak

Første lille pause etter passering av vannet og opp første etappe, smiler fremdeles men er mer usikker nå

Da var vi igang igjen, veldig glad jeg gikk først

To tak lenger opp mistet jeg grepet........det er som når sikkerhetsselen stopper deg i en bråstopp, bare her er selen i lysk og lår. Det gikk helt fint, men pulsen ble høy og rompe og lår helt blå to døgn senere

Det er to hovedruter i Bodø, og vi gikk Vikingveggen. Turen byr på enestående utsikt og morsom klatring med særegne utfordringer. Vi var så heldige å få Niser som svømte under oss, en opplevelse jeg ikke ser hjemme i sør.

Vi nærmet oss toppen, og det var en god følelse. Siste strekket var som å klatre i dusjen, vannet fosset ned fra fjellet. Våt til skinnet, men hadde ikke merket det før toppen var nådd.

En superfornøyd gjeng. TUSEN takk til vår guide Andreas, for å gi motivasjon når jeg egentlig ikke turte mer, for den ekstra sikringslina etter fallet og for å være min helt den dagen.

Høstens adrenalintur 

Via ferrata går ut på at et fjell utstyres med faste sirkringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og broer. Dette benyttes så for å klatre fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte, uten at man behøver å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Normalt god form og motorikk er som regel nok for å gå en via ferrata. Anbefaler å sjekke det ut, men kanskje med en lettere rute enn denne i første omgang. 

God tur.