Curling, en presisjonsidrett!

Curling spilles på is, med tunge granittsteiner. I dag tok jeg turen til Idda Arena i Kristiansand sammen med instruktørene mine på jobb. Vi hadde tidligere på dagen jobbet med målsetting, og jeg tenkte at en fysisk aktivitet der poenget også er å nå målet ville være en fin avslutning på dagen. Det var det!!
Det ser så utrolig enkelt ut på TV!!
Etter dagen i dag er min respekt for denne idretten løftet adskillige hakk. At ingen skadet seg, og det alvorlig, er bare flaks i mine øyne. Her snakker vi virkelig presisjon, balanse, mykhet og eleganse. Vi manglet ALT, hele gjengen :)

Jeg tror han rakk å skyve steinen :)

Nesten stående :)

Rett før fallet....

Så var det å komme seg opp igjen.....

Trodde jeg så elegant ut :)

Sporten har sin opprinnelse i Skottland på 1500 tallet. Curling ble en offisiell OL gren i vinter OL i 1998. Steiene veier maksimalt 19,96 kilogram, og skal skyves bortover isen, IKKE KASTES :)

Jeg sjekket da jeg kom hjem om dette var en idrett der man forbrant noen kalorier, og ble overrasket. Jeg tenker vel at de fleste jeg forbrant i dag var på grunn av latter.

Instruktøren sa vi nok ikke kom til å rekke å spille så mye på de 90 minuttene vi hadde, mer kanskje klare å forflytte steinene, ho hadde rett :) Men vi spilte tre omganger, og jeg jublet høyt den ENE GANGEN min stein faktisk ble liggende i ringen og gjorde så vi vant den omgangen, en virkelig seier.

Ikke la deg lure, jeg hadde noe på skoene som hindret fall!!

Her hadde jeg ikke noe på skoene!!

Takk for en flott dag, laget vårt vant ikke, men vi tapte ikke heller. En prestasjon, ikke presisjon, i seg selv. Kan anbefales, og skal helt garantert prøves igjen.

Ravneheia, topptur og trappetrening

I dag hadde jeg lyst til å finne en tur jeg ikke hadde gått før, og gjerne med litt mulighet for pulsøkning. Jeg dro til Ravnedalen. Her har jeg sett noen trapper, men aldri tatt turen opp i dem. Da jeg kom litt opp i trappa så jeg blå merker, og dermed var turen bestemt.

Snart oppe.......

Turen gikk fra Ravndalen og Ravneheia og videre til Krossen, hvilken ende du starter i er jo det samme, jeg returnerte samme vei. Ravneheia er en liten topptur i Kristiansand, ligger 144 m.o.h. Total lengde på turen ble 3,3 km, med en total stigning på 182 meter. Max helninga ligger på 20 %, så det er bratt til tider. Trappene er i naturstein, og de er ikke akkurat lette å finne noen "takt" i. Starter du fra Ravndalen tar du trappene på venstre side med en gang du kommer inn i dalen opp til Ravneheia.

Utsikt fra toppen av Ravnehei

Bare deilig i skogen på toppen

Jeg har juksa litt, hang de opp igjen :)

Flott utsikt og fin tur :)

Søgnekvinnen, Fruen fra havet, Sol

Har du sett henne? Sol. Søgnekvinnen, Fruen fra havet og Sol er navn som er gitt til Norges eldste funn av menneske. Funnet ble gjort i 1994, på en meters dyp ved Hummervikholmen utenfor Søgne vest for Kristiansand. Det ble oppdaget av en hytteeier som ryddet sjøbunnen, Funnet ble plassert i perioden eldre steinalder. Kvinnen regnes å være 8500 år gammel. Lår og leggbein tilsier at hun var 156 cm høy, og tennene indikerer en alder på 35-40 år da hun døde.

En skulptur av steinalderkvinnen Sol har blitt Søgne kommunes nye landemerke. Det er kunstneren Christian Sunde fra Flekkefjord som har utformet skulpturen. Hun står flott plassert i rundkjøringen på Tangvall. På skulpturen kikker hodet av kvinnen mot Hummervika. 

Like pen i ly av natten

Neste gang du tar turen vestover fra Kristiansand bør du ta en ekstra titt på denne flotte damen.

Escape Room

I dag har vi hatt teambuilding på jobb. Kjempegøy! Vi har vært på Escape Room Kristiansand.

Real-life room escape spill er en form for fysisk eventyrspill der folk er låst inn i et rom med andre deltakere, og må bruke elementer av rommet for å løse en rekke gåter, finne ledetråder, og unnslippe rommet innenfor en angitt tidsgrense. Ideen stammer fra New York.

Vi var delt i to lag, og prøvde hvert vårt rom. I Kristiansand har de to ulike rom,  Aunt Jenny's chamber of nostalgia og The Playroom.

Vi venter på å bli sluppet inn.

Laget jeg gikk med

Her får man virkelig aktivert hjernen samtidig som man har det morsomt sammen med venner, kolleger eller familie. Jeg er ikke i tvil, jeg skal tilbake og prøve det andre rommet.

I rommet løser du gåter, finner nøkler og koder for å komme deg ut......

Du må levere ifra deg telefon og nøkler før du blir låst inne i rommet. Du ser nedtellingen av tida hele tiden, det gikk utrolig fort når vi endelig forsto hvordan vi skulle tenke.

Dette er ikke noe å lure på, gå sammen med venner eller familie og bestill tid, du vil ikke angre. Vi var fem i gruppa, og det er mange nok. Vi kunne nok ha samarbeidet mer, eller kanskje fordelt på en annen måte, men etterhvert synes jeg vi fungerte veldig bra.Et tips.......om du bruker briller, ta de med deg inn i rommet......jeg hadde lagt mine i lomma i jakka :(  Om du lurer på hvordan det gikk, så var vi et par minutter unna løsningen. Litt surt, men ikke noen tapsfølelse av den grunn. Ta turen og kos deg!

Takk for oss; Skan Traf I og II

Sommerfugl i vinterland

I dag angrep jeg trappa rett fra senga, og jeg hadde følge hele tiden, både opp og ned. Ikke av noen jeg kunne snakke med (ikke det at jeg hadde orket å snakke!!!), men av de vakreste små vidundere.

I dag møtte jeg meg selv i kjelleren....

Vet ikke om vannflaska tiltrakk dem, men de satte seg i nærheten

Perfekte

De gule satt hele tiden med vingene lukket

I dag hjalp de meg opp trappa

Vakker

Tror den heter Dagpåfugløye

Fin morgentur, selv om den gjorde vondt

Det er ikke vinter, ikke engang i nærheten, heldigvis. Men fargene og bevegelsene til disse sommerfuglene gjorde at det føltes som om de hørte hjemme under andre himmelstrøk

Brufjell og viaferattaen til Brufjellhålene

Jeg vet jeg har skrevet før at dette må være en av de beste turene, men nå skriver jeg det igjen! I går tok vi veien til Ånasira og Roligheten, ytterst i Flekkefjords og Vest-Agders sørvestlige hjørne mot Rogaland. Vi kjørte fra Kristiansand til Flekkefjord og fulgte FV44 mot Sira, og tok av mot Roligheten. Roligheten er opprinnelig et gammelt fiskevær, og her er det ikke plass til mer enn en bil av gangen, og du kjører helt inntil husveggene på svingete vei, en opplevelse i seg selv.

Vi hadde et fantastisk vær i går. Vi fikk parkere i hagen til en koselig huseier, og startet turen herfra.

Turen opp til toppen av Brufjell og tilbake har en lengde av 5,1 km, er beregnet som middels krevende og med en tid på ca 2 timer. Tar du viaferatta turen ned til Brufjellhålene kan du legge til en time til. Turen til toppen og rundt passer alle, viaferattaen ned til hålene passer noen......

Det luktet sau, men vi så ingen, men de fleste hagene var innegjærdet og blomstene mot veien kunstige i mange hus grunnet sauene 

Det finnes flere løypevalg, de starter alle fra snuplassen innerst i veien. Godt merket på hele turen vår i går.

Det blåste godt på toppen, så her måtte du holde på det du evt hadde med deg. Utsikten var flott, og det er bare å nyte, fjell, hav og lys. Du er nå 184 m.o.h.

Vi brukte ca 45 minutter til toppen, i et rolig tempo, det er bratt. Passet helt greit med joggesko i går, det var stort sett tørt, men også plasser med myr. Tenker fjellsko om det er mer fuktig enn det var i går. Hadde det vært vindstille i går hadde dette vært plassen og nyte niste, men det var det absolutt ikke, hadde problemer med å holde kamera og tlf i ro for å ta bilder.

Vi valgte i går å ta turen ned til Brufjellhålene. De ligger ca 20 meter over vannet, veien ned er bratt, det siste stykket er det montert stålbøyler i fjellet, såkalt viaferatta. Det var jo egentlig dette som var målet med turen, men da jeg kom til viaferattaen ble jeg veldig usikker. Jeg satt en stund i skråninga og kikket, før motet kom sammen med fire andre turgåere. Jeg tror det jeg er mest redd for er at noe skal skje når vi bare er to. 

Min beste turvenn klatret først nedover, så kom jeg etter. 

Jeg ble helt gira, det var DØDSGØY! Her ble det brukt noen muskler som ikke brukes daglig. Så i dag er jeg rimelig lemster, men det var verdt det :)

Når du kommer ned viaferattaen er det ingen merking på fjellene, så her kan du faktisk gå feil og klatre lenger ned. Du skal holde deg til venstre. 

Grottene under Brufjell ble dannet i Tapesperioden. Tapesperioden kom etter istiden for ca 11700 år siden. Tapes varte i ca 3-4000 år. Siden har kysten og landet hevet seg med ca 20 meter og stiger fortsatt. Brufjellhålene er noe av det mest synlige bevis på klimaendring, istid, landheving og havstigning vi har. Havet og hålene har vært adskilt i mange år, men i dag stiger havet raskere enn landet og er nok tilbake for å fortsette sin grottevirksomhet en vakker dag.

Den siste grotten er dypere enn de andre, og bildene er tatt innenfra grotten 

Her er det ikke anbefalt å ta turen om bølgene er høye. I går var det perfekt, og nesten vindstille.

Jeg sa tidligere at motet til å gå ned viaferattaen kom sammen med fire andre turgåere. De var på min alder, to damer og to menn. De damene var sprø! Her ble det mye latter. Det var tydelig at de ikke var par, men turvenner, og helt min type turvenner. Kjempemoro å treffe andre på den måten. Disse damene hadde med seg, av alle ting, kjoler i sekken. Så nå var det ikke snakk om jeg ville, men jeg måtte. For en ide! Den skal jeg videreføre :) Bildene ble jo bare kjempegøyale :)

Turen opp igjen var ingen problem klatremessig, det er nedover som er mitt problem.Vi valgte å gå en annen vei tilbake for å få med oss hele fjellet.Vind på toppene og deilig varme nedi dumpene. Og utsikten og lyset......bare ubeskrivelig vakkert. Vi bor og lever i et fantastisk land!

Her ser du det automatiserte fyret Oddan

Her nede er rullesteinstranda Sandviga. Tror dette må være Norges svar på "Smuglers bay" på Zakynthos

Da var turen over. Og lurer du på om du skal ta den, slutt med det og kom deg avgårde. Klarer du ikke høyden og klatringa, så er turen allikevel flott. God tur!