Et hundeliv på 78 grader nord

Julegaven min bare vokste etterhvert som jeg "pakket den opp" på min reise til Svalbard. At vi skulle på tur med hundeslede var et høydepunkt.

Vi hadde kjørt 350 km på snøscooter i dagene før, og jeg tenkte det skulle bli deilig å slappe av med hundekjøring (viser hvor lite jeg vet om hundekjøring :) )

Vi hadde booket tur med Green Dog Svalbard. Dette er et familiedrevet selskap som er lokalisert i Bolterdalen, 10 km fra Longyearbyen. De har drevet med hundekjøring i mer enn 20 år, og har en stall på 180 hunder.

Du får dress, støvler, lue, og votter. Denne dagen frøys vi ikke for å si det sånn......

Det var mye lyd i området

Mens noen tok det veldig rolig...

Blåere øyer skal du lete lenge etter

Hundene begynner å trene på trekking når de er ca 10 mnd gamle

De var ivrige etter å komme igang, og måtte stagges litt

Så utrolig tillitsfulle og fine

Vi var totalt seks spann som skulle ut, og vi klargjorde hundene selv

Da var vi igang.

Vi skulle ut på en tur med 400 meter stigning, og fikk beskjed om at noen av bakkene var tildels bratte. Jeg tenkte det kom til å gå fort, og her må jeg holde meg fast.......det stemte ikke helt. Vi hadde et veldig ungt spann, og de samarbeidet heller dårlig, så vi ble hengende etter. Det hjalp ikke særlig at spannet foran stoppet helt opp, da måtte også vi holde igjen. Og når de bratteste bakkene opp kom ble det mye jobbing, og det ble varmt! Så fikk vi ei litt eldre tispe ekstra inn i spannet, og DA ble det orden. Opp kom vi, og selv om vi følte det hadde gått seint så hadde vi brukt en halv time kortere tid enn det som var normalt.

På toppen selte vi av hundene, og vi hadde en koselig varm lunch i igloen :)

Jeg har funnet noen favoritter av disse de dagene vi har vært her :)

God stemning og temperatur i igloen.

Mens vi hadde varm lunch, sov alle hundene i snøværet. Jeg hadde selvsagt mest lyst til å ta alle med inn

Så litt kaldt ut......tenkte litt på Knerten i disse omgivelsene

Veldig klar for å komme igang igjen

Tispa lengst til høyre gjorde susen

Da var vi igang,og nå gikk det fort.....veldig fort

Smilte fra øre til øre

På nettsiden til Green Dog kan du se en presentasjon av alle hundene; 

http://www.greendog.no/OUR-DOGS.35.aspx

Det blir født ca 20 hunder i året her, disse er tre mnd gamle, og hele gjengen stakk av da buret ble åpnet.

Han her ble til slutt fanget, og så ikke ut til å misslike det

En skikkelig ramp, løp under ei bu og visste jeg ikke kunne nå han.....

De fleste guidene vi hadde med å gjøre på Svalbard traff vi igjen her på kveldene. Koselig pub, god mat, god stemning og veldig gode priser, kan anbefales, du kan jo se selv her :  http://svalbar.no/

Mens vi har vært på tur har Knerten vært på ferie hos hønene, var såvidt jeg så han her.......håper ikke han har fått fjær og begynt å legge egg :)

Green dog er rangert som nr 2 av 15 utendørsaktiviteter på Spitsbergen på TripAdvisor, og kan trygt anbefales. Takk til guiden vår Ben for turen.

Eventyret i Arktis, 350 km på scooter.

Da kom dagen, dagen da jeg kunne "åpne" julegaven jeg fikk til Jul. Og for en gave!! Jeg har tidligere skrevet at jeg ikke trodde julegaven fra året før kunne toppes, GLEM DET! Gaven dette året gikk til Svalbard, og har vært et eventyr fra start til slutt.

Skiltet og været som møtte oss på Svalbard lufthavn Longyear. Jeg har ikke vært på Sydpolen eller i Moskva.......enda.

Svalbard er en norsk øygruppe i Arktis. Øygruppa ligger nord for fastlands-Europa, omtrent midt mellom fastlandsnorge og Nordpolen. Svalbard består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74 og 81 nordlig breddegrad og 10 og 35 østlig lengde. Den største øya er Spitsbergen, hvor Longyearbyen ligger.

De første to dagene brukte vi på scooter, og vi hadde et fantastisk vær. Litt overskyet den første dagen, med 11 kalde på gradestokken og litt vind, den andre dagen med så blå himmel som det er mulig å få, og nesten vindstille. Jeg gir dere et bilde ras, jeg vil allikevel aldri klare å gi dere den følelsen jeg satt med.

Vi informeres kort før oppstart, vi har 150 km foran oss og for meg var dette nytt

Godt kledd

Så utrolig glad og fornøyd

Svalbardreinen er en underart av arten rein, som bare finnes på Svalbard. Den skiller seg fra andre arter bla ved å være fysisk liten, korte bein og et kort og rundt hode. Svalbardreinen lever i små familiegrupper snarere en store flokker.

Bukkene blir omtrent 160 i kroppslengde og veier mellom 60-90 kg. Simlene ca 150 og 40-70 kg.

Svalbardreinen er i dag isolert fra all annen rein, den ble fredet i 1925. Bestanden i 2000 utgjorde ca 11000 dyr.

Vår guide denne dagen. Denne turen gikk med Svalbard adventure, og vi kunne ikke vært mer fornøyde, her var sikkerhet på alle måter. Astrid er en bergensjente, og har bodd på Svalbard de siste 5 årene.

Vi hadde et stopp i Brattlidalen der vi hadde lunch og en liten spasertur inn i canyonen. Her inne lå det en bjørn å sov da de hadde kommet inn på en tur i fjor. Det er bare en vei inn.......og ut

Lavvoen sto her inne, vi fyrte opp og lagde deilig reinsdyrlappskaus. Det var heller ikke feil å få litt varme fra bålet etter flere timer ute, jeg gir Svalbard adventure en stor pluss for dette! 

Vi er ved Tempelfjorden og ser innover mot Von Post breen. Toppen heter Fjordnipa, og vi flyttet oss opp dit etter stoppen her ved Villa Fredheim.

Villa Fredheim

Den opprinnelige Villa Fredheim

Tempelfjellet, et mektig syn!

På Fjordnipa

Et stopp ved en pingo, du ser den som en liten fjelltopp. Sola på toppen av fjellet ga et helt trollsk lys.

Turen denne første dagen var ca 150 km, og jeg kjente godt jeg hadde gjort noe jeg ikke gjorde vanligvis, litt støl i rompe, rygg og skuldre, og litt sårt i tommelen på høyre hånd etter å ha brukt den på speeden. Toppfarten denne dagen var rundt 80 km/t, det føltes likevel rimelig trygt så lenge vi hadde guide både foran og bak i gruppa. Vi brukte ca 8 timer på denne turen. Vi kjørte Adventdalen, Eskeerdalen, Sassendalen, Brattlidalen, Tempelfjorden, Fjordnipa med utsikt til Von Post og tilbake.

Dag to skiftet vi firma, og vi var nå på en av de lengste turene de har, ut til østkysten. Vi brukte nå Spitsbergen travel. Vi var større gruppe enn dagen før, men hadde nå kun en guide, og han kjørte foran. Toppfarten denne dagen var rundt 100 km/t, og det var ingen erfarne kjørere. Vi opplevde havari på en av scooterne, heldigvis kjørte han som nr to i følge, hvilket medførte at alle vi andre stoppet. Guiden måtte innhentes av Morten, da han kjørte i front og fort og ikke oppdaget at vi hadde stoppet. Dette opplevdes ikke trygt, og jeg er svært glad for at jeg ikke kjørte bakerst denne dagen om noe skulle skjedd. Denne turen brukte vi 10 timer på, og vi var under åpen himmel hele dagen, også når vi inntok lunch. Jeg er ikke i tvil om hvilket selskap jeg hadde valgt om jeg skal opp på nytt. Når det er sagt så var turen ubeskrivelig!!

På alle turene får du klær som dresser, hansker, sko og briller. Tøyet under må du selv ha, og jeg hadde noen lag med ull! Vi måtte låne bort utstyr til noen som ikke var like godt forberedt.

Så klar!! Se på dette været!!

Min helt!

Det ble 10 timer bak dette styret denne dagen

Så utrolig vakkert

En liten pause for å strekke kroppen og slappe litt av i armene

Vi er fremme ved brekanten på østkysten, dagens mål.

En gruppe på 10-15 scootere på isen, de ble veldig små i dette terrenget

Gjennom dette juvet var det helt blått, isen farget alt. Litt vanskelig å manøvrere her, det var smalt og bratt, enkelte plasser vått. Her gjaldt det å ha kontroll på speeden. Det første vi møtte på kanten opp var en havarert scooter som hadde kjørt ut og ned....

Aldeles fantastisk farge

På vei tilbake gjennom Eskeerdalen stoppet vi ved Eskeerfossen. En flott foss som om vinteren fryser til. Ser du Fantomet? Her er det visstnok fint å bade om sommeren.....

Her fyller Eskeerfossen opp om sommeren

Vi er på vei tilbake gjennom Advent (Adventure) dalen, og har en siste stopp på Jernsenga. Historien omkring disse sengene varierer noe, men de har stått her siden 1961. Da ble de visstnok satt igjen som et veimerke.

Denne dagen kunne ikke vært mer perfekt. Guiden sa at det sjeldent var sånn vær to dager på rad.........det stemte for vår del, dagen etter våknet vi til snøvær. 

Vi skiftet samtidig aktivitet, har du lyst å være med videre så er du velkommen til det. Svalbard har fått en stor plass i mitt hjerte.