Rågeloni, sydenstranda 800 moh og kveldsmat under Håheller

Sommer, sol og sandstrand. De hører liksom sammen de orda. Men når sandstranda det er snakk om ligger mer enn 800 moh, ja da blir det plutselig eksotisk. Vi tok turen en sen julidag.

837 moh, og et av de mest idylliske stedene i hele Setesdalsheiene.

Det er litt sånn at du nesten ikke helt tror det du ser når du kommer dit, og at mange tar teltet med og overnatter her er helt forståelig. Jeg hadde aldri hørt om stedet før jeg litt tilfeldig så en snapp dagen før og bare tenkte at der, der skulle morgendagens tur gå.

Vi kjørte av fra Rv9 og inn på Brokke-Suleskarveien. Det var mye trafikk denne dagen, både de på to og fire hjul, og ikke minst de på fire bein. Enkelte steder hadde de fullstendig okkupert veien så ingen kom forbi i noen retninger.

Og når jeg åpnet vinduet da stakk de hue inn. Jeg liker de jeg, og har god tid. Men det var mange som måtte ut av bilen og husje litt for å kunne klare å komme videre. De slikket på dekkene til bilene, og omringet de når de stoppet. Har aldri sett det før. Slikker de salt??

Vi kjørte veien til vi kom til demningene på høyre side, da fikk vi dette skiltet på venstre side. Du er nå ved Sandvigvannet. Dersom du kun skal til Håheller er dette det beste stedet å parkere, du følger da en gammel kjerrevei inn til Håheller, ca 25 min gangtid. for deg som vil til Rågeloni så bør du passere dette skiltet og kjøre ca 1,5 km lenger på Brokke-Suleskarveien og stoppe like etter du kommer til toalett og avfalllsbuene og parkere der.

Godt merket til Håheller, ikke merket til Rågeloni, men du kan ikke gå feil

Her er grunnen til at du bør parkere lenger frem på veien enn det vi gjorde. Skal du til Rågeloni så må denne broa krysses. Vi fant ingen skilting om at broa var ødelagt, men leste i ettertid på ut sine sider at denne ruta var stengt. Parkerer du på andre siden er du på rett vei. Skal du kun til Håheller, så går du bare forbi denne broa. Det er bare å innrømme det, vi krysset den.

                           

Det er ikke merket til Rågeloni, men det var bare en sti på andre siden av broa som gikk bort fra veien, så vi fulgte den. Flott terreng å gå i, litt småkupert, litt myr men det var forholdsvis tørt etter uker med finvær. Kan se at det kan bli skikkelig blaut enkelte plasser om det regner. 

Jeg har faktisk aldri sett så mye moltekart noen gang som det jeg ha sett i år mange plasser. Er det molteår? Noe som heter det?

Når du kommer frem og ser stedet ovenifra, så ser det så uvirkelig ut. 1 km med hvit fin sand rundt halvøya. Til selve stranda går du nedoverbakke, og her er det litt myrete, så kan tenke det kan være ganske så kjassent om det har vært lengre perioder med regn.

Dette er bare WOW, mangler bare palmer

Bare å finne en fin plass og benke seg. Det hadde vært totalt 17 telt her natten før vi kom, mange av dem kom vannveien i kano og var borte da vi kom. Rågeloni er en fjordarm, en forlengelse av Øyvarvatn mot øst.

Nå skal det sies at tempen i vannet ikke er som i syden, selv om mange badet og tempen i lufta denne dagen var over 25. En annen ting er bunnen i vannet, jeg er så kresen, men den er litt mer mudrete enn jeg liker. Men stranda.......PERFEKT. Når vi var der var det helt vindstille på den ene siden og en deilig bris på andre siden, og du trengte absolutt ikke å ligge oppå naboen, nok av plass selv om det var ganske mye folk.

Vi brukte 1,5 timer i rolig gange inn fra parkeringen. Vi brukte litt tid på å passere den ødelagte broa, så du sparer nok litt tid om du parkerer lenger fremme på veien så du slipper å krysse vannet. Hele veien til Rågeloni traff vi på sauer. Også langs stranda gikk det sauer, og de la igjen litt spor. Noen av de som overnattet kunne fortelle at enkelte av dem hadde vært litt innpåslitne sånn på kveldstid. Jeg som ikke overnattet synes bare det var sjarmerende. Så får det bli opp til deg hva du liker om du tar turen, nå har jeg i alle fall nevnt det. Rågeloni har også godt med fisk, både bekkerøye og ørret. Det sies at kraftutbygningen her faktisk har hatt positiv innflytelse på fiskebestanden. Fiskekort kan kjøpes her. 

Dette kunne fint ha vært bilde fra sydligere strøk og ikke på 837 moh i Setesdasheiene

På vei tilbake bestemte vi oss for å ta turen bort til Håheller. Da hadde vi to valg, følge stien tilbake til veien og gå på veien tilbake til der vi hadde parkert for så å gå inn igjen og gå forbi den ødelagte broa, eller å prøve å krysse broa på tilbakeveien også og gå den korte biten opp til helleren. Vi krysset broa igjen. Føler meg litt dum når jeg skriver det, for jeg oppfordrer ikke til å gjøre det, men det var det vi gjorde. Det er verre å gå tilbake over broa, for du må et stykke ned mot vannet der det ikke er noe "steg", bare så det er sagt. Jeg kunne ha ønsket meg et infoskilt ved parkeringn som sier at du må parkere lenger fremme om du skal til Rågeloni, da hadde vi gjort det og heller tatt dette som to turer og flyttet bilen.

Broa ser hel ut på tilbakeveien, helt til du kommer utpå og ser at siste stykke mangler.

Fra broa er det ikke mang hundre meter til Håheller, du kan se rett bort på den. Håheller ligger på ca 900 moh og midt mellom Setesdal og Sirdal, helt vest i Valle kommune. Det er den høyeste naturlige helleren i Setesdal. Den gamle ferdselsveien mellom Setesdal og Stavanger gikk like forbi Håheller. Man regnet 17 timers gange mellom Brokke og Suleskar, og overnatting under Håheller var vanlig.

I 1818 under nødsårene under Napoleonskrigene bosatte det seg to par på Håheller. Den viktigste næringa var å drive fjellstue for veifarende. De holdt først til i ei fiskebu som trolig lå innunder fjellet, siden ble det satt opp et bosted litt nedenfor, og her bodde de fast til 1844.

I 1844 ble levegrunnlaget for tynt og de flyttet tilbake til Sirdal, byggene ble revet og tatt med på flyttelasset. Når husene var bort måtte veifarende igjen søke ly under helleren frem til 1867. Da satte styresmaktene opp en ny bu for overnatting på de gamle tuftene.

Hytta som ligger der nå er fra 1950 og ble gitt i gave fra Vegvesenet i anledning DNT sør's 100 års jubileum i 1987.

Omtrent på veggen her en plass er det gjemt et lite hode av kunstneren Christian Sunde

Kan ikke klage på utsikten fra do

Håheller har totalt 8 sengeplasser fordelt på et rom oppe og et med inngang bak. Om vinteren fungerer den kun som sikringshytte. 

Vi hadde en flott tur denne fine senjulidagen. Turen er såvisst verdt å ta. Ønsker du en kort tur til ei koselig DNT-hytte kan turen til Håheller fint tas alene. En litt lenger tur om du vil gå til Rågeloni. Vår tur denne dagen ble totalt 12,3 km der gangtid var 3 timer og 20 min.

For de som følger bloggen her så vet dere at jeg ofte jakter små hoder gjemt i naturen av kunstneren Christian Sunde. Etter hjemkomst denne dagen delte jeg noen bilder og fikk da spørsmål om ikke jeg fant hodet på Håheller?? Svaret er jo nei, jeg ante ikke det skulle være et her. Så før høsten setter inn for fullt må jeg tilbake på "hodejakt" ved helleren. Kanskje du finner det før meg om du tar turen.

Du kan se hele turen her