mandag 29. juni 2020

Til Store Fånefjell med setesdøler med pulsklokke på som guide

Jeg har lenge ønsket å komme meg opp på Fånefjell, men aldri funnet noen grei vei opp. Jeg ser på flere turblogger at folk skriver de er på Fånefjell når de i virkeligheten er på Lille Fånefjell og utsiktspunktet der, tro meg, du både kjenner og ser forskjellen, de er ikke til å ta feil av! Siden jeg trives best når jeg kan følge en sti, så har jeg ikke funnet noen grei vei opp. Men en søndag i juni fikk jeg sjansen, jeg ble spurt med av en gjeng setesdøler av det lokalkjente slaget og heiv meg med på kort varsel. Jeg ble lovet at de skulle gå tur tur, og ikke treningstur. Vel, alle stilte med pulsklokker, og dersom dette var en tur tur, så lurer jeg på hvordan de går når de trener :) :) 
DETTE altså!! Men du må først komme deg dit :)

Jeg prøver meg på en veibeskrivelse, i alle fall til startpunkt for turen. Dersom du kjører Rv 9 opp setesdalsveien mot Fånefjelltunellen vil du få et siste grønt hus på høyre side før tunellen. Du kjører inn grusveien som kommer på høyre side etter du passerer huset, og følger denne til endes. Der startet vi turen oppover en traktorvei, til denne går over til sti for deretter å forsvinne. Etter det kan jeg ikke forklare noe som helst, hadde nok med å henge på. Men vi gikk i lyng, opp og ned og litt på kryss og tvers. Jeg hadde nok ikke funnet veien igjen alene....

Det var absolutt HELT vindstille og 30 varme grader. Tro ikke vi var alene på denne turen, vi hadde et svært påtrengende turfølge bestående av en million fluer. Hele veien håpte vi på vind på toppen.........glem det, det skjedde ikke. Mange muligheter til bading på turen, greit å vite til en annen gang.

Vi passerte det ene lille vannet etter det andre, utrolig fint.

Vi gikk ikke akkurat på sti, det bar over stokk og stein, helt bokstavelig.

Myrulla var flott på toppen


På toppen av eggen var det som å gå på svaberg

Setesdalen har så mange fine topper, og denne har jeg hatt lyst til å opp på så lenge, var vel verdt slitet

De lokalkjente gutta mente dette var den flotteste utsikten i dalen, jeg er på grensen til å være helt enig, 745 moh

På tur med deg <3

Bare helt fantastisk!!! Nå så Lisle Fånefjell ut som en liten haug langt der nede

Aldri en topp uten et hopp mener nå jeg

På tide og returnere til bilene. Noen synes pausen hadde vart litt i meste laget, det var ikke meg for å si det sånn :)

Det ble en varm og tøff tur. Tørr ikke tenke på hva maxpuls på turen var :) Den ble totalt 10,4 km og vi brukte 3 timer og 15 min tur/retur i gangtid. Total stigning på turen var 525 meter. Du kan se turen her Store Fånefjell 745 moh 
God Tur.

Opp Munketo til Hamreheia

Munketo er en sti som går opp den urete og bratte lia fra gården Hamre på vestsida av Byglandsfjorden i Bygland kommune til toppen av Rysefossen høyt oppe i fjellsida. Et stykke av stien går på skrå over ei hylle i fjellet. På toppen ved fossen er det et flatt område med panoramautsikt mot Bygland sentrum på andre sida av fjorden. Rett nord for slutten av stien ligger den nedlagte Hamregruva. Da gruva var i full drift fra 1908 og fremover var Munketo arbeidsveien for de 10-12 gruvearbeiderne.
Turen opp er bratt og på det bratteste er det satt opp tau til hjelp. Vær forsiktig! Jeg vet ikke hvem som har satt de opp, eller hvor gamle de er. Toppen her er på 512 moh.

Det går oppover hele veien, men flater ut på toppen der du kan krysse Rysefossen. Vi fikk virkelig dusjet oss i fossen da vi gikk.

Vi kjente ikke så mye til vinden på vei opp, da var det mer varmt og klamt, og pulsen ble høy. Da var det bare deilig med vind og dusj på toppen.

Juvet i fjellet her var imponerende. I Byglands soge fra 1939 skriver Torleiv Bø at det i følge sagnet var munker som først skal ha funnet kopper i fjellet ved Rysefossen. Det skal da være bakgrunnen for navnet Munketo på stien opp. Men det er ikke alle som fester lit til denne forklaringa. Det kan like godt være lensherre Erik Munk som har gitt navnet til stien, han dreiv gruvedrift i Arendalsområdet på 1500-tallet og organiserte også skjerp rundt om i distriktet til inntekt for danskekongen.

Imponerende utsikt, selv på en heller grå kveldstur en fredag.


Veldig fornøyd med at jeg får han her med på alle turideene mine

Dette må føles, bildet klarer ikke å vise hvor flott det var.

Jeg håper å få en tur opp her en sommerkveld og at jeg da kan bade i kulpen rett før fossefallet, den så perfekt ut til nettopp det.

Fossen og juvet sett fra siden der du kommer opp, før du krysser fossen.

Ikke ta det for gitt at du bruker kortere tid ned enn opp, vi brukte lenger tid ned, det er bratt og var delvis glatt på fjellet.


Av og til har jeg lyst til å ta med meg utsikten hjem så jeg kan ta den frem når jeg vil, her gjorde jeg et forsøk :)

Det var mye vind da vi gikk opp og fossen "rant" i perioder oppover med vinden

Naturen var utrolig frodig hele veien til toppen. Jeg telte totalt 19 ulike blomstersorter på vei opp.

For å finne startpunkt for turen prøver jeg meg på veibeskrivelse her; Følg Rv 9 fra Kristiansand til rundkjøringa på Byglandsfjord, der tar du til venstre og kjører over broa til vestsiden av Byglandsfjorden. Ta til høyre over broa og følg nå veien rett frem, forbi Sinnes og videre til Dalebukta hvor du holder høyre i krysset. Kjør videre et godt stykke etter du har vært igjennom tunellen, du får nå snart en gammel gård på høyre side like ved veien, her er det en lomme du kan parkere på. Stien er ikke lett å finne, men den er like over veien for gården. Ingen merker, men finner du stien tar den deg til toppen. Totalt ble turen vår 2,8 km med en stigning på 306 meter med 1 time og 15 min i gangtid tur/retur. Du kan se turen her Munketo til Hamrehei 

God tur.

tirsdag 9. juni 2020

Hvite strender og bølgeskvulp

Etter å ha tilbragt de siste 33 år i Hellas på sommerferie, så brytes rekken i år. Covid 19 er årsaken, og ikke det at vi på noen som helst måte er lei våre greske venner. At vi da kjøpte leilighet helt i vannkanten i vinter uten å vite dette er som å ha vunnet et lotteri. Den ble kjøpt på impuls, men jeg angrer ikke et sekund. Jeg bare elsker Setesdalen og ALT den har å gi, ikke minst de fine gjemte strendene. Jeg kan vise deg hvorfor, men du må finne den selv ;)
Jeg sitter faktisk helt i andre enden :) 




Temperaturen i vannet er ikke fristende for min del enda, til det er snøsmeltinga for stor



Denne dagen bare nyter vi livet 

Dette var første helga i juni 2020. Vi går mot helg igjen, og yr lover sommer. Jeg skal bruke noen timer her tenker jeg, og sommerferie hjemme tror jeg blir helt ok.

Sorgen forgikk meg på Ulrikens topp

Tre dagers jobbtur til Bergen i mai kunne nok for enkelte minne mer om en treningsleir enn noe annet. Jeg er heldig som har en kollega som er like glad i toppturer og friluftsliv som jeg selv er, og der turtøy tar mer plass i kofferten enn selskapstøy, selv om vi også deler smaken for bobler i glasset.
Etter jobb ble turen kort til hotellet og klesskifte før vi heiv oss på en buss mot Haukeland der turen opp til Ulriken, Bergens høyeste fjelltopp, var målet. Og nei, vi tok ikke gondolbanen Ulriksbanen opp, den var for øvrig stengt for restaurering, vi tok beina fatt.
Det var opp her vi ville. Ulriken 643 moh er Bergens høyeste fjell

Det er flere stier opp til toppen, vi valgte å starte fra Ulriksbanen. Vi hadde tenkt å gå Oppstemten, men bomme litt underveis og gikk vel en kombinasjon av Korketrekkeren og Oppstemten. Opp kom vi oss.

Vi begynner å komme opp i høyden, og skyene sprekker opp litt og gir oss utsikten vi vil ha.

Det var vel her vi bommet litt på veien. Vi skulle nå ha krysset en parkeringsplass, men i stedet tok vi stien opp i skogen. Dermed traff vi ikke på trappa før vi nærmet oss toppen.

Vi ser nå både toppen og trappene Oppstemten. 

Her ser du trappene som har fått navnet Oppstemten. De ble ferdigstilt i 2018 og sherpaer brukte 3 somre på å bygge den. Sherpaene kom til Bergen sommeren 2016, og i september 2018 var de endelig ferdig. Prosjektet ble nesten stoppet flere ganger pga mangel på penger, men hver gang stilte folk og firmaer opp og donerte penger til prosjektet. Det sies at hver dag går mer enn 1200 mennesker opp de 1333 trinnene, så kanskje er det vel brukte penger. Det var mye folk da vi gikk, og det er en tøff trapp å gå, både opp og ned!

Det er virkelig en flott utsikt herfra, og det må sies at den var adskillig bedre enn utsikten vi hadde fra Fløyen dagen før, som var lik null grunnet ekte Bergensvær.

Restauranten på toppen var stengt, så vi måtte ta til takke med det vi hadde i sekken. Det sies at utsikten fra restauranten på kveldstid er formidabel.

Sandvikfjellet besøkte vi også dagen før

Tar du navnet? Du er i Bergen vet du......et ordspill basert på sangen som ble skrevet til Ulriken så langt tilbake som til 1775, Nystemten. " Jeg tok min nystemte cithar i hende, sorgen forgikk meg på Ulrikens topp"

Banen gikk ned med arbeidsfolk og utstyr, vi tok trappa ned igjen. De 1333 trinnene som er håndlaget med stein som er funnet langs Ulriken.

Mitt første ordentlige besøk i Bergen ble kort og heftig. Jeg er på langt nær ferdig med denne byen, jeg må tilbake. Mange fjellturer gjenstår her, skjønner godt de alltid sier gååååååmaan.

Slottet i skogen på Longerak

For en stund siden så jeg bilde av et lite vakkert slott på Instagram. Ut i fra stedsbeskrivelse så skulle dette slottet ligge 10 min med bil unna der jeg holder til. Merkelig, men jeg hadde aldri hørt om det før.
Slottet er det gamle vannverket på Longerak i Bygland kommune, Langerak kraftverk.

Langerak kraftverk er et vannkraftverk på Longerak i Bygland kommune.

Kraftverket utnytter et fall på 300 meter fra reguleringsmagasinet Langeraksvatn 

Kraftverket ble bygget for å forsyne Landeskogen tuberkulosesanatorium med strøm. Både sanatoriet og kraftstasjonen er tegnet av arkitekten Kristian Biong. Kratfstasjonsbygningen minner om et lite fransk senmiddelalderslott eller en middelalderborg i miniformat.

Selve murarbeidet er gjort av den kjente gråsteins-murmesteren Gunnar Larsen fra Evje.

Siden det ligger ca 60 meter høyere enn Byglandsfjorden benyttes ikke hele fallet på rundt 300 meter.

Kraftverket har nå et aggregat og en samlet effekt på 1,5 MW. Fra 2001 er det eid av Agder Energi.
 
Produksjonen startet i 1916

Det var mye markblomster rundt bygningen, noe som gjorde stedet enda mer til et slott. Denne sommerfuglen var å se overalt da jeg var der.

Aurorasommerfugl er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Akkurat som mange andre dyrearter så er hannen mest fargerik. Hunnen mangler de Orange flekkene på vingene.

Fra slottet i skogen er det flott å følge rørgaten opp til utkikkspunktet Snipa. Du følger rørgata enten ved å gå oppå den om du tørr, eller på stien under, opp til demningen. Kryss demningen over til grusveien på andre siden og følg merket løype ut til utkikkspunktet.

Jeg har skrevet om turen til Snipa i et tidligere innlegg, du kan lese det her Snipa
For å finne veien til vannverket i skogen kjører du Rv 9 mot Longerak i Bygland kommune. Når du passerer stedsskiltet med Longerak fortsetter du opp bakken og tar første vei inn til høyre. Grusveien tar deg oppover og er svingete og smal, den ender på "slottsplassen" så du ser når du er fremme etter ca 500 meter. Verdt et besøk, og verdt å ta turen til topps. Beregn en time opp, stigninga er bratt. Utsiktspunktet ligger på 577 moh. God tur.