Langs holmer og skjær til Brattåsen på Flekkerøya

Flekkerøya er den største øya i Kristiansand, ligger utenfor Vågsbygd og er en egen bydel. Den har fastlandsforbindelse via den 2321 m lange Flekkerøytunnelen, men jeg husker godt da man kun kunne komme til øya med båt. Som ung sykepleierstudent var jeg på øya med båt for å vaksinere skolebarn, og jeg husker dramatikken da et av barna fikk en allergisk reaksjon og måtte fraktes til sykehuset. Min mor hadde sine første leveår på øya, men selv så nærme den ligger, så er kunnskapen min om øya minimal. Når det gjelder turområder, så prøver jeg å gjøre noe med det. Og denne uka hadde jeg en tur på godt og vel en mil på kryss og tvers. Jeg tar deg med, så kanskje du og vil se mer av denne fine øya.

Jeg tok utgangspunkt i en tur på ut.no og kjørte til parkeringsplassen ved friområdet på Høyfjellet. Du tar til høyre i rundkjøringa etter tunnelen og kjører ca. en km så får du p-skilt opp til venstre. Stor og flott parkeringsplass, var mye tyske bobiler her da jeg kom. Jeg fant dette skiltet inni buskaset og Daumannsholmen var en av plassene jeg gjerne ville se, så jeg fulgte retningen i håp om å bli skiltet videre.

Det var utrolig mye sommerfugler langs den flotte grusstien denne tidlige augustdagen.

Jeg passerte dette skiltet ned til høyre etter en stund, men valgte å gå rett frem...…..da kom jeg til en annen p-plass med samme skilt som det over, så jeg snudde, gikk tilbake og fulgte skiltet ned her.

Etter en stund stemte terreng og beskrivelse med det jeg hadde lest, så jeg hadde nå gått ned Refsdalen og kommet til Mæbøstjønn. Her var det bare vakkert. Flere plasser er det satt ut benker, og utsikten til vannliljer og ender gir fred i sjelen.

Jeg skjønte umiddelbart at jeg nå var kommet til Murane. Her er det satt ut masse benker og bord. Flott stor åpen plass. Under andre verdenskrig gjorde tyskerne sitt inntog på øya, og disse murene har en gang vært et stort militært sykehus.

Som tidligere ansatt og leder på sykestue i forsvaret, skulle jeg gjerne visst mer om hvordan dette sykehuset ble driftet og fungerte, men det har jeg ikke klart å finne ut av...….enda.

Størrelsen på murene her tilsier at dette bygget har vært stort

Jeg skulle nå ha tatt grusstien ned til høyre, men jeg valgte å gå rett frem. Også her kom jeg til sjøen og gamle krigsminner, både kanonstillinger, skyttergraver og radarstøttepunkt. Utsikten er bare vakker og det er så fantastisk tilrettelagt med benker og bord. Turen til nå har gått på grusvei. Jeg tok nå og fulgte en sti helt ut på de ytterste holmene. Klatret litt opp og ned og bare nøyt den fantastiske skjærgården.

Jeg kom meg ned til ei fantastisk flott strand, Bestemorsmed. Jeg delte tydeligvis opp ordet feil, til "bestemor smed". Det er feil, det deles som "bestemors med". Et "med" er det samme som et siktepunkt, noe som ble brukt til å peile seg frem til fiskeplassene. Kult å vite, ikke sant.

Jeg traff ikke mange på disse timene, og de jeg traff var tyske turister.

Jeg gikk tilbake på stien samme vei, fulgte grusstien tilbake til Murane, og tok nå grusstien ned til høyre for disse. Denne veien fører meg rett på Daumannsholmen som egentlig var målet mitt. Er ingen skilt her annet enn det som var i starten, skulle ønske det var.

Fordi jeg hadde sett et flott bilde på IG dagen før, så visste jeg at jeg nå var kommet til Daumannsholmen. Daumannsholmen var en gang en del av radaranlegget som tyskerne etablerte på øya. Anlegget het Freya Fahrstuhl. Det var en bro ut og egen mannskapsmesse. Broa som ble bygd under krigen forsvant på 50-tallet. Det ble bygd en ny som ble stående til 80-tallet. Mannskapsmessa står der fortsatt og Flekkerøy vel ønsker å ruste den opp. En flott plass som er mye besøkt, både i fint og dårlig vær.

Det går fint an å komme seg over til Daumannsholmen uten bro, og jeg tok meg en tur rundt holmen. Det er tydelig at det har vært bro også videre til neste holme en gang i tiden.

Jeg gikk nå av grusstien, som ender her, og fulgte en sti vestover og opp til Brattåsen. Det er ingen tvil om retningen eller hvor du skal om du snur deg rundt, du ser høyden med en gang. Jeg fulgte en sti opp, en annen ned, på begge stiene kommer du til trapper og rester av trapper når du nærmer deg toppen.

Flott utsikt på toppen, og fint å sitte på murene etter det gamle radaranlegget Flieder. Radarstøttepunktet ble bygget ut i 1943. Anlegget fikk først navnet Fuchs, men ble senere omdøpt til Flieder. Støttepunktet sorterte ved krigens slutt under det tyske luftvåpenets sambandsregiment 251. Radaren på Brattåsen ble operert av den tyske marinen. Når du kommer til toppen her er du på grusvei igjen, så opp til Brattåsen kan alle komme, bare en annen vei enn jeg gjorde.

Jeg fulgte grusveien nedover igjen til Belteviga fort, og hadde en runde her før jeg gikk nesten samme veien tilbake.

Det er bare idyll å følge disse flotte grusstiene, gamle tyskerveien.

Det hadde vært flott med flere historieskilt som dette. Dette var det eneste jeg så og står på en stein like nedenfor p-plassen på Høyfjellet. Men turen er flott også uten å vite så mye. Nå vet du kanskje litt mer. På kryss og tvers så ble min tur 10 km. Lettgått og blanding av grussti og sti i skog. Jeg brukte 3 timer i dag, men i gåtid er det kanskje halvparten.

 Nå er ferien over for i år, men jeg satser på noen flere turer utover høsten på Flekkerøy. Ble så betatt av naturen og området på denne siden av øya, så her må jeg få med meg mer. Du kan se en av mine andre turer på øya her Anstens fyr, på vakt siden 1904 . God tur.

4444 trinn med utsikt fra trinn 1

Vi var tilbake på Flørli i helga for å gå de to nye turløypene; Flørli Cliffhike og Flørlineset opp. Trappa som sies å være verdens lengste tretrapp har vi gått tidligere, og den sto ikke på min plan denne lørdagen. Men sånn ble det ikke. Etter å ha gått Flørli Cliffhike, som du kan lese ved å klikke på den her Klippevandring til Kalleliklumpen, så ville en i turfølge gjerne prøve seg på trappa i stedet. Så da ble det sånn.

Ferjeturen fra Lauvvik på en time og 15 min er en opplevelse i seg selv. Lysefjorden er vakker.

Flørli var stopp nr fire på ferjeturen og du kan se trappa oppi fjellsiden når du nærmer deg. Et imponerende og litt skremmende syn om du har tenkt deg opp. Det hadde jo egentlig ikke vi denne dagen...…

Ho er i litt bedre form enn oss andre som var i turfølge, og smilte nok breiest både i start og i mål :)

Da var vi i gang. På denne turen hadde vi kun drikke med. Satte sekkene i bunnen. Det var 27 varmegrader og vindstille.

Det virket veldig langt opp til dette skiltet denne gangen, det var da jeg lurte på om dette var så lurt i dag :) Etter ca 700 trinn er det en mulighet til å velge kort trappetur og hoppe av og følge merket løype videre ned igjen. Det var ingen som valgte det av oss....

Ble litt opphengt i disse skiltene etter hvert. Og på det bratteste er det ikke så lett å nyte annen utsikt enn den du har rett foran deg.

Men utsikten er formidabel og flott. Da vi gikk her sist i 2016 hadde vi pøsregn og tåke, da var det mer grått. I dag var det ingenting å klage på når det gjaldt utsikten. Ikke hadde vi tidspress for å rekke ferja som vi hadde sist heller, så vi var enige om å ta det rolig og holde følge.

Det er to partier i trappa som er virkelig bratte. Der finnes ingen rekkeverk, men det er en vaier du kan holde deg i. Mange går "på alle fire" i disse partiene og holder nok fokuset mest fremover da. Vi møtte noen som gikk nedover trappa, og det er ikke like lett å passere hverandre alle steder. Du må da ut av trappa. Å gå nedover etter å ha gått opp krever i alle fall at du ikke er skjelven i beina eller plaget med svimling!

Var veldig glad da jeg kom til dette

Ble flere pustepauser på vei opp denne gangen. Vi brukte en time og 20 min opp sist, og ca 15 min mer denne gangen.

Det flater godt opp mot slutten, og da var det bare å gå på :)

Dette skiltet savnet jeg sist, nå er det på plass. Merkelig at en kan synes at dette skiltet er "vakkert"

Da fikk hun viljen sin, og vi var på toppen. Yngstemann i følge var nok minst sliten og allerede på toppen var hun klar for å melde seg på Flørlitrappa opp løpet til neste år. Det kan jeg i alle fall si at aldri vil skje med meg :)

Ta med badetøy er mitt råd. Vannet på toppen fristet utrolig denne dagen og mange tok et bad her.

På toppen og godt over tregrensa.

Det er flere valg når det gjelder turen ned. Vi fulgte rallarløypa ned, beregnet til 3 timer. Du kan velge storerunden som er beregnet til 4 timer. Det er bratt i begynnelsen, og lett å skli. Tungt for knærne et stykke i begynnelse og slutt på denne veien ned.

Noen av de som passerte oss i trappa opp sleit mer på turen ned. Så her kommer styrker og svakheter frem.

Midtstykke ned er veldig flott med bekker og fossefall.

Liten pause med drikke før siste stykket ned og middag på Flørli.

Da mangler vi fortsatt etpar turruter her på Flørli, så vi må tilbake. Overnatting på Skåpet neste gang, så får vi flott fjelltur med også. Takk for turen.

Det var andre gang i trappa for min del, og innlegget jeg skrev om første ganga kan du lese her Verdens lengste tretrapp. Den var tyngre i dag enn sist, men da hadde jeg ikke en topptur i beina rett før og var nok i bedre form. Anbefaler å ta trappa først, og halvveis ned gå inn på stien til klippevandringsturen. Da får du to virkelig flotte turer i ett. Fordelen med å gå som vi gikk i dag, for det var virkelig en fordel, var at alle andre gikk til trappa da ferja la til, mens vi gikk til klippevandringen. Dermed slapp vi kø i trappa, for det må det ha vært i dag. Vi har kost oss på Flørli i et fantastisk sommervær. Det ble en lang dag med start fra Kristiansand kvart over fem og hjemkomst kl 24.00. Men det var verdt det :) God tur :)

Klippevandring til Kalleliklumpen

I går tok vi turen tilbake til Flørli. Vi kjørte til Lauvvik, parkerte bilen og tok ferja videre til Flørli. Forrige gang jeg var her tok jeg ferja fra Lysebotn, men for å få lengst mulig tid på Flørli uten å overnatte så ble det fra Lauvvik denne gangen. Vi visste det ville bli en laaaaang og tung dag, men gledet oss. Flørli er bilfri, så bilen må settes igjen på p-plass ved kaia.
Flørli Cliffhike er ei ny rute på Flørli, som frem til nå er mest kjent for Flørlitrappa 4444. Cliffhiken er beregnet til en to timers tur, betegnet vanskelighetsgrad viderekommende og krevende. Det er ikke en tur for de med høydeskrekk eller problemer med balansen.

Båtturen fra Lauvvik til Flørli tar en time og 15 min. Pris pr person en vei var 325 kr. Sparte du på biletten og viste den på returen var det halv pris tilbake. Den har tre stopp før Flørli. Vi hadde perfekt vær på turen i Lysefjorden og satt ute hele veien. Her passerer vi Prekestolen som fortsatt hadde litt morgendis rundt seg.

Lysefjorden er 422 meter dyp på det dypeste og er 42 km lang. Den ligger i Forsand kommune i Ryfylket i Rogaland. De mest kjente stedene i fjorden er Preikestolen og Kjerag.

Det var mange folk med ferja og mange folk på Flørli allerede da vi kom . De fleste satte kursen mot trappa, og vi var faktisk de eneste som tok veien mot klippeturstien. Ruta er nok ikke så kjent enda, og det var i grunnen helt greit. Det er forresten nok av overnattingsmuligheter her ute om du ønsker å få med deg mer enn du rekker på en dag.

Vi fikk følge i starten av flere sauer, men de slapp før vi begynte på stigninga for alvor.

Turen starter ved at du passerer bebyggelsen og følger den korkesvingete veien forbi husene. Når stigningen begynner for alvor møter du de første stigene. Det er mange av disse på vei oppover og turen er veldig godt merket og tilrettelagt.

Etter de første stigningene følger du en sti langs fjellveggen. Det er smalt og bratt, men utsikten er helt formidabel.

Tau, stiger og informasjonsskilt møter deg.

Vi ble i grunnen litt tause og målbundet av utsikten vi fikk i begge retninger av Lysefjorden.

Kalleliklumpen ligger utenfor stileiet, men er godt merket. Flere har sagt de ikke kunne finne veien ut hit, men jeg mener merkingen var veldig god. Kalleliklumpen er en naturlig formasjon, og den kan være usikker. Det er merket med at all ferdsel skjer på eget ansvar og at du må være forsiktig når du beveger deg her ute.

Det er ikke så lett å se noen feste for klumpen da det ligger steiner mellom den og fjellsiden

Det står faktisk at du ikke skal gå ut mer enn en av gangen...…

Følte meg utrygg med ho som satt på kanten for å ta bilde, var mer skummelt det enn å stå der selv

Tilbake på stien, litt mer trapper, så var vi på toppen

Tror kanskje dette var en av de pausene jeg har hatt på turer som jeg var mest glad for. 27 varmegrader er litt i overkant når det var så tungt. Men i godt selskap går det greit :)

Klar for turen ned etter påfyll. Vi hadde planer om nok en topptur. Og det ble nok en tur, bare ikke helt den vi hadde planlagt...….så det betyr at vi må tilbake senere for å gå den.

Det er nok en ny tur her ute, Flørlineset opp. Den er gradert til moderat og starter litt lenger ut på Flørli. Vi ombestemte oss da vi kom ned, fulle av adrenalin, og fulgte yngste og sprekeste turdeltaker av oss sitt ønske om å gå trappa heller...…..

Turen for oss ble to timer i gangtid. Det er ikke langt, 3,3 km rundt og 625 høydemeter. Høydemetrene er opp i et strekk, når du kommer til toppen så flater det ut i løypa før du starter på nedturen. Vi hadde sol og 27 grader i går, så væsketapet kjente jeg godt. Flere mener at nedturen er like tung, i alle fall for knærne. Det er steinete og lett å skli eller trø feil, men med gode sko går det greit. Jeg likte denne nye ruta, og går den gjerne igjen, men da skal jeg velge en annen kombinasjon på turene enn den vi hadde i går. Trappa opp og klippevandringen til Kalleliklumpen går fint an å kombinere, i den rekkefølgen. God tur :)