Rampa i Vennesla

Jeg har sett bilder fra Rampa mange ganger uten å skjønne hvor det er. Men nå vet jeg det, for nå har jeg vært der. Nå vet jeg også at denne rampa egentlig er utspringet for hanggliderne i området. Kanskje det hadde vært moro å prøve engang?

Ingenting å si på utsikten herfra, om det er aldri så grått og litt vått i lufta.

Turen starter ved Venneslafjorden Rv 454 Drivenesveien. Vi parkerte på en lomme før du kommer til "Bommen" som er et stort rødt hus litt lenger fremme. Huset er for øvrig et elvemuseum der de også har kafe. Det er turskilt ved parkeringen og du ser lett hvor du skal gå.

Du går langs Bombekken oppover og holder til venstre i første stikryss, følger så bekken oppover til første flate. Da får du husmannsplassen på Skådane på høyre hånd, vi holdt nå til venstre over broa.

Det finnes flere muligheter her, og det var bra skiltet.

Bakerovnen i bakgrunnen er nok ikke helt lik min, men den har nok fungert til sitt bruk

Vi fulgte skilting og sti opp til Rampa. Turen er lettgått og dette er en av 10 turer som er i vinterversjonen til Ti på topp Agder i sesongen 2020/2021

Vi tok nesten samme vei ned og så da dette skiltet. Med ryggen til på vei opp hadde vi bare passert. Hvorfor var det så fint her?

Går du litt lenger frem mot bekken og snur ryggen til skiltet så ser du bekken og bolten i sprekken. Jeg gikk rundt og hadde tenkt meg oppå, men det ble for glatt denne gangen.

Så flott og grønt når mosa dekker bakken.

Vår tur ble totalt 4 km og vi brukte 1,5 time på turen, en kort tur opp i "høyden". Tror jeg må en rask tur opp og se på utsikten når været er fint en dag. Hvis du bare vil rett opp bruker du ikke så lang tid.

Du kan se turen her Rampa i Vennesla november 2020  God tur.

Naspevarden en fuktig novemberdag

 Å gå rundt Naspevarden er kanskje den mest klassiske skiløypa i Vennesla, men turen kan godt gås hele året. Jeg tok turen en heller fuktig novemberdag, og for meg var det en førstegangstur.

Målet for turen var det nye flotte tårnet på Naspevarden. Det er bygd av skigruppa til Vindbjart idrettslag og i lånte lokaler på Hunsøya ble det reist før det ble fraktet til Naspe i 2020.

Vi startet turen fra p-plass ved Kjåvann. Turen starter og slutter her ved bommen. Flott kart med løypeoversikt ved bommen.

Veien er lett å finne og du går stort sett på traktorvei og sti, eller rettere sagt, du går i skiløypa. Om vinteren er det kjørt opp to klassiske spor her.

Det er litt småkupert terreng, og det var preget av mye nedbør da vi gikk. Det var vått både fra topp og bunn for å si det sånn. Men med godt fottøy er det ingen problem.

Varden ligger 314 moh, men jeg fikk ikke akkurat høydefølelsen denne dagen, mer følelsen av å være midt på myra. Fargene denne dagen var flotte i det skiftende lyset. Vi hadde ikke høyt tempo og var inne til varden etter 50 min.

Det er virkelig et flott byggverk, og det kler plassen det ligger. I år har 10 på topp Agder en vintervariant, og denne toppen er en av ti i 2020/2021

Selfie fra toppen så klart :)

Sola kom igjennom i noen få minutter, og ga flott skinn i alle vann og vanndammer. Av og til er jeg bare så fornøyd med at jeg kom meg på tur selv om været ikke er optimalt.

Er du som meg og lurer på hvorfor steder har fått navnene sine? Her for eks. Noen som vet?

Vår tur ble på 9,6 km denne dagen, og vi brukte i underkant av 3 timer på rundturen. Vi tok det som en tur og plukket med oss litt her og der som skal brukes i dekorasjoner til Jul, så om du tar det som en treningstur kan du korte godt ned på tida. Totalt høydemeter var på 125.

Du kan se turen i sin helhet her Naspevarden rundt november 2020   God tur :)

Brøvardheia og alle vardene

Denne turen lover egentlig en utsikt som kan ta pusten fra deg, og en følelse av å være på verdens tak. Vel, du får kun turen her av meg, utsikt og følelsen av å være på noe tak som helst uteble i regn og tåke. Men i stedet kan du få noen gøyale ruggesteiner.

God plass å parkere og du ser skiltene med en gang. Været lovte oss en våt opplevelse, men om lysten til å gå tur er som min, så er været ingen hindring. Men vi skjønte allerede her at noen utsikt fra toppen ville det ikke bli.

Kartet som var her hadde en sti som ikke medbrakt kart hadde, så vi valgte å gå etter dette.

Turen starter med ca 1,5 km på fin skogsbilvei

Godt merket når du kommer til stien du skal ta av på, her begynte stigninga. Litt vått akkurat denne dagen, men stien er godt ryddet så du klarer å gå nesten tørrskodd også i regnvær.

Vi brukte 50 min i et helt greit tempo til postkassa på toppen.

Blir litt forvirret av antall varder som skal være her, i ulike innlegg står det alt fra tre til syv. Vi så fem av denne størrelsen, og en litt mindre på en steinsetting som likner på en gammel grav ca 100 meter sørøst for toppen. Enkelte antar at også vardene kan være ombygde gravrøyser. 

Tre av vardene er samlet på toppen, vi kom til en tilsvarende noen meter før, og en tilsvarende noen meter etter.

Som bildet viser så var ikke utsikten noe å skryte av. Men dette er hva du visstnok skal kunne se herfra: nordover ser du mot Ogge, Skreros og Løland. Sørover ser du noen av øyene i Ogge og tettstedet Vatnestrøm.

Ved den siste av de tre på toppen kan du skimte nok en varde

Bildet er tatt ved den første store varden vi kom til, du kan se de tre neste på toppen. Her ble kartet tatt frem for å starte jakten på ruggesteinene.....de skulle være i nærheten :)

Her er de, de berømte (eller mindre berømte!) ruggesteinene på Brøvardheia. Etter å ha rugget på en mengde store steiner (det er god trening og må ha sett dumt ut om noen så oss) så var vi tilbake på stien vi kom fra. Disse steinene ble forsøkt på nytt, og da RUGGA de! Det er for øvrig de første steinene du kommer til om du fortsetter på stien etter vardene :)

Vi startet turen fra Oggevann. Kom fra Vennesla. Like før broa over Ogge er det en parkeringsplass på høyre side av veien ved Sundstøl. Turen vår ble totalt 7 km og vi brukte litt mer enn 2 timer. Du bruker kortere tid om du ikke leter etter ruggesteiner, og derfor prøver å rugge på alle store steiner du ser :)
Du kan se hele turen her Brøvardheia 404 moh  God tur.

Rundt Lille Fånefjell en flott høstdag

Fånefjell ligger som tur på ut.no, og er der beskrevet som en frem og tilbake samme vei tur. Vi tok turen rundt denne søndagen, og tok dermed den gamle veien under halvtunellene langs fjorden. Den er stengt av med gjerde, men det er åpning i gjerdet på begge sider, sikkert laget ulovlig, og det henger skilt om at du går på eget ansvar.

Vi valgte denne gangen å starte turen fra Lauvdal, som er på vest siden av tunellen. Kommer du fra Kristiansand må du kjøre gjennom tunellen og ca en km videre, så får du parkering på høyre side av veien.

Fånefjell veimiljø omfatter hele fire generasjoner veier fra mer enn 500 år i tid. Her er spor fra den eldste kløvveien til den første kjøreveien fra 1842. 1842 til 1870 veien over fjellet er åpen som turvei. De gamle veiene over fjellet er restaurert av Bygland kommune og Statens vegvesen.

Det bratte og vanskelige terrenget viser hvilke utfordringer veibyggerne hadde. Den første bilen kjørte opp Fånekleiva allerede i 1909.

Totale høyde meter opp til utsiktspunktet er ca 130 m. Her tar stien av og er skiltet mot utsiktspunkt. Engelske ingeniørsoldater som hadde treningsleir på Gautestad i Evje bygde og sikret en flott rasteplass på kanten av stupet. Her er det flott utsikt over Byglandsfjorden og riksveien der nede. Snur du deg nå har du Fånefjell rett over deg. Mange går opp hit, fra den ene eller den andre siden, snur og går tilbake samme vei.

Vi valgte nå å gå ned på østsiden og krysset veien for å fortsette på gamleveien under fjellet. Sørenden av 1923 veien er stengt pga rasfare. Det er mulig å passere, men er skiltet med at du nå går på eget ansvar. Fra 1923 til 1963 gikk veien her under fjellet. Det er halvtuneller hele denne veien, men det er lett å forstå at veien innebar en viss risiko. Takene som gikk over er fjernet, og raser det nå innebærer det fare. 

Vi fikk et fantastisk vær denne dagen. Det blåste endel, men turen langs fjellet var helt i le og vindstille.

Selv om veien rundt er stengt, er det ikke stengt hele veien. Du kan fra Lauvdalsida gå et godt stykke før du kommer til gjerdet. Vi var ikke de eneste som gikk denne dagen, det var mye turfolk. Det er likevel viktig å vise hensyn her om du velger å gå, det kan komme stein fra fjellet.

Det ble en flott tur i et perfekt turvær. Vi angret på at ikke middagen ble tatt ute denne dagen. Turen totalt ble denne dagen ikke lenger enn 4,5 km. Vi gikk langs riksveien tilbake, og holdt oss bak fenderen, veien er godt trafikkert! Ca en km tilbake til bilen, og vi måtte da krysse veien på nytt.

Jeg har gått denne turen mange ganger, og alle årstider, siste med snø kan du se her Lille Fånefjell.
Ser at mange skriver de har vært på Fånefjell når de har vært på utkikkspunktet her, men det blir feil. Fånefjell ligger adskillig høyere, og du ser godt veggen bak deg når du er på Lille Fånefjell og nyter utsikten. Turen min til høyden bak kan du se her På toppen av Fånefjell. Flotte turer begge to. God tur.

På tur til Kolbolten i Jøssingfjorden (med kult overnattingstips som bonus)

På lørdag hadde vi nok en flott topptur. Vi er kommet til oktober. Det var dårlig vær i hele Sør-Norge, men det skulle være opphold noen timer på lørdagen, så skulle regnet sprute på søndagen. Og yr hadde rett i det varselet. Det ble også varslet en del vind, men hvor mye kan egentlig en liten kuling spille for en rolle? Vi dro til Jøssingfjorden i Sokndal der målet var Kolbolten.
Bli med på turen da, bare å holde seg fast. Og kommer du helt til endes lover jeg et skikkelig kult overnattingstips.

Utgangspunktet for turen var fra den store utsiktsplassen over Helleren ved Jøssingfjorden. Vi fulgte Nordsjøveien fra Flekkefjord til Jøssingfjord, ca 30 km. Parkeringsplassen er stor og det er benker/bord og toaletter. Selve turen starter midt i svingen etter parkeringa om du kommer i retning fra Flekkefjord. Vi målte turen herfra T/R til 4, 3 km. Har du ikke kjørt Nordsjøveien før, så anbefales det sterkt, her er det mye å oppleve! Sjekk ut Nordsjøveien

 

 

Turen er endel opp og ned, høyeste punkt er på 221 moh, laveste er selve bolten med 65 moh. Slik vi gikk ble det totalt 275 høydemeter, så opp og ned. Store deler av turen har du flott utsikt. Vi var lovet sol, men den kom aldri igjennom, i stedet fikk vi litt lett regn. Trappa kommer helt i starten og løfter deg opp til utsikten umiddelbart.

Det er godt merket hele veien, og området her gir deg mange turvalg. Synes det er verdt å sjekke ut tursiden til kommunen, de fleste turene her har egen FB side. Turer i Sokndal.

Vi kjente godt vinden når vi var på toppene. Det har regnet endel siste tiden, så fjellet var svært glatt enkelte steder, du skal nemlig ned ganske bratt på vei til bolten.

Det ligger noen klopper på turen, men når vi gikk så var det vanskelig å ikke bli våt om ikke fottøyet er godt. Litt myr, og endel søle.

Vi brukte i overkant av en time ut til selve bolten, og kortere tid hjem. Det er bratt ned enkelte parti, og for min del da enklere å gå opp på hjemveien. Du ser ikke bolten før du er der, men du er heller ikke i tvil om at du er fremme. Bolten består av to steiner der den ene ligger oppå den andre. Det går rett ned på begge sider. Nå kjente jeg virkelig vinden!

Jeg er ikke typen som pleier å gå utpå, men denne gangen gjorde jeg. Har vært på Kjærragbolten flere ganger, men aldri kommet meg ut på selve bolten. Vel, denne er mye mindre og ut her gikk jeg, forstå det den som kan.

Skrekkblandet fryd! Selve bolten ble oppdaget av Kollbjørn Solli i 2014, derav navnet Kolbolten.

Det var faktisk MYE verre å stå og ta bilde når han her var utpå steinen! Jeg ble skikkelig uvell da han sto og ventet på at vindkastene skulle roe seg litt. Jeg følte meg mer trygg når jeg selv gikk utpå.

Naturen og terrenget her er flott. Vi opplevde noe ikke jeg har opplevd før. Det var utrolig mange små fugler som fløy opp fra terrenget forran oss hele veien, som et teppe som lettet og fløy. Ikke vet jeg hva slags fugler det var, men det var spessielt å se.

Litt vått og gjørmete enkelte plasser, var litt i tvil om det var sti eller bekk....

Vi er nesten til endes, og ser den flotte svingete veien opp og åpningen i tunellen. Og det er her det kule overnattingsforslaget kommer.....

Inne i tunellen, i den gamle delen, kan du faktisk overnatte. Hvor kult er ikke det? Her er det bord og benker, bålpanne og ve, og ferdige kroker i veggen til å henge opp hengekøye. Tar du en natt her, så kan du få med deg flere av turene som starter fra samme sted. Og parkering og toaletter er 100 meter å gå.

Hengekøye kan du låne, de ligger i kassa her, bare å følge instruks. Tunellstuo kalles stedet, og er mye brukt av syklister på strekningen.

Det er sikkert mange som har fått med seg at jeg er litt fasinert av hodene som er gjemt ute i naturen. Kunstneren Christian Sunde har gjemt hoder ute og legger igjen små hint på sin instagram side. Dette hodet hadde jeg ikke sett på siden, men fått tips om at det skulle være et hode gjemt i tunellen. Jeg hadde ikke mye håp om å finne det når tipset kun var i tunellen, som er stor, men ga det er forsøk. Kan du se det?

Litt lettere nå? De er ikke store, og du må lete for å finne de. Men etter å ha funnet endel, så er erfaringen min at de ofte ser mot havet, så jeg gikk i tunellen til jeg kunne se ut fjorden i en av åpningnen, og der var hodet :) Lyst til å se mer om kunstprosjektet kan du lese her Christian Sunde

Jeg kommer til å huske stedet og følelsen. Anbefaler turen, gjerne en dag det er litt mindre vind og tørrere i været.

I området her er det mange flotte turer, og alle har sin egen FB-side, her er siden til Kolbolten. Du kan jo ta en full helg her og gå flere av turene, overnattingen kan du ta i tunellen. God tur.

Har du lyst til å se mer på hodejakt, så ligger det mange innlegg om dette på bloggen her. Her er begynnelsen Jeg er blitt hodejeger