Sjarmerende Kritsa

Jeg er snart klar for nye reiser, og tenker at året 2018 har vært et utrolig år med tanke på opplevelser, og enda er det ikke slutt.
Men sommeren, den var på Kreta, som den har vært siste 20 år. Jeg blir liksom aldri lei av denne fantastiske greske øya. I sommer tok vi turen til fantastiske Kritsa. Kritsa er en av Kretas eldste og mest sjarmerende landsbyer, samtidig et av de mest fotograferte stedene på Kreta. Kun 10 km fra Agios Nikolaos, 375 meter over havet og omringet av vakre olivenlunder, ligger den lille landsbyen med sine 2000 innbyggere. Byen er bygget som et amfiteater på en fjellhylle.

Den eldste bosetningen i Kritsa-området, på den bratte steinhøyden sør for landsbyen Kastellos, dateres tilbake til 12-13-tallet f.Kr.

Byen har flere kirker, denne er den mest synlige men ikke den eldste eller mest betydningsfulle. Mitt besøk i denne ble veldig spesielt. Kirken er godt synlig når du nærmer deg landsbyen oppi fjellet.

Det var absolutt varmt da vi kom til Kritsa, 40 varmegrader og vi hadde sittet i bil i to timer.

Det var behagelige skyggefulle gater og vi ble overrasket over at det ikke ver mere folk i juli mnd. De fleste holdt seg nok til kysten i varmen, og tok ikke turen opp i høyden.

Fantastiske farger, mye trapper og vakre gamle hus.

Flere små kirker i byen oppi fjellet

Det er nok mer koselig enn praktisk å bo slik, det var ikke mye som liknet på luksus eller den standarden vi er vant til. Flere hus var likevel pusset opp og hadde hotellstandard.

En hvil i trappa måtte til

Det er en ro over disse små landsbyene som bare må oppleves

Selv om jeg ikke følte meg riktig kledd til å gå inn i kirken midt i byen ble døra låst opp for meg av en gammel dame, og hun regelrett dro meg med seg inn. Hun snakket og fortalte, desverre uten at jeg forsto noe da hun kun kunne gresk. Besøket her ble veldig sterkt for meg, uten at jeg klarer å fortelle hvorfor, men tårene bare rant....

Når Kritsa lyser opp om kvelden har den form av en skorpion. Gamle kretensiske skikker og tradisjoner holdes i live, og Kritsa regnes som en av de viktigste sentrene for veving

Vi fikk fantastisk servering og lunchen besto av pizza med kortreiste ingredienser. Aldeles nydelig var det.

Var ikke bare oss som syntes det var varmt denne dagen :)

Er så glad vi tok turen opp i fjellet og besøkte Kritsa. Å anbefale andre å ta turen er alltid vanskelig, noen vil like den, andre ikke. For meg ble dagen så verdt en lang kjøretur.

Jeg blir liksom ikke lei av Hellas og Kreta. Det er så mye å oppleve. Kanskje liker jeg det aller best pga tempoet, det er litt slowlife. Maten er et kapittel for seg, jeg bare elsker det greske kjøkkenet. Vi får ofte spørsmål om hva vi anbefaler når det gjelder reise, og jeg kvier meg litt for å svare. Vi er jo ikke like, hverken når det gjelder smak eller behag. Der jeg ser gull, ser andre gråstein. Kritsa opplevde jeg som varmt, ekte og et minne for livet, mye pga en gammel dame som åpnet døra og leide meg inn i kirken sin.

Hellerstønuten en høstkveld

Det blir helt tydelig tidligere mørkt og topptur etter jobb er ikke like lett å få til i lyset lenger. Så nå er turene enda mer verdsatt når jeg får det til. Hellerstønuten like utenfor Kristiansand er en av Ti på Topp i Agder sine turer i 2018. Den er blitt gått noen ganger, men ikke siden tidlig sommer for min del. Jeg har registrert inn i overkant av 70 toppturer i Ti på topp i Agder siden april, men når sommerferien kom så var det så mange andre turer som lokket mer. Nå er det snart slutt på registrering for i år, så dette blir nok min siste registrering i 2018, i alle fall her.

Vi parkerte innerst i Solbergveien ved den gamle sykepleierhøyskolen og gikk 150 meter tilbake på veien, gikk inn "Kjærlighetsstien" på venstre side og følger denne ca 450 meter, ta så bratt sti opp til venstre, i neste kryss tar du til høyre og følger blå løype.

Ca 50 meter etter grusstien er slutt tar du blå løype til høyre. Følg blåløype rett frem i neste kryss. Neste kryss nå tar du til venstre over en liten bro. Følg sti til rød løype og følg rød løype til høyre opp til kraftlinjen.

Du kommer så til en liten bro med skilt til Hellerstønuten, og det er først her du faktisk vet du er på rett vei. Du følger nå bare stien til toppen.

Litt grått på toppen denne dagen, men flott utsikt. Vi er 166 moh.

Flere valg videre herfra.

Flott tur, og fargene nå er bare helt fantastiske. Må innrømme at før høsten setter skikkelig inn så liker jeg den ikke, den betyr jo at sommeren er over. Når den så er her, ja så er den igrunnen ikke så værst likevel.

Denne turen er ca 4 km lang, bratt stigning i begynnelsen og mot toppen på slutten. Er likevel ingen problemer å gå for de fleste. Jeg hadde et skikkelig fall denne dagen 50 meter fra toppen. Beina forsvant under meg på røttene som var våte og glatte. Ga meg blå hofte og litt mer forsiktig gange på vei ned :) God tur.

Høstjakta er igang. Topptur til Storevarden og Nonfjell.

Jeg har startet høstjakta som så mange andre. Kledd i turtøy og bevæpnet med bilder og kartreferanser jakter jeg på Flekkefjordkunstneren Christian Sundes gjemte hoder i naturen. Jeg har skrevet flere innlegg om disse jaktturene tidligere, og jeg skjønner jo endel av mine bekjentes iver når det nærmer seg jakt tid. Vi jakter bare på ulike trofe'.
I går gikk turen til Flekkefjord og Loga. Jeg hadde tenkt meg til Nonfjell, og kanskje videre til Storevarden om ikke turen og leitinga etter hodet tok for lang tid. Litt vanskelig å planlegge tidsbruk på disse turene, av og til tar leitinga mer tid enn selve turen.

Vi hadde fått en veibeskrivelse, men klarte å missforstå, kjøre forbi utgangspunktet og finne en annen start på turen enn planlagt. Det ble dermed en rundtur i stedet for opp og ned samme vei. Tenker i ettertid at det var like greit. Vi kjørte E39 forbi Flekkefjord og tok av til høyre mot Gyland. På toppen av første bakken du kjører er det en liten grusplass på høyre side. Her kan du parkere. Gå så veien ca 50 meter, så kommer du til skiltene og start på turen. Vi bommet her og kjørte ca 1 km videre, så da et skilt på høyre side mot Storevarden, så vi fant en plass til bilen på venstre side av veien og startet turen her.

Turen starter opp en traktorvei og er merket med røde merker, ikke like lette å finne, så vi så ikke at stien tok av fra traktorveien og fikk en ekstra tur på en km, det meste i myr! Men et stykke opp i bakken går merkene av traktorveien og til venstre. Du finner merkene, men stien er ikke så lett å følge hele veien. Det var mye myr og mange knekte trær over stien. Men vi fant skiltet til Storevarden og klatret opp. Varden kler navnet og utsikten var fenomenal. Så nå kom vi altså først til Storevarden. Vi som tenkte at kanskje Nonfjell var langt nok. På tide å sjekke kartet ordentlig, og da så vi at om vi bare fortsatte merket sti videre ville Nonfjell komme ved å ta en liten avstikker på vei ned.

Hodejakt! Jeg hadde jo sett hodet på bilde, men visste ikke hvor det var. Må ærlig innrømme at ikke dette er det vakreste jeg har funnet, mer at det er anderledes :) Men det passer perfekt inn der det står.

Ville egentlig helst ha stillt en diagnose her....

Sjekk den utsikten!! Storevarden 445 moh

I jakten på det litt større hodet fant vi faktisk dette først! Jeg ante ikke at det skulle være to hoder her, så jeg jublet som om jeg hadde vunnet noe. Er det ikke kult?? Hvis du lurer på hvor stort dette er så sjekk lillefingeren min under!

Mindre enn lillefingerneglen min. Ikke lett å få øye på dette.

Fargene i fjellet nå er bare fantastiske. Vi er heldige som har årstider.

Og der dukket skiltet til Nonfjell opp, og stien fra Storevarden til Nonfjell var godt merket og helt tydelig mye mer gått. Så det er tydelig at den veien vi kom fra ikke er så mye brukt. Mye mindre vått denne veien var det også. Fra stikrysset og opp til Nonfjell går det oppover og du følger eggen til toppen.

Fikk skikkelig fjellfølelse av stien opp. Nå er merkene gått fra rødt til blått. På denne tiden er de blå merkene lettere å se i naturen.

Utsikten på toppen av Nonfjell, 430 moh.

Tipset til hodet på Nonfjell er 30 skritt rett nord for toppen på ei steinblokk.

Det er noe helt spesielt med disse hodene for min del, som om de sier noe til meg. Så jeg skjønner nå gleden med jakt, for min del er det å finne disse vakre hodene.

Stien videre ned blir etterhvert veldig bratt, og nå gjør røtter og våte blader det ekstra glatt. Vi kom ned der det var meningen vi skulle startet. Men jeg er glad vi gikk feil, da fikk vi med oss begge toppene og fant tre flotte hoder.

Vår tur ble totalt 8,5 km og vi brukte 3 timer og 10 min på turen, totalt gikk vi 584 høydemeter. Det ble en våt tur grunnet mye myr i begynnelsen. Den kan du slippe unna om du starter og slutter på stedet vi sluttet. Turen opp er mindre bratt fra der vi gikk, men den er i avstand noe lenger. Vi avsluttet turen med å følge veien en km tilbake til bilen i nydelig høstvær. Bare å si; God jakt :)