tirsdag 22. januar 2019

Hodejakt på Pollfjell

Mer perfekt start på uka går ikke, en frimandag i januar med fantastisk vintersol. Det skjer liksom aldri! Og siden det ikke er kommet snø her sør, så er hodejakt fremdeles mulig. Da satte vi oss i bilen, kjørte til Flekkefjord og startet jakten. Målet var vardestanga på Pollfjell.
Etter tips kjørte vi til enden av Snerthammerveien og parkerte på ei lomme på høyre side ca 100 meter fra snuplassen. Turen starter rett over veien, det er skiltet og merket hele veien.
Her er hodet vi lette etter, like vakkert som så mange av de andre vi har funnet.
100 meter fra snuplassen på Snerthammerveien er det en liten lomme på høyre side, helt perfekt tilpasset turen som starter rett over veien.
Godt merket hele veien i dag, men bratt og glatt enkelte steder. Du går også et stykke under fjell der det er smalt og istappene henger over deg, pass på!! Fordelen i dag var at det var fryst over myrene.
Vi brukte totalt 1 time og 15 min opp og ned i dag. Hadde nok tatt kortere tid om det ikke var så glatt.
Flott utsikt over Flekkefjord på den ene siden og fjord og fjell på den andre
3 km tur/retur, total stigning 414 meter. Toppen ligger 177 moh, så her går det litt opp og ned
Fantastisk vintervær, bare å nyte sol og blå himmel, og den fantastiske utsikten.
Var spent på jakten, men den gikk fint. Var noen alternativ, men når vi var enig om hva som var mot havet var leteområdet snevret inn.
Selfie og "alle tre" ble med :)
Vi var litt trege på morgenen i dag, så jakt nr to ble utsatt til en annen gang. Jakt i mørket fristet ikke. Men vi var blitt tipset om et hode på Austad som vi ikke hadde hørt om før, så vi bestemt oss for å ta dette på vei hjem. Vi parkerte på parkeringsplassen til Austad kirke, like ved avkjøringa fra E39 mot Flekkefjord. Her gikk vi på fortauet tilbake mot Flekkefjord. Like etter rundkjøringen går det en sti opp heia på venstre side. Vi fulgte den mot toppen, tipset var et hode i en fjellsprekk på venstre side av stien...…….vi fant det!
Sola på vei ned, og vi kjente at det var vinter
Fantastisk plassering!!
Litt leiting er bare gøy, selv om det var kaldt
Nok en vakker sjel gjemt i naturen
Å si mer om hodejakt er vel ikke nødvendig, leser du om turene mine vet du at jeg er "hodegal". Men har du lyst å ta en topptur med utsikt, så er turen opp til Pollfjell en innertier, hodejakt eller ikke. God tur :)

tirsdag 15. januar 2019

Happyhour på Solandsvarden




Etter mye jobbing og lange dager i Finland, så var fridag og søndagsturen både planlagt og sett frem til. Mine hodejakt-turer blir oftest lagt til vår og sommer, men med vinteren vi har her i sør til nå i år så var det nettopp hodejakt jeg hadde planlagt. Under planleggingen var det meldt fint vær, og selvsagt skulle min kjære turvenn være med. Meeeeeeen, så går det som det ofte gjør. Værmeldinga slo om og turvennen satt både værfast og jobbfast langt uti Nordsjøen.
Jeg tenkte at det finnes jo ikke dårlig vær...……..men det gjør faktisk det. Bildet er tatt da jeg nådde toppen. jeg holdt på å bli blåst av fjellet, det regnet vannrett og det kom et sett med lyn og torden. Men fargene var helt rå!
Turen til Solandsvarden i Flekkefjord starter fra Soland gård. Du følger E39 til Flekkefjord, tar av til Loga etter tunellen og kjører forbi Strømland og videre mot Soland. Kjør oppover og nyt utsikten på den bratte og svingete veien helt opp til endes. Du parkerer i tunet til gården og turen starter her. Jeg hadde en fin prat med grunneier både før og etter turen, en flott kar!
Turen er målt til ca 9 km og tidsbruk er beregnet til 2 timer, gradert som enkel. Du går på skogsbilvei et stykke og passerer to vann. Litt dårlig merket på etpar plasser, men følger du med på merkinga bør det gå fint også uten kart. Du kommer etter hvert inn i myr, og for min del må det beskrives som VÅTT! Det er flere topper og varder i området, og området innbød til flere turer.
Jeg ble i grunnen frarådet å gå av de tre på låven da jeg startet, og været er nok for de fleste et ikketurvær. Men jeg trives, både med været og det å gå alene. Klart jeg gjerne går med andre, men det å gå i stillhet i egne tanker er for meg rekreasjon. Jeg hadde gått i 45 min da jeg nådde toppen. Kald vind ble stoppet av godt turtøy, og den varme kaffen i sekken smakte ekstra godt i ly av vinden. Det vekslet på regn og opphold. Det går ganske bratt opp siste stykket, og fjellet var glatt enkelte steder. Men de fleste vil klare denne toppen helt greit.
Hva er det så som får meg til å kjøre fra Kristiansand til Flekkefjord og nettopp denne turen?? Det lurte i alle fall grunneier på :) Om ikke vi hadde topper nok i Kristiansand?? Klart vi har, og de er besøkt mange ganger. Men toppene i Flekkefjord har små gjemte hoder. Leser du bloggen min har du sett noen av de før. Jeg visste det skulle være et "tvillinghode" her oppe, men ikke noe særlig om hvor. Nå startet jakten :)
Flekkefjordkunstneren Christian Sundes hoder gjemt i naturen er ikke akkurat av typen som stikker seg frem, snarere tvertimot. De er små og blender godt inn i naturen. For meg har de en personlighet, jeg har bare falt så inderlig. Jeg hadde fått tips om en stor stein, og forsto ganske fort hvilken det måtte være. Men her var ingen tvillinghode!! Men jeg fant et vakkert i gull og turen var for meg allerede en innertier.
Det er i størrelse med siste ledd på tommelen min, og jeg hadde hatt to runder rundt steinen før jeg så det. Vakkert!!
Utsikten her oppe er formidabel og sikkert enda mer i godt vær. Men været bestemte seg for å prøve meg litt, så nå må jeg vel innrømme at jeg under leitinga begynte å bli kald. Jeg startet på returen, men...…….snudde etter 100 meter. Jeg ville så gjerne finne tvillingene. Opp med kart og gjorde et siste forsøk i en ny skråning.
Jeg ga meg egentlig og satte meg ned for å legge kaffekoppen i sekken. Du tror meg sikkert ikke, men jeg følte noen så på meg og snudde meg. Og der, der sto et nydelig blåfarget hode! Godt ingen hørte meg, men jeg jublet :)
Så blåmann her ble funnet med flaks. 
Jeg hadde fått spor :) Jeg fortsatte letinga litt til, og da dukket de opp, tvillingene, de jeg ser to eldre menn i. Det var nå jeg fikk følelsen av Happyhour, let etter to hoder og finn fire!!


Jeg gir deg bilde av funnsted, så er resten opp til deg :) Er det ikke noe som heter "Let og du skal finne" :)
Da var det bare å starte på returen, og været fant også ut det skulle snu nå, jeg fikk oppholds nesten hele veien ned.
Tusser og troll
På vei ned fra Soland så jeg denne stå på en topp. Sola kom frem og jeg måtte bare opp for å se på utsikten denne karen hadde.
Virkelig flott, slett ikke ny etter mosebekledningen å dømme.
Utsikten på vei ned den heller smale og svingete veien. Jeg tok sjansen på å stoppe i veien, det var ikke akkurat stor trafikk her.
Disse reddet meg ut i dag, selv i alt vannet jeg til tider gikk i så var jeg tørr på beina. De veier ikke mye og gir super støtte. De ble egentlig kjøpt til min planlagte fjelltur i Nepal før Jul, men turen ble utsatt. Nå vet jeg i alle fall at disse skoa holder når jeg drar dit. Min tur i dag ble 11.111 skritt på fitbitten, kult, ikke sant!
Takk for praten til grunneier, og takk for invitasjonen til nye turer i området. Nå vet også han at det er gjemt fire hoder på toppen et sted. Han trodde det var et, men hadde aldri sett det. Takk til Christian Sunde for gjemmingen, skulle ønske du gjemte noen i mitt område så jeg slipper den lange kjøringa :) God tur

lørdag 5. januar 2019

Gjeidekjørka, æ ska te toppen

Kanskje har du sett den, kanskje har du kjørt forbi uten å se den, kanskje kommer du til å se den neste gang. Æ æ en sånn som nesten alltid ser ting som dette, og som da må stoppe, kjøre tilbake, finne ut av og klatre opp på.
Tilfeldighetene ville det sånn at æ før Jul kjørte fra Vennesla og fulgte Fylkesvei 405 mot Birkenes da det dukket opp en fantastisk flott fjellformasjon på høyre side av veien. En i bilen var mer kjent enn meg og sa den het Gjeitekirka. Noen dager senere måtte æ bare tilbake, og helst opp på toppen for å sjekke vimpelen æ hadde sett der oppe.
Det skulle bli litt for vågalt, i alle fall nå vinterstid. Det var vått, glatt, bratt og vannet rant fra toppen.. Æ måtte gi meg. Ikke ofte æ gjør det. Det betyr bare at dette blir et turmål til sommeren, da skal æ opp. Gjeidekjørka med årstallet 1869 er veimerke som ble satt opp da Varpeveien var ferdig. Varpeveien var den andre "store" kjøreveien (kjerreveien) som blei bygd i Iveland. Først var gjennomgangsveien Hodne-Iveland-Åmdal i Vennesla. Disse to veiene var stamveiene gjennom Iveland og det var langs disse veiene det dukket opp bebyggelse. "Husane" i Skjerkedalen fungerte som skysstasjoner. Varpeveien ble bygd fra nord mot syd.
I 1868 ble den trange Skjerkedalen valgt som trase. Dagens vei, fylkesvei 405, følger med en del avvik den gamle Varpeveien.
Kransen som henger på steinen under vet jeg ikke noe om. Kanskje gjør du som leser dette? Tips meg gjerne. Til sommeren skal jeg opp, for klart det går, noen har jo vært der :)
Da vet du mer om formasjonen, så kanskje du får øye på den, og kanskje kommer du opp der før meg. Den er uansett flott, og navnet er passende. Ingen problemer med å se ei geit på toppen av denne.

Til Verdens ende og tilbake igjen

Romjul og god tid til tur sammen. Vi sto tidlig opp for å dra til Verdens ende...og tilbake. Verdens ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullestein hentet fra Tjømes strender.
Utsikten mot Skagerak og flotte bade og fiskemuligheter fra svaberg og holmer var litt redusert denne desemberdagen. Det var isende kaldt og kulda rakk helt inn i ryggmargen.
Det var ikke akkurat kø på parkeringsplassen denne dagen, vi var faktisk alene. Det må være lov å skryte av det flotte toalettet som heldigvis var åpent! Rent, varmt og ga meg følelsen tilbake i fingrene etter turen. Verdens ende omfatter et stort friluftsområde med fantastisk beliggenhet.
Vippeyret er en kopi bygget opp i 1932. Området Verdens ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens ende oppsto blant tilreisende tidlig på 1900-tallet. Før dette var stedet mest kjent som fiskehavn og utkikkspunkt for loser på jakt etter oppdrag fra seilskutene.
Gamle Tjømlinger hadde et helt annet perspektiv på verden. De var sjøfolk og hvalfangere og kjent med farvann og i havnebyer over hele kloden. Det var på ingen måte hjemme her på svabergene verden sluttet, det var heller her den begynte.
Det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd sammen med restauranten som turistattraksjoner i 1932-34. Restauranten er nå restaurert og fungerer som restaurant, utstillingslokaler og kontorer. Det var dessverre stengt da vi var der.

Fra Verdens ende er det utsikt mot havet og Færder fyr ytterst i Oslofjorden. Vi skimtet fyret, men lyset og havdisen gjorde utsikten dårligere i dag.

J
Jeg prøvde å varme hendene litt...…...virket ikke :) 
Den store moloen og de små broene mellom svabergene gjør at du kommer lett til holmer og skjær og mange badeplasser. Bading fristet ikke helt i dag, men det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan en varm sommerdag arter seg her ute.
Skulpturen "Sjømannshustruen" er laget av billedhoggeren Nina Nesje i 2004 og står på den flotte plattingen med grillplass, bord og benker. 
På vei tilbake måtte jeg stoppe her. En BP-stasjon som ga meg minner fra barndommen. Bensinstasjonen ble først oppført i 1954, er i dag restaurert så den ser ut som i glansdagene på 50-tallet.

Jeg husket plutselig en kjekk gutt med BP-caps på Sveinall...…..tror jeg må ha vært 7 eller 8 :) 

Verdens ende er helt sikkert enda flottere når sola skinner og det er varmere. Men vi hadde en fin tur denne desemberdagen også. Lite trafikk mellom Kristiansand og Tønsberg denne dagen i romjula. Vi koste oss, akkurat som vi pleier på tur. Og nå har jeg faktisk vært på verdens ende.




fredag 7. desember 2018

Hollywoodskiltet på Springvannsheia

Med Hollywoodskiltet godt i minne fra forrige tur, og ryktet om et tilsvarende i Lillesand, ja da måtte jeg bare ta turen å se det. Det ligger jo adskillig nærmere, og debatten går om det skal fjernes eller ikke på lik linje med hva det gjorde i Hollywood.
Du kan lese innlegget mitt om Hollywood her.
Si hva du vil, men både skiltet og utsikten falt helt i smak hos meg.
Vi gikk ikke noen lang tur, og rakk det akkurat før det ble mørkt. Men her har du fin mulighet for kort tur og god trening. Noen ganger opp og ned i trappa her garanterer god pulsstigning! God parkeringsmulighet på p-plassen ved bensinstasjonen i sentrum. Trappa ligger på venstre side av stasjonen.
Springvannsheia er en høyde i sentrum av Lillesand, som ligger ved en gammel vannkilde kalt Springvannsstemmen. Området har vakker utsikt over skjærgården, og en nydelig skog rundt vannet. Fysisk tilrettelegging av området rundt Springvannsheia, ble gjennomført i 2011 og 2012 og er er et samarbeidsprosjekt mellom Lillesand kommune, Midt-Agder Friluftsråd og Aust-Agder fylkeskommune.
Tidlig om morgenen, dagen før Kulturnatta, oppdaget lillesanderne «Hollywood-skiltet» på Springvannsheia. Hvor kom det fra? Mannen bak skiltet heter Johannes Myhre Vallesverd og er jurist med et stort hjerte for Lillesand.
Han har ikke for store forventninger om at skiltet får lov å stå, og har sagt han selv vil ta det ned om det skal ned. Hjertet i A'en er det dattera som har tegnet. Klart ikke alle skal få gjøre som de vil, og sette opp skilt og dekorere. Smaken er som baken, alltid delt. Jeg personlig håper det får lov å stå, kanskje til og med løftes opp. Det skjemte ikke naturen, og jeg tror tilogmed det vil få mange flere til å ta turen opp, noe som jo var målet da turområdet ble tilrettelagt.
Vi rakk turen etter jobb, 15 min i bil. Pass deg i trappa når det er rim, den var glatt!
Lillesand om omegn har blitt et mye brukt turområde for min del siste årene. Bosatt på østsida av Varoddbrua så er det raskere å komme seg i flotte turområder her enn på andre sida av broa, og turløyper er det nok av!
Det finnes også tilsvarende skilt andre steder, også der gikk debatten om å fjerne det. Du kan lese om et i nærheten her Hollywood, Bollywood eller Søgne.  God tur.