mandag 22. mars 2021

Vårjakt på Hobdetoppen

Det er mange innlegg om jakt i bloggen min, hodejakt! En tidlig marsdag når jeg likevel var i Mandal var målet å finne hodet gjemt på Hobdeodden. Hodene jeg jakter på er plassert ut i terrenget av kunstneren Christian Sunde. Om du ønsker å få tips til hvor du kan finne de så finner du det på Instagram kontoen hans med navnet christiansunde.kunst. Jeg advarer mot "avhengighet" :)

Vi parkerte i enden av Sjøsanden, og satt på stranda og spiste nista. Å gå langs strandpromenaden på Sjøsanden en fin vårdag gir påfyll av energi i massevis.

Vi skulle rundt odden i enden av stranda rett nedenfor campingen, og trodde vi kunne følge odden rundt til Hobdeodden. Vi så et par trebroer i terrenget og tenkte "piece of cake". Så feil kan man ta.

Trebroene tok oss ut på flotte svaberg som førte rett ned i sjøen. Alternativet ble å klatre oppover. Det så ut som om noen kunne ha gått der før, i alle fall noen steder. Jeg anbefaler ikke denne ruta opp bare så det er sagt. Det ble litt kryping og kravling, og vi var enige om at ned samme vei ikke var aktuelt! Men opp til toppen kom vi, og ikke hadde vi vært her før, og ikke visste vi om stedet. Men for en plass! Hobdetoppen!

Sjekk den utsikten! Det satt folk på benken på toppen og de kikket litt rart på oss, kanskje med god grunn, valget av vei opp tatt i betraktning. Hobdetoppen er en fjellknaus mellom Sjøsanden og stranda Lordens som ligger nedenfor Risøbank.

Vi valgte å følge stien nedover igjen, og skiltene er bare så flotte, dette er virkelig Sørlandet.

Nedi bakken ligger lysthuset, ikke så bra vedlikeholdt, men det er lett å skjønne plasseringen den engang har fått. Jeg har leita etter endel av hodene Christian Sunde har gjemt i naturen, og mange av de kikker mot havet. Jeg har også vært på mange utstillinger på Risøbank, og tenkte det ville være naturlig med en ganske så rett linje fra Risøbank mot havet på plasseringa av hodet. Så vi tok rett ut i terrenget mot havet.


Og der dukket det opp. Er det ikke vakkert? Det hadde god utsikt, og kunne nyte sola den ettermiddagen vi var der.

Det var ikke så tilgjengelig, og det er ikke plassert så det er naturlig å verken se det eller finne det om ikke det er akkurat det du ser etter. Men det er noe av spenninga med å lete etter de vakre hodene. Jeg bare digger konseptet.

De er ikke store, og de blender godt inn i terrenget. Dette er likevel et av de største jeg har funnet. De minste er ikke større enn min lillefingernegl.

Min turvenn denne dagen, og hun fant , hun fant :)

Vi fulgte stien ned igjen til Sjøsanden camping, ned på strandpromenaden, forbi Bestemor og til bilen. Turen er lettere den veien, klatringa er for de mer interesserte.

Mulig det finnes flere hoder i Mandal, jeg vet faktisk ikke, men mistenker at Risøbank gjemmer flere. Ellers så er de spredd over store deler av Norge, flest vestover. Jeg fant ti på min tur til New York :) Du finner mange flere hodejakt turer i bloggen min om du vil ha tips.  God jakt :)

Skjernøy, Norges sydligste bebodde øy, en vårdag i mars

Skjernøy er Norges sydligste bebodde øy og ligger i Lindesnes kommune sør for Mandal by. Øya har i underkant av 400 innbyggere og er den største i kommunen. Jeg hadde aldri besøkt øya før nå i mars 2021, men jeg er ganske så sikker på at jeg må tilbake når det blir varmere i været.

Øya er forbundet med fastlandet med ei smal bru, Skjernøysundbrua, som er like gammel som meg, fra 1964. Vi kom fra Kristiansand, tok av E39 ved Ime 2 km øst for Mandal, følg skilt til Tregde og ta til høyre mot Skjernøya. Det er anbefalt å parkere ved kapellet, men har var veien sperret med en bil, så vi fant en plass langs veien ved et garasjeanlegg litt lenger inne. Brua var en opplevelse for du så ikke om det kom biler imot før du var på toppen :) 
Vi fulgte omtrent turen som er merket på kartet, med noen avstikkere her og der. Det var flotte grusstier, stier og små veier. Vi gikk litt opp og ned, og utsikten hvor du enn snur deg er bare SØRLAND. Jeg la merke til at det sto trillebårer ved alle parkeringsplassene og fant det litt rart. Men skal du inn til husene i området er det ingen kjørevei, så da er trillebår en nødvendighet.
Små hvite hus, smale gater og koselige hager selv nå i mars

Vi krysset broa og startet rundturen, godt skiltet overalt




Vi gikk litt av stiene og opp til toppene for å få utsikten. Og det mangler ikke på utsikt! Det blåste en del da vi var her, men på vindstille sommerdager må dette kunne kalles idyll.


Fargene er bare så klare og fine


Vi fant en fin plass i le og tok frokosten her. Hjemmekontor krever litt kreativitet for ikke å gå helt tom, så her ble ukeplanen lagt og bytter i kalenderen etter avlysninger gjort. Utfordringen denne dagen var dekning, så et par av tlf krevde flytting i terrenget :)




De lave jordvollene er rester etter et langhus fra folkevandringstiden 400-600 e.Kr. Det er spor etter flere mindre åkre omkring gården som viser at det har vært dyrket noe korn. Man regner likevel med at fiske har vært av størst betydning.

Området har vært benyttet til beite også i senere tid. Det finnes rester etter et sauefjøs eller sommerflor, trolig fra 1800-tallet.

Det går stier og småveier litt på kryss og tvers, her er det bare å velge hvor lang turen din skal bli.

Du kan ikke unngå å legge merke til all sauelorten i terrenget. Vi verken så eller hørte sau i området, men ingen tvil om at de beveger seg her ute i området når vår og sommer kommer.

Vår tur sluttet her. Vi gikk 5 km og gangtiden var rett over timen. Her var det ikke snakk om å gå fort, men å nyte en utekontordag i Sørlandsidyll.

Turen er en rundtur, jeg måtte likevel ta en tur ut på broa igjen og nyte utsikten.

Det finnes flere alternativ til runder eller topper her ute. Det er godt tilrettelagt med stier og skilting. Noen området er mer tilgrodd enn andre, og enkelte plasser litt våtere. 
Se gjerne på Ut sitt forslag her. God tur :) 

onsdag 2. desember 2020

Rampa i Vennesla

Jeg har sett bilder fra Rampa mange ganger uten å skjønne hvor det er. Men nå vet jeg det, for nå har jeg vært der. Nå vet jeg også at denne rampa egentlig er utspringet for hanggliderne i området. Kanskje det hadde vært moro å prøve engang?

Ingenting å si på utsikten herfra, om det er aldri så grått og litt vått i lufta.

Turen starter ved Venneslafjorden Rv 454 Drivenesveien. Vi parkerte på en lomme før du kommer til "Bommen" som er et stort rødt hus litt lenger fremme. Huset er for øvrig et elvemuseum der de også har kafe. Det er turskilt ved parkeringen og du ser lett hvor du skal gå.

Du går langs Bombekken oppover og holder til venstre i første stikryss, følger så bekken oppover til første flate. Da får du husmannsplassen på Skådane på høyre hånd, vi holdt nå til venstre over broa.

Det finnes flere muligheter her, og det var bra skiltet.

Bakerovnen i bakgrunnen er nok ikke helt lik min, men den har nok fungert til sitt bruk


Vi fulgte skilting og sti opp til Rampa. Turen er lettgått og dette er en av 10 turer som er i vinterversjonen til Ti på topp Agder i sesongen 2020/2021

Vi tok nesten samme vei ned og så da dette skiltet. Med ryggen til på vei opp hadde vi bare passert. Hvorfor var det så fint her?

Går du litt lenger frem mot bekken og snur ryggen til skiltet så ser du bekken og bolten i sprekken. Jeg gikk rundt og hadde tenkt meg oppå, men det ble for glatt denne gangen.


Så flott og grønt når mosa dekker bakken.

Vår tur ble totalt 4 km og vi brukte 1,5 time på turen, en kort tur opp i "høyden". Tror jeg må en rask tur opp og se på utsikten når været er fint en dag. Hvis du bare vil rett opp bruker du ikke så lang tid.
Du kan se turen her Rampa i Vennesla november 2020  God tur.

Naspevarden en fuktig novemberdag

 Å gå rundt Naspevarden er kanskje den mest klassiske skiløypa i Vennesla, men turen kan godt gås hele året. Jeg tok turen en heller fuktig novemberdag, og for meg var det en førstegangstur.

Målet for turen var det nye flotte tårnet på Naspevarden. Det er bygd av skigruppa til Vindbjart idrettslag og i lånte lokaler på Hunsøya ble det reist før det ble fraktet til Naspe i 2020.

Vi startet turen fra p-plass ved Kjåvann. Turen starter og slutter her ved bommen. Flott kart med løypeoversikt ved bommen.

Veien er lett å finne og du går stort sett på traktorvei og sti, eller rettere sagt, du går i skiløypa. Om vinteren er det kjørt opp to klassiske spor her.

Det er litt småkupert terreng, og det var preget av mye nedbør da vi gikk. Det var vått både fra topp og bunn for å si det sånn. Men med godt fottøy er det ingen problem.

Varden ligger 314 moh, men jeg fikk ikke akkurat høydefølelsen denne dagen, mer følelsen av å være midt på myra. Fargene denne dagen var flotte i det skiftende lyset. Vi hadde ikke høyt tempo og var inne til varden etter 50 min.

Det er virkelig et flott byggverk, og det kler plassen det ligger. I år har 10 på topp Agder en vintervariant, og denne toppen er en av ti i 2020/2021



Selfie fra toppen så klart :)




Sola kom igjennom i noen få minutter, og ga flott skinn i alle vann og vanndammer. Av og til er jeg bare så fornøyd med at jeg kom meg på tur selv om været ikke er optimalt.

Er du som meg og lurer på hvorfor steder har fått navnene sine? Her for eks. Noen som vet?

Vår tur ble på 9,6 km denne dagen, og vi brukte i underkant av 3 timer på rundturen. Vi tok det som en tur og plukket med oss litt her og der som skal brukes i dekorasjoner til Jul, så om du tar det som en treningstur kan du korte godt ned på tida. Totalt høydemeter var på 125.

Du kan se turen i sin helhet her Naspevarden rundt november 2020   God tur :)