lørdag 5. august 2017

Via ferrata, jernveien til Løefjødd

Løefjell ligger vis a vis Brokke Alpinsenter. Fjellet er gjennom mange år blitt brukt til fjellklatring, og er kjent for sine lange alpine ruter av variert karakter.
Sommeren 2016 ble det bygget en via ferrata i den samme fjellveggen. Via ferrata betyr jernvei, ettersom det hele veien til topps er montert stigetrinn til å klatre på, samt at det er festet en vire i fjellveggen, som klatrerne hele tiden er festet til.
Denne via ferrataen er svært godt egnet for nybegynnere. Dersom du ikke ønsker å klatre til topps, kan du følge den merkede turløypa fra hyttegrenda opp til toppen som ligger på 934 m.o.h.
Klatring i Løefjell organiseres av Helle Camping og booking med eller uten guide må gjøres der. Vi valgte å kun leie utstyr og gå uten guide, for det btalte vi 1000 nok. Vi kjørte så videre fra Helle til Brokke etter å ha fått veibeskrivelse. Det tar ca 15 min fra parkeringa å gå opp til der klatreruta starter. Nå er jeg klar, for meg er det første gang.
Klatringen er ca. 450 meter lang og varer fra en til to timer. Vi brukte rundt to timer med etpar stopp for å se på utsikten på vei opp. Turen fra toppen og ned til Løefjell hyttegrend tar ca. en halv time.
Trinn montert på de fleste strekkene. Ellers er det å bruke de naturlige trinnene.
Vi byttet litt på å gå først, jeg likte nok best å gå først...
Bratt nok til at du får følelsen av å klatre, høyt nok til at du får kjenne på høydefølelsen. Hadde du fallt uten sikring, hadde du fallt helt ned.
Så fint å være to, så utrolig fint å kunne gjøre dette sammen
En pause i bakken......helt bokstavelig denne gangen. Jeg ville helst ha minst et strekk mellom oss.
Fantastisk utsikt
Jeg nærmer meg toppen, ikke mange løkkene igjen
Så utrolig fornøyd går det an å bli på tur. Og her var det ingen grunn til å grue seg. Prolapsen fra i vår og problemene med skuldrene kjente jeg ingenting til!
Og når jeg kunne fylle nisteboksen med modne multer på toppen......kan ikke bli bedre enn det vel :) Vi gikk nå opp til masta, og fant der merket løype for å komme ned.
Som nevnt tidligere, du trenger ikke klatre for å komme til toppen. På andre siden går det turløype, blåmerket, opp. Denne fulgte vi nå ned. Det var skikkelig VÅTT og myrete. Ingen sjanse til å komme tørrskodd ned. Jeg for min del toppet det med et skikkelig sklifall og satte rompa godt nedi myra :)
Selskap langs veien tilbake til bilen. Du kommer ned igjen ca 1 km fra der løypa startet.
Her ser du ruta vi gikk. Flott tur. Gitt mersmak. Prøv da vel :) God tur!

mandag 31. juli 2017

Roadtrip med Plaka som mål.

På 20. året har noen av ferieukene blitt brukt på Kreta. Jeg blir aldri lei! Jeg er grekofil, og Kreta er i manges øyne blitt mitt andre "hjem". Vi har alltid hatt utgangspunkt på nord-vest siden, i likhet med de fleste nordmenn som er på Kreta. Men de siste årene har vi fartet litt rundt. Jeg har skrevet om noen av turene før; Balos lagunen , Imeris Gravousa og Santorini og du kan se turene ved å klikke på navnene.
Jeg tror ikke lenger det blir nord-vest siden for meg, etter denne gangen å ha leid bil for å se på nord-øst siden av Kreta. Det ble noen mil i bil, på fine hovedveier, men også på nesten bilfrie veier i fjellene og gjennom de fineste små landsbyer. Målet var Plaka, og turen ble alt hva jeg ønsket.
Det klareste vannet ventet
Vi startet i Platanias, vest for Chania, kjørte så hovedveien til Rethimno og videre til hovedstaden Iraklio. Veien her er fin, men grekerne tar ingen hensyn til fartsgrenser og sperrelinjer. Små kirkehus langs veien som markerer dødsfall sees overalt, ofte flere på samme plass. I en av svingene var det fem hus ved siden av hverandre, noe som gjør at det føles litt ekkelt å kjøre der. Det viktigste du kan gjøre er å følge med i speilet, kjøre til siden og la de passere. Etter hovedstaden tok vi av og kjørte opp i fjellet, fulgte gps kartet på tlf og fikk de opplevelsene vi håpte på. Helt fantastisk.
Varmedisen lå over landskapet, tempen er 40 pluss
Mange av fjellene er svært høye, og det ble litt surrealistisk når vi så snø på noen av toppene
Beste plassen å være til tider denne dagen. Lei ikke bil uten aircondition!!! Cabriolet er ikke å anbefale når sola står så høyt og lufta står stille, bare et tips. Det dannet seg is på vinduet i perioder pga temperaturforskjellen ute og inne i bilen.
Her snakket vi korketrekker. Litt skummelt når veien var av slik kvalitet at den flere plasser hadde sklidd ut og var nesten hul. Vi så mange steinras som hadde gått, men opplevde ingen selv. Vi møtte svært få biler etter vi tok av fra hovedveien.
Mange fine frodige strekk også, ble overrasket av hvor grønnt det er i så tørt klima
Vi kjørte igjennom flere små landsbyer, der alle ser hvem som kommer. Fantastisk flott, anbefaler stopp når du kommer til disse. De fineste på vår tur var Kastelli og Fourni.
Målet vårt var Plaka. Siden jeg leste boka til Victoria Hislop, The Island, har jeg villet reise til Plaka og Spinalonga. Spinalonga besøkte jeg med båt fra Agio Nikolaos for etpar år siden, men jeg ønsket nå å besøke utgangspunktet for boka, Plaka. Plaka var nesten død før boka ble skrevet, men etter boka er byen for mange blitt et must å besøke. De fleste kommer hovedveien langs sjøen fra Agia Nikolaos, og da fra andre siden enn det vi valgte.
Etter litt over tre timer og 210 km så vi havet, Plaka og øya Spinalonga utenfor. Det er blitt bygget opp endel de siste årene, etter at byen igjen lever av Spinalonga. Da Spinalonga var leprakolloni overlevde de fattige innbyggerne i Plaka nettopp av forsyninger til beboerne på øya.
Veien ned fra fjellet var bratt, svingete med en fantastisk utsikt, og vi gledet oss til bading!
Vi tok et nytt besøk til Spinalonga, denne gangen kun en 5 min båttur de 650 metrene over til øya
Så utrolig mye bedre komfort med en åpen liten båt og kort båttur enn ved siste besøk
Endelig tid for bading etter turen ut på øya, fantastisk vann......fullt av fisk!
Her er ikke sandstrand, men store rullestein. Veldig behagelig. Det er laget ramper på stranda som går ut i vannet, det gjør det enkelt å gå både ned og opp av vannet, smart!

Det er mange fiskebåter langs brygga, og sjømat på mange av menyene, ferskere blir det ikke
En gate langs vannet, og en gate på andre siden av husene, det er alt

Også her er blått og hvitt domminerende


Så innbydende overalt. Ikke mange nordmenn her, domineres av russiske og franske turister på denne siden.
Det ble sjømat til lunch på oss
Den gamle damen som serverte gjorde måltidet ekstra fint. Hun var oppvokst i Plaka, bodde nå i Athen om vinteren, men jobbet fortsatt i Plaka hele sesongen. Hun mente selv hun var i paradis. Nydelig dame, nydelig mat.
Siestatime. Det var virkelig hett denne dagen.
En siste titt mot Spinalonga før vi fortsatt turen
Vi valgte samme vei tilbake, over fjellet. Vi fortsatt videre til Agia Nikolaos da vi kom tilbake til hovedveien, men det får bli en annen tur. Etter denne turen vet jeg at neste reise til Kreta blir på øst siden, og jeg ønsker meg til Elounda......