søndag 5. juli 2020

Besøk på Bjørnefjell hos fylkesfuglen i Agder

Vet du hvem som er fylkesfuglen i Agder? Eller at det finnes noe som heter fylkesfugl? Jeg kan ikke finne noe sted at Vest-Agder har hatt dette, men Aust-Agder har, og nå som vi er et Agder våger jeg å kalle den fylkesfuglen. Du skal få treffe han som jeg gjorde, på topptur til Bjørnefjell i Evje og Hornnes kommune.
Bjørnefjell er en forholdsvis enkel topptur ikke langt fra Evje sentrum. Du kan gå den som en topptur med samme vei opp og ned, eller som jeg gjør, en runde. Da får du flere ulike terreng på turen. På toppen og et stykke videre kommer du inn i en del skog med flere døde og veltede og brukne trær, der har svært mange av disse bosatt seg.

Flott utsikt over Evje bygda

Gjøkesyren blomstret flott. Planten har sterkt grønne omvendt hjerteformede trekløverblad med syrlig smak og innhold av kalsium. Den syrlige smaken skyldes at planten inneholder oksalsyre. Den tygges ofte av folk og kan brukes i salater. Men i store mengder er den giftig. Vokser gjerne alene eller sammen med hvitveisen, trives i skyggen og i sur gjord.

Denne fuglen plasserer ofte reiret i en busk eller i et lavt tre, på hylle i en mur eller fjellsprekk. Her ligger redet i bunnen av en hul trestamme. De legger 4-6 blågrønne egg med røde flekker.

Vi hadde nok ikke sett redet om ikke fuglen hadde fløyet opp og ut i det vi passerte stubben. Eggene blir ruget på i 13-15 dager, så hopper ungene ut av redet etter ca 14 dager.


Denne fuglen er semi-monogam, noen forhold varer sesongen ut, andre ikke, i hekketiden kan redene bygges så nært hverandre som 10 meter der bestandstettheten er stor. 

Her er et av eksemplarene. Det er ikke eieren av redet, den fløy så raskt at jeg ikke hadde muligheten. Om du ikke allerede har gjettet hva slags fugl det er ved å se på eggene så er dette en svarttrost, og fuglen på bildet er en hann. Det kan man se fordi hunnen er mer brun, mens hannen er svart. Svarttrosten er en klassisk vårsanger med vakker røst som gjerne synger på ettermiddagstid, tidlig kveld og også natt.

Siste gangen vi var oppe for å sjekke redet fant vi et flott puslespill. Rart vi ikke hadde sett det da vi var oppe tidligere, men da var vi kanskje for opptatt med alle fuglene.

På noen få kvadratmeter fant vi veldig mange biter, men vi klarte ikke helt å finne alle "brikkene". Ser du hva det er?

Jeg har hatt totalt tre turer opp hit siste ukene, både fordi turen er fin og fordi jeg har fulgt med redet. Men siste gangen var redet tomt, og jeg fikk ikke oppleve å se ungene. Men utsikten har vært flott hver gang.

Nå vet du hvem fylkesfuglen i Agder er, og i dette området er det mye av de. Så var det dette med veibeskrivelse da. Ikke min sterke side, jeg bare går jeg. Men turen starter på sletta før raftingsenteret. Kjører du Rv 9 fra Evje, tar du inn grusveien på høyre side etter siste bolighus før raftingsenteret. Kjør grusveien til endes, du krysser da den gamle jernbanelinja og parkerer der grusveien krysser linja. Du ser stien når du går rett frem og inn i skogen. Vi gikk turen som en rundtur, den ble da 3,2 km, 291 høydemeter og vi brukte ca en time. Du kan se hele ruta på filmen her Bjørneflell. God tur.


mandag 29. juni 2020

Til Store Fånefjell med setesdøler med pulsklokke på som guide

Jeg har lenge ønsket å komme meg opp på Fånefjell, men aldri funnet noen grei vei opp. Jeg ser på flere turblogger at folk skriver de er på Fånefjell når de i virkeligheten er på Lille Fånefjell og utsiktspunktet der, tro meg, du både kjenner og ser forskjellen, de er ikke til å ta feil av! Siden jeg trives best når jeg kan følge en sti, så har jeg ikke funnet noen grei vei opp. Men en søndag i juni fikk jeg sjansen, jeg ble spurt med av en gjeng setesdøler av det lokalkjente slaget og heiv meg med på kort varsel. Jeg ble lovet at de skulle gå tur tur, og ikke treningstur. Vel, alle stilte med pulsklokker, og dersom dette var en tur tur, så lurer jeg på hvordan de går når de trener :) :) 
DETTE altså!! Men du må først komme deg dit :)

Jeg prøver meg på en veibeskrivelse, i alle fall til startpunkt for turen. Dersom du kjører Rv 9 opp setesdalsveien mot Fånefjelltunellen vil du få et siste grønt hus på høyre side før tunellen. Du kjører inn grusveien som kommer på høyre side etter du passerer huset, og følger denne til endes. Der startet vi turen oppover en traktorvei, til denne går over til sti for deretter å forsvinne. Etter det kan jeg ikke forklare noe som helst, hadde nok med å henge på. Men vi gikk i lyng, opp og ned og litt på kryss og tvers. Jeg hadde nok ikke funnet veien igjen alene....

Det var absolutt HELT vindstille og 30 varme grader. Tro ikke vi var alene på denne turen, vi hadde et svært påtrengende turfølge bestående av en million fluer. Hele veien håpte vi på vind på toppen.........glem det, det skjedde ikke. Mange muligheter til bading på turen, greit å vite til en annen gang.

Vi passerte det ene lille vannet etter det andre, utrolig fint.

Vi gikk ikke akkurat på sti, det bar over stokk og stein, helt bokstavelig.

Myrulla var flott på toppen


På toppen av eggen var det som å gå på svaberg

Setesdalen har så mange fine topper, og denne har jeg hatt lyst til å opp på så lenge, var vel verdt slitet

De lokalkjente gutta mente dette var den flotteste utsikten i dalen, jeg er på grensen til å være helt enig, 745 moh

På tur med deg <3

Bare helt fantastisk!!! Nå så Lisle Fånefjell ut som en liten haug langt der nede

Aldri en topp uten et hopp mener nå jeg

På tide og returnere til bilene. Noen synes pausen hadde vart litt i meste laget, det var ikke meg for å si det sånn :)

Det ble en varm og tøff tur. Tørr ikke tenke på hva maxpuls på turen var :) Den ble totalt 10,4 km og vi brukte 3 timer og 15 min tur/retur i gangtid. Total stigning på turen var 525 meter. Du kan se turen her Store Fånefjell 745 moh 
God Tur.

Opp Munketo til Hamreheia

Munketo er en sti som går opp den urete og bratte lia fra gården Hamre på vestsida av Byglandsfjorden i Bygland kommune til toppen av Rysefossen høyt oppe i fjellsida. Et stykke av stien går på skrå over ei hylle i fjellet. På toppen ved fossen er det et flatt område med panoramautsikt mot Bygland sentrum på andre sida av fjorden. Rett nord for slutten av stien ligger den nedlagte Hamregruva. Da gruva var i full drift fra 1908 og fremover var Munketo arbeidsveien for de 10-12 gruvearbeiderne.
Turen opp er bratt og på det bratteste er det satt opp tau til hjelp. Vær forsiktig! Jeg vet ikke hvem som har satt de opp, eller hvor gamle de er. Toppen her er på 512 moh.

Det går oppover hele veien, men flater ut på toppen der du kan krysse Rysefossen. Vi fikk virkelig dusjet oss i fossen da vi gikk.

Vi kjente ikke så mye til vinden på vei opp, da var det mer varmt og klamt, og pulsen ble høy. Da var det bare deilig med vind og dusj på toppen.

Juvet i fjellet her var imponerende. I Byglands soge fra 1939 skriver Torleiv Bø at det i følge sagnet var munker som først skal ha funnet kopper i fjellet ved Rysefossen. Det skal da være bakgrunnen for navnet Munketo på stien opp. Men det er ikke alle som fester lit til denne forklaringa. Det kan like godt være lensherre Erik Munk som har gitt navnet til stien, han dreiv gruvedrift i Arendalsområdet på 1500-tallet og organiserte også skjerp rundt om i distriktet til inntekt for danskekongen.

Imponerende utsikt, selv på en heller grå kveldstur en fredag.


Veldig fornøyd med at jeg får han her med på alle turideene mine

Dette må føles, bildet klarer ikke å vise hvor flott det var.

Jeg håper å få en tur opp her en sommerkveld og at jeg da kan bade i kulpen rett før fossefallet, den så perfekt ut til nettopp det.

Fossen og juvet sett fra siden der du kommer opp, før du krysser fossen.

Ikke ta det for gitt at du bruker kortere tid ned enn opp, vi brukte lenger tid ned, det er bratt og var delvis glatt på fjellet.


Av og til har jeg lyst til å ta med meg utsikten hjem så jeg kan ta den frem når jeg vil, her gjorde jeg et forsøk :)

Det var mye vind da vi gikk opp og fossen "rant" i perioder oppover med vinden

Naturen var utrolig frodig hele veien til toppen. Jeg telte totalt 19 ulike blomstersorter på vei opp.

For å finne startpunkt for turen prøver jeg meg på veibeskrivelse her; Følg Rv 9 fra Kristiansand til rundkjøringa på Byglandsfjord, der tar du til venstre og kjører over broa til vestsiden av Byglandsfjorden. Ta til høyre over broa og følg nå veien rett frem, forbi Sinnes og videre til Dalebukta hvor du holder høyre i krysset. Kjør videre et godt stykke etter du har vært igjennom tunellen, du får nå snart en gammel gård på høyre side like ved veien, her er det en lomme du kan parkere på. Stien er ikke lett å finne, men den er like over veien for gården. Ingen merker, men finner du stien tar den deg til toppen. Totalt ble turen vår 2,8 km med en stigning på 306 meter med 1 time og 15 min i gangtid tur/retur. Du kan se turen her Munketo til Hamrehei 

God tur.

tirsdag 9. juni 2020

Hvite strender og bølgeskvulp

Etter å ha tilbragt de siste 33 år i Hellas på sommerferie, så brytes rekken i år. Covid 19 er årsaken, og ikke det at vi på noen som helst måte er lei våre greske venner. At vi da kjøpte leilighet helt i vannkanten i vinter uten å vite dette er som å ha vunnet et lotteri. Den ble kjøpt på impuls, men jeg angrer ikke et sekund. Jeg bare elsker Setesdalen og ALT den har å gi, ikke minst de fine gjemte strendene. Jeg kan vise deg hvorfor, men du må finne den selv ;)
Jeg sitter faktisk helt i andre enden :) 




Temperaturen i vannet er ikke fristende for min del enda, til det er snøsmeltinga for stor



Denne dagen bare nyter vi livet 

Dette var første helga i juni 2020. Vi går mot helg igjen, og yr lover sommer. Jeg skal bruke noen timer her tenker jeg, og sommerferie hjemme tror jeg blir helt ok.

Sorgen forgikk meg på Ulrikens topp

Tre dagers jobbtur til Bergen i mai kunne nok for enkelte minne mer om en treningsleir enn noe annet. Jeg er heldig som har en kollega som er like glad i toppturer og friluftsliv som jeg selv er, og der turtøy tar mer plass i kofferten enn selskapstøy, selv om vi også deler smaken for bobler i glasset.
Etter jobb ble turen kort til hotellet og klesskifte før vi heiv oss på en buss mot Haukeland der turen opp til Ulriken, Bergens høyeste fjelltopp, var målet. Og nei, vi tok ikke gondolbanen Ulriksbanen opp, den var for øvrig stengt for restaurering, vi tok beina fatt.
Det var opp her vi ville. Ulriken 643 moh er Bergens høyeste fjell

Det er flere stier opp til toppen, vi valgte å starte fra Ulriksbanen. Vi hadde tenkt å gå Oppstemten, men bomme litt underveis og gikk vel en kombinasjon av Korketrekkeren og Oppstemten. Opp kom vi oss.

Vi begynner å komme opp i høyden, og skyene sprekker opp litt og gir oss utsikten vi vil ha.

Det var vel her vi bommet litt på veien. Vi skulle nå ha krysset en parkeringsplass, men i stedet tok vi stien opp i skogen. Dermed traff vi ikke på trappa før vi nærmet oss toppen.

Vi ser nå både toppen og trappene Oppstemten. 

Her ser du trappene som har fått navnet Oppstemten. De ble ferdigstilt i 2018 og sherpaer brukte 3 somre på å bygge den. Sherpaene kom til Bergen sommeren 2016, og i september 2018 var de endelig ferdig. Prosjektet ble nesten stoppet flere ganger pga mangel på penger, men hver gang stilte folk og firmaer opp og donerte penger til prosjektet. Det sies at hver dag går mer enn 1200 mennesker opp de 1333 trinnene, så kanskje er det vel brukte penger. Det var mye folk da vi gikk, og det er en tøff trapp å gå, både opp og ned!

Det er virkelig en flott utsikt herfra, og det må sies at den var adskillig bedre enn utsikten vi hadde fra Fløyen dagen før, som var lik null grunnet ekte Bergensvær.

Restauranten på toppen var stengt, så vi måtte ta til takke med det vi hadde i sekken. Det sies at utsikten fra restauranten på kveldstid er formidabel.

Sandvikfjellet besøkte vi også dagen før

Tar du navnet? Du er i Bergen vet du......et ordspill basert på sangen som ble skrevet til Ulriken så langt tilbake som til 1775, Nystemten. " Jeg tok min nystemte cithar i hende, sorgen forgikk meg på Ulrikens topp"

Banen gikk ned med arbeidsfolk og utstyr, vi tok trappa ned igjen. De 1333 trinnene som er håndlaget med stein som er funnet langs Ulriken.

Mitt første ordentlige besøk i Bergen ble kort og heftig. Jeg er på langt nær ferdig med denne byen, jeg må tilbake. Mange fjellturer gjenstår her, skjønner godt de alltid sier gååååååmaan.