søndag 17. juni 2018

Brufjellhålene, når du vil at turen skal være litt mer

Turen til Brufjell og Brufjellhålane på Roligheten i Åna Sira er en årlig greie. Enkelte turer blir liksom bare det, uansett om turen i bil blir litt lang. Og har du lyst på en tur med noe spesielt og litt utfordring, ja da er den her. Tur og veibeskrivelse kan du se her 
Etter jobb fredag i forrige uke pakket jeg en sekk, tok teltet i bilen og kjørte mot Flekkefjord. Det var ikke planlagt, men været og kvelden var så fin.
Været var perfekt. Vi kjørte helt inn til snuplassen i håpom en mulighet til å parkere her inne, men måtte gi oss å kjøre ut til p-plassen som er markert på vei inn til Roligheten. Det betyr et par km lengre vei :)
Vi begynte å gå mot Brufjell når klokka var passert 20 på kvelden, og var nede ved hålene ca 21. Vi var helt alene, møtte ingen denne fredagskvelden, fantastisk!!
Helt sant er det ikke, vi hadde følge av disse og hørte bjelleklang "over alt"
Ikke lett å se meg på toppen av varden, men jeg er der :)
Turen ned til hålene gikk bedre denne gangen. Det har vært tørt lenge så det var ikke så glatt som da jeg var her sist. Viaferrataen har fått sikringsvaier, men vi klatret ned uten utstyr, går fint om du tar det med ro og ikke er veldig høyderedd.
Å få være her ute helt alene er så flott. I sekken ut her har jeg med kjole, det henger igjen fra noe jeg lovte noen damer jeg traff her ute på min første tur. Bildene er tatt fra håla lengst borte, den er dypest og gir flotte motiv om du tar bilder innenfra og ut. (Ellers er det en god ide å ha kjole i sekken, det er lov å pynte seg, også på tur :) )
Bestevenn, kjæreste og turvenn over alle turvenner :)
Vi ble til sola gikk ned og fikk med oss en flott solnedgang.
Så bar det oppover igjen...
 Du kan velge å ta samme vei tilbake, godt merket. Eller du kan ta andre veien og ta hele runden. Det gjorde vi. Da ble turen 7,4 km og vi brukte 2 timer og 15 min i gangtid.
Sandvika sett ovenifra. Denne stranda minner så om Zakynthos, hvor vi var for etpar uker siden.
Sandvika i solnedgang
Dette er en flott tur. Det tar litt tid å kjøre til Åna Sira, men det er så verdt det om du er like glad i naturen og å være ute som jeg er. Klokka hadde passert 22 da vi kom til bilen, og det er egentlig ikke lov å parkere her etter 22. Anbefaler likevel en kveldstur, og håper du får oppleve å være alene. En helt annen opplvevelse enn når hålene er overfylt. God tur :)


Ørnenapen, når de små oppdager gleden

Jeg har tidligere skrevet om en av turene mine til Ørnenapen, dette fantastiske utspringet i Setesdalen, nærmere bestemt i bygda Lauvdal, som ligge langs Rv9 mot Hovden. Vil du vite mer om hvor du starter og veibeskrivelse kan du lese det innlegget her
Grunnen til nok et innlegg om Ørnenapen er turen jeg tok forrige helg. Med store og små tok vi årets tur opp til Ørnenapen, og gleden da vi nådde toppen beskrives best slik:
Full jubel etter ca 1 time og 20 min opp til toppen. Og denne utsikten er SÅ verdt turen!! En av de fineste toppene jeg vet!
Så fasinert av utsikten! 4 år og allerede en toppturgjenger, for dette var ikke den første i år!
Denne toppen er ikke en plass du slipper taket i de små, det er rett ned og langt ned.
Gengen på tur :) Gjør ikke noe om det er litt grått, her får du uansett høydeopplevelsen og utsikten.
Ut på tur
Du trenger ikke gå så nærme kanten om ikke du liker det.....
Andre lar seg absolutt ikke skremme. Såååååå høyyyt
På veien ned plukket vi granskudd i den tomme nisteposen. Jeg kokte saft på de da jeg kom hjem, og DET skal jeg gjøre neste år også. Til de minste lagde vi saftis. En oppskrift finner du her
Den største forskjellen på å ta turen nå og forrige gang jeg skrev om den, er at det er mye lettere å finne frem nå. Mange har gått turen så nå er det en helt tydelig sti. I stibyttene er det lagt ut steiner formet som en pil, så å finne frem er ikke lenger noe problem. Ta turen opp dalen, og jeg lover at denne utsikten er så verdt slitet opp. Vi brukte totalt 2,5 timers gange, rolig tempo med yngstemann på 4 som gikk hele turen selv. God tur.

Hisåsen, Lillesands høyeste topp


Å jobbe helg er igrunnen ikke favorittaktivitet, spesielt ikke når været er fint mens du er på jobb og slårom i det du er ferdig. Jeg valgte uansett vær i går å ta turen ut. Rakk akkurat å skifte til turtøy før regnet kom. De siste metrene hjem fra jobb fikk jeg følge med en elg på veien, en litt merkelig opplevelse. Tenk så heldig jeg er som har naturen så nærme midt i et boligfelt. Det ble forøvrig ikke den eneste elgen jeg traff i går.
Jeg valgte å bruke vikeplikten og han benyttet seg av for"kjørs"retten. Et flott eksemplar!

Jeg valgte Hisåsen i går da jeg hadde hørt det var en fin tur. Kjør gamle E18 til Kaldvellfjorden. Her svinger du av mot Vatne ved bunnen av fjorden. Følg veien til du kommer til en bomvei på høyre side. Her parkerer du og turen kan begynne.

Følg bomveien opp Vassdalen ca 2 km til du kommer til ett veikryss. Her tar du til høyre.
Like etter veikrysset ligger ei koie på høyre side. Denne passerer du. Omtrent 100 meter forbi koia går det en sti opp ei li til høyre. Den fortsetter oppover heia og er lett å gå.
Du vil passere ei gammel bro langs stien. Rett etter ei stigning med fjell på venstre side, deler stien seg. Ta til høyre på nytt. Deretter er det bare å følge stien til den dreier til venstre opp på selve fjellet. Her starter også gammel merking av sti, og dette gjør det lett å finne veien helt opp til toppen
På toppen er det flott utsikt og en vakker varde. Stien opp er ikke så godt ryddet, og det virket ikke som om turen er mye gått den senere tid. Merkingen på fjellet er slitt, så vi rotet litt når vi skulle ned igjen for å finne stien.
Varden er virkelig flott
Utsikten er nok bedre når himmelen er blå og sola skinner, enn når det regner og er grått som her.
Dette var det beste med turen!! På myra nedenfor den siste stigningen på fjell traff vi på elgmor og hennes lille kalv. Kalven var enda rødlig i pelsen. Vi ble nok like mye skremt alle tre. De var så nærme at jeg kjente det godt i bakken da elgmamman begynte å løpe. Et fantastisk syn som gjorde en heller våt og grå tur til "solskinn".
Lillesands høyeste topp ligger 235 moh, og turen fra bommen til toppen er 3,3 km. Jeg brukte i underkant av 45 min opp, rotet for å finne stien ned, og brukte totalt 1,5 time på turen. Total stigning opp og ned er 340 m, som betyr litt kupert terreng. Jeg krysser turen av og sier God tur.