tirsdag 10. oktober 2017

Gråhei og Høgafjell, topptur i strålende oktobersol

I går fortsatte min hodejakt, denne gang i Gyland. Jeg skrev om hodejakten min for to uker siden, og du kan lese den her. I fantastisk oktober vær kjørte vi fra Kristiansand mot heller ukjent turterreng. Jeg prøvde via tursider på Facebook å finne ut hvor jeg skulle, og som man spør får man svar..... Da jeg endelig trodde jeg hadde kontroll på veien viste det seg at det....det hadde jeg ikke. Gråhei finnes på to plasser i Flekkefjord kommune, og nok en gang dukket navnet Birkeland opp, men slett ikke der jeg hadde vært før. Høgafjell er IKKE det samme som Høyfjellet, noe etpar vitere mente. Men hjelp fikk jeg, og turen var av det fantastiske slaget. Hvem vet, kanskje kan jeg hjelpe noen å finne frem med dette innlegget :)
Jeg prøver meg på en veibeskrivelse her, det var i alle fall slik jeg fant frem. E39 mot Flekkefjord fra Kristiansand, fortsett forbi Flekkefjord og sving av mot Tonstad/Gyland, forbi Gyland stasjon og butikken videre mot Tonstad, etter ca 10 min kommer du til Mydland, fortsett videre til du ganske snart får et skilt inn til Sandvand hyttefelt på venstre side, kjør grusveien helt frem til bommen, her er det anlagt en parkering. Gå så grusveien videre. Ser du likheten her? :)
Etter få meter på grusveien kommer dette skiltet på venstre side. Du KAN gå denne veien, men vi ble anbefalt å gå forbi og videre opp bakken. På toppen av bakken på venstre side finner du en sti opp heia (går veien nedover igjen har du gått for langt!) Følg stien til toppen av heia og ut av skogen.
Begge turene våre i dag var egentlig godt merket. Men de røde merkene er gamle. Løypa er ellers merket med stein oppå stein, slik som her. Mister du løypa så se etter stein på stein. (TAKK for tipset June)
På toppen av bakken og opp på snaufjellet får du også dette skiltet. Når dette skiltet kommer så kan du se rett bort på STOLEN som er en av plassene du skal lete om du er på hodejakt. Stolen var ikke noe kjent navn når jeg spurte, og den er ikke merket med navn på noe vis
Her er Stolen, og på denne store steinen er det gjemt totalt 3 hoder
To av hodene her er enklere å finne enn det siste. Jeg har fullstendig forelsket meg i disse hodene og synes konseptet er helt fantastisk. Et av hodene her finner du på Christian Sundes side på Instagram, kun med bilde. Men når jeg leste kommentarer fikk jeg med meg at det skulle være totalt tre hoder på Stolen.
Er de ikke flotte??
Her må du jobbe litt for å finne det. Hadde aldri funnet det om ikke jeg hadde visst det var der. Dette hodet er ikke langt fra hodet over.
Da var det på tide å komme seg opp på stolen, to var funnet, et manglet. Jeg må jo innrømme at været på hodejakten i går var adskillig bedre enn jakten to uker tidligere. Og terrenget og utsikten her på Sandvand var formidabel.
På toppen av Stolen. For et land vi bor i!!! For en natur vi har rundt oss!! Så heldige vi er!!
Det er et stykke ned, men nå er hodet funnet
Synes de har personlighet

Vi følger stein på stein og ser nå varden på Gråhei. Vi brukte ca 45 min opp i rolig tempo. Men du må beregne tid til leiting om du vil finne hodene.
Hodet på Gråhei
Her ble det matpause i sola, en hyggelig prat med andre turgåere, før vi siktet oss inn på neste topp. Siden vi slett ikke ante hvor lang tur dette ville bli var planen å dra hjemover nå. Men vi fikk så god veibeskrivelse til neste topp at vi satset på to hoder til.
Da har vi vært på Gråhei i Gyland, den Gråhei som ligger nord i Flekkefjord kommune
Vi fortsatte dagens tur og ville prøve oss på Høgafjell. Høgafjell ligger 555 moh, og du ser rett over på Høgafjell når du står på Stolen. Vi gikk feil og fikk en lenger tur, men jeg prøver meg på en veibeskrivelse her. Vi gikk ned til grusveien igjen og fortsatte denne videre innover. Følg grusveien opp en bakke og ca midt i bakken på venstre side ligger et hus, sving inn grusveien her 180 grader og følg nå veien til endes. Her begynner faktisk røde merker og stein på stein etterhvert. Traktorvei i begynnelsen, sti etterhvert. Når du kommer opp på myra har du fjellet på høyre side. Følg myra til du kommer til ei stor steinrøys, da kan du begynne å klatre.......du skal til topps. På toppen finner du fort stein på stein.
Det er to hoder her på toppen, bilder av begge hodene er lagt ut på instagramsiden med kartreferanse 32V 0368366E 6484779N. Da er det bare å begynne å lete.
Igjen; for et land vi bor i!! For de som leser bloggen min så vet dere at jeg ikke er bortskjemt med fint vær på turene mine, så denne dagen var bare helt perfekt. Selv om skoene var våte, pusten ble til tider tung og veien litt kronglete, men det er jo dette som er TUR.
Blåere kan ikke himlen bli
Siden jeg så bilde av dette hodet så har det vært et av favoritthodene. Jeg visste det lå under stein og begynte å lete under alle steinene så fort jeg kom på toppen.......det er noen stykker :) Så på Høgafjell fant jeg dette først.
Fargene er lysspill og ikke filter, er det ikke flott!!
Nyter livet i høyden, min beste turvenn
Totalt ble det 11 km, fire og en halv time gange, stigning på 491 høydemeter og sol fra knallblå himmel. En oktobersøndag jeg vil huske.
Takk til June for veibeskrivelse og hjelp, uten deg hadde jeg faktisk gått til feil Gråhei. Og tenk hva tilfeldigheter gjør, det skulle gå 20 år før vi traff dere igjen etter ferien på Kreta i 1997.

mandag 2. oktober 2017

Rudbjerg Knude Fyr, et fyr med dødsdato

Mens regnet har høljet ned her hjemme og rekordene blitt slått dag etter dag med tanke på vannstand, oversvømmelser og stengte veier, har jeg opplevd fantastisk natur i vakkert høstvær i Danmark. Mitt danske statsborgerskap har jeg ikke lenger, men jeg har en forkjærlighet til dette landet og kunne godt ha gjort danske av meg igjen en gang i fremtiden.
Vi har vært superheldige og fått lov å bli med svoger på sommerhuset de har tilgjengelig i Lønstrup i Vendsyssel nord for Limfjorden på Jylland. En flott plass med mye å by på, kanskje spesielt Lønstrup klint, en 15 km lang skrent som ligger langs Nordsjøkysten mellom Lønstrup og Løkken. Her finner du Rudbjerg Knude Fyr.........i alle fall noen år til. Fyret har en dødsdom, og man regner med at det i ca 2020-23 vil stupe ut i havet og forsvinne.
Fra p-plassen langs veien og ut til selve fyret er det ca 1 km. Det er grusvei for det meste, men når du nærmer deg fyret et det mye sand og tyngre å gå. Egner seg ikke for vogn eller rullestol.
Fyret ble bygd i 1899, og tatt ut av drift i 1968 fordi det det da nesten var skjult av enorme mengder sand som vinden har lagt rundt fyret i årenes løp.Til slutt var det nesten ikke synlig fra sjøen. Deretter ble det stående til nedfalls. Etterhvert har sanddynene rundt fyrtårnet blitt lavere. Men siden tårnet står på morenegrunn som raser ut og ned på stranda vil det styrte ned skrenten og i havet med tida. Husene som var rundt fyret har alle forsvunnet de siste årene.
Tårnet er 23 meter høyt. Fyret var viktig for at skipene skulle få landkjenning i si tid, og da lyset hadde ei høyde på 90 meter over havet, var det synlig på lang avstand. Rekkevidda på lyset var ca 42 kilometer. Linsesystemet roterte med ei fart på to omganger i minuttet, og sendte på hver omdreiing ut et dobbeltblink og et enslig blink, hver på en femtedels sekund. Lyskilden var på 550 watt.
I 2016 ble det bygget en ny trapp som igjen gjorde det mulig å komme opp i fyret. Trappen er laget i perforert stål og gir en romlig følelse når du går opp. Det er luftig pga alle de åpne vindushullene oppover. Det finnes ikke lys her ute og du blir sterkt oppfordret til å forlate fyret i god tid før det blir mørkt for å kunne finne veien tilbake. Da vi var her blåste det godt, og sanden kom inn overalt! NB! små barn er mer utsatt da sanden blåste tett i hoftehøyde på voksne.
Fyrets opprinnelige linseapparat var laget av det franske firmaet Barbier & Bénard. Linsa var av tre fag, det vil si tresida, og hadde 134 håndslipte prismer. Linsefaga var plassert på et lag av kvikksølv for å redusere friksjonen under rotasjonen til et minimum. Til å begynne med var systemet dreve rundt av et urverk som skulle trekkest opp ca hver tredje time. Da fyret ble tatt ut av bruk, ble linsene demontert og gravd ned i sanden en plass. Fra opprinnelig å sende lys ut over havet er det i fyrets topp nå montert et stort speilprisme som kaster lys ned i et kjempestort trekantet kalejdoskop som trappen snor seg rundt. Lysrefleksjoner danner et dansende lyshav som du kan se gjennom åpningen nederst i tårnet.
Sandklitten her beveger seg med en gjennomsnittshastighet på 20 meter pr år og er med dette et av Danmarks mest dynamiske landskap.
Utsikten på toppen var formidabel, vinden likeså. På toppen var det ikke like mye sand i vinden
Noen av murene til husene rundt fyret er fortsatt synlige, men det er ikke langt igjen til kanten av klitten, og her snakker vi rett ned ca 70 meter.
Stranda nedenfor strekker seg så langt du ser, men adkomst ned fant vi ikke her.
Flere åpne vinduer på vei opp gjør det luftig
Når det blåste som mest var det vanskelig å se noe som helst. Her får du peeling av huden og rens av tannstein gratis
Det høyeste punkt ved Rubjerg Knude er ca. 90 meter over havet. Disse 90 metrene omfatter ca 50 meter regulær klint og ca 40 meter klit bygget opp av flyvesand. Klitdannelsen har vært særlig kraftig de siste 50 årene. Dette ses tydelig ved Rubjerg Knude Fyr, hvor klitten i perioder har været like høy som fyret. Utsikten til fyret her var fra området der vi bodde.
Vi besøkte fyret to ganger, den siste gangen på sykkel. Tidlig oppe for å få med oss soloppgangen ved fyret. På grusveien går det greit å sykle, men når du nærmer deg fyret og sanden dominerer på bakken, da blir det umulig
God temperatur og fint lys, men vinden var sur. Syklene sto ute ved parkeringsplassen og du løser dem ut ved å putte på en tier, som i handlevogna hjemme.
Disse røde stolpene langs stien forteller deg hvor lang tid det vil går før sanden har spist seg inn til der du nå står
Hit, men ikke lenger, nå var det beina som gjaldt. I dag var vi helt alene i området
Sol og ørkenlandskap får deg til å føle at du er et helt annet sted i verden, fantastisk eksotisk
Fyret i soloppgang
Om noen år er fyret borte, rett og slett tatt av vinden.....
Da Rubjerg Knude Fyr ble bygget i 1899, valgte man det høyeste sted 200 m inne i landet. Men gradvist har vinden og havet brutt klitten ned, så fyret i dag kun er få meter fra kanten. Fyret var ikke mange år gammelt, før det oppsto problemer med sandflukten. Klitten på kystkanten vok­ste i høyden, så skipene på havet ikke kunne se fyrets lys og heller ikke høre tåkeluren. Å holde sandflukten i sjakk med beplantning, som det var gjort andre steder langs kysten, var ikke mulig. Naturen var for sterk. Gjennom en årrekke ble det hvert år kjørt store mengder sand vekk foran fyret, men i 1968 ble driften gitt opp.
Dette er så verdt en gåtur eller sykkeltur om du vil.
I godt selskap hele veien, gjeiter, kuer, okser og sauer. På turen på morgenen kom de løpende til oss. Det gjorde de ikke da vi var her på ettermiddagen etpar dager tidligere.
Goooood morgen tur <3
Solnedgang over stranda med fyret i bakgrunnen.
Lønstrup var verdt besøket en nydelig langhelg i september/oktober. Takk for at vi fikk følge med. Lønstrup som sommerferiemål kommer høyt opp på lista. Hytte i området tenker jeg må ligge et godt stykke fra kanten :)

søndag 24. september 2017

Jeg er blitt hodejeger!

Det er bare å innrømme det, jeg er altså blitt hodejeger. Og det er helt bokstavelig, jeg jakter faktisk på hoder. Små, vakre hoder. Hoder laget av kunstneren Christian Sunde. Jeg har faktisk skrevet om et av hodene til denne kunstneren tidligere, du kan se hvilket her. 
Men denne gangen er det ikke bare hodene, men konseptet, jeg har fallt så for. Etter og tilfeldig ha oppdaget det ved å se et nydelig bilde på Flekkefjord kommunes instagram konto, så var jeg solgt. Første hode jaktet jeg, og fant i Søgne, på torsdag denne uka. Da ble planen for dagen i dag lagt, min eneste fridag denne uka. Målet var tre hoder i dag, jeg måtte jobbe for de......
Dette var hodet jeg så bilde av, vakkert. Jeg la ikke merke til størrelsen........
Dette var toppturene vi satset på i dag. De ligger nært, toppene ligger 1 km i luftlinje fra hverandre. Litt dårlig med veibeskrivelse for oss som kjørte til Flekkefjord fra Kristiansand, men vi fant en grei vei opp........da vi kom ned. Prøver meg på en veibeskrivelse som er forståelig her: E39 til Flekkefjord, kjør forbi innkjøringen til Flekkefjord, kjør videre igjennom to tuneller og sving første til venstre, mot Loga, ta til venstre igjen og kjør gamleveien litt tilbake igjen mot Flekkefjord. Nå vil du få turstiskiltet på venstre side etter etpar hundre meter, kan parkere bilen der. (takk for hjelpa til Maja Elise Kongevold i Flekkefjord og Oppland turistforening for hjelpa på chat!!)
Vi har gått endel oppover i dag, noen plasser nesten klatret litt, glatt og sleipt enkelte steder. Vi har gått 365 høydemeter i dag og totalt 7,2 km, vått enkelte steder, men vi valgte joggesko.
En pust i bakken. Vi hadde oppholdsvær opp til første toppen som var Høgfjell 310 moh
Fantastisk utsikt over Flekkefjord og omegn, dette er fugleperspektiv.
Så begynte jakten på hodene. På denne toppen er det gitt noen hint, og jeg er glad vi begynte med denne. det er to hoder på Høgfjell og med hintene lar de seg finne.......forholdsvis greit. Jeg visste litt om størrelsen etter å ha funnet et hode i Søgne tidligere i uken. De er på størrelse med en tommelfingernegl. Dette hodet er det vanskeligste på denne toppen, men vi fant det først. Det ligger 11-12 skritt vestlig retning fra varden, bratt, på fjellkant foran en død furu. (hintet er gitt av Christian selv på hans instagram side, ellers hadde du ikke fått det :) )
Dette hodet lette vi lenger etter, vi passerte det alle fire, uten å se det. Det ligger 8-9 skritt sørvest foran varden, bak et lite rognetre. Da var begge hodene på denne toppen funnet, og vi var litt "høye" i hodene etter funnet.
Hodejakt er bare så flott kombinert med skikkelig topptur
Vi retter blikket mot neste topp som var Ravnåsen. Vi så toppen......og regnværet som nå kom mot oss. Flott syn mot vindmølleparken på andre sida av fjellet
Godt merket løype mellom de to toppene. Flott terreng, litt opp og ned. Vi hadde planer om å gå til bilen og kjøre mellom de to toppene, da vi ikke visste at de lå så nære. Vi skjønte dette da vi kom opp, og valgte derfor å følge løypa mellom de og så velge en annen vei ned enn vi kom opp. Veien jeg forklarte lenger oppe vil ta dere til veien vi kom ned. Skulle jeg gått på nytt hadde vi valgt denne veien både opp og ned.
Flott utsikt også på Ravnåsen, men begrenset i dag pga regnet. Det regnet etterhvert mye, og vi ble litt kalde når vi startet letingen. Her er det et hode, og du får ingen hint. Vi brukte lang tid her oppe, og var iferd med å gi oss.....
Det ble jubel da hodet ble funnet!!! Det er bare så fint!!! Du får ingen hint av meg heller, du må lete....
Det er ingen gevinster med å finne hodene annet enn gleden ved å finne de, spenninga ved å lete, og en fantastisk flott turopplevelse. Æ bare digger det! Vi går titoppers i flere kommuner, men dette, dette er så mye mer i mi gade.
Vi blei blaude, men vi koste oss på tur. Vi må garantert ut på headhunting snart igjen. Hodene ligger på mange fine topper, bare å sette mål for nye toppturer. Vi fikk med oss følge i dag, og de ble like tent som oss. Innrømmer at jeg er glad vi fant det siste, hadde ikke vært like fornøyd i regnværet om det ikke hadde blitt funnet, for mye konkurranse instinkt til det :)
Jeg har som mål å finne hodene i "nærområdet" i alle fall, og hvem vet, er jeg på andre steder der jeg vet det er hoder, ja da tenker jeg at jakten er igang. Det er en fantastisk flott måte å oppdage nye topper og steder. God jakt, og god tur.

Hodet jeg fant i Søgne, tipset er Søgne gamle prestegård.