søndag 15. november 2020

Brøvardheia og alle vardene

Denne turen lover egentlig en utsikt som kan ta pusten fra deg, og en følelse av å være på verdens tak. Vel, du får kun turen her av meg, utsikt og følelsen av å være på noe tak som helst uteble i regn og tåke. Men i stedet kan du få noen gøyale ruggesteiner.

God plass å parkere og du ser skiltene med en gang. Været lovte oss en våt opplevelse, men om lysten til å gå tur er som min, så er været ingen hindring. Men vi skjønte allerede her at noen utsikt fra toppen ville det ikke bli.

Kartet som var her hadde en sti som ikke medbrakt kart hadde, så vi valgte å gå etter dette.

Turen starter med ca 1,5 km på fin skogsbilvei

Godt merket når du kommer til stien du skal ta av på, her begynte stigninga. Litt vått akkurat denne dagen, men stien er godt ryddet så du klarer å gå nesten tørrskodd også i regnvær.

Vi brukte 50 min i et helt greit tempo til postkassa på toppen.

Blir litt forvirret av antall varder som skal være her, i ulike innlegg står det alt fra tre til syv. Vi så fem av denne størrelsen, og en litt mindre på en steinsetting som likner på en gammel grav ca 100 meter sørøst for toppen. Enkelte antar at også vardene kan være ombygde gravrøyser. 

Tre av vardene er samlet på toppen, vi kom til en tilsvarende noen meter før, og en tilsvarende noen meter etter.

Som bildet viser så var ikke utsikten noe å skryte av. Men dette er hva du visstnok skal kunne se herfra: nordover ser du mot Ogge, Skreros og Løland. Sørover ser du noen av øyene i Ogge og tettstedet Vatnestrøm.

Ved den siste av de tre på toppen kan du skimte nok en varde

Bildet er tatt ved den første store varden vi kom til, du kan se de tre neste på toppen. Her ble kartet tatt frem for å starte jakten på ruggesteinene.....de skulle være i nærheten :)

Her er de, de berømte (eller mindre berømte!) ruggesteinene på Brøvardheia. Etter å ha rugget på en mengde store steiner (det er god trening og må ha sett dumt ut om noen så oss) så var vi tilbake på stien vi kom fra. Disse steinene ble forsøkt på nytt, og da RUGGA de! Det er for øvrig de første steinene du kommer til om du fortsetter på stien etter vardene :)


Vi startet turen fra Oggevann. Kom fra Vennesla. Like før broa over Ogge er det en parkeringsplass på høyre side av veien ved Sundstøl. Turen vår ble totalt 7 km og vi brukte litt mer enn 2 timer. Du bruker kortere tid om du ikke leter etter ruggesteiner, og derfor prøver å rugge på alle store steiner du ser :)
Du kan se hele turen her Brøvardheia 404 moh  God tur.

Rundt Lille Fånefjell en flott høstdag

Fånefjell ligger som tur på ut.no, og er der beskrevet som en frem og tilbake samme vei tur. Vi tok turen rundt denne søndagen, og tok dermed den gamle veien under halvtunellene langs fjorden. Den er stengt av med gjerde, men det er åpning i gjerdet på begge sider, sikkert laget ulovlig, og det henger skilt om at du går på eget ansvar.

Vi valgte denne gangen å starte turen fra Lauvdal, som er på vest siden av tunellen. Kommer du fra Kristiansand må du kjøre gjennom tunellen og ca en km videre, så får du parkering på høyre side av veien.


Fånefjell veimiljø omfatter hele fire generasjoner veier fra mer enn 500 år i tid. Her er spor fra den eldste kløvveien til den første kjøreveien fra 1842. 1842 til 1870 veien over fjellet er åpen som turvei. De gamle veiene over fjellet er restaurert av Bygland kommune og Statens vegvesen.


Det bratte og vanskelige terrenget viser hvilke utfordringer veibyggerne hadde. Den første bilen kjørte opp Fånekleiva allerede i 1909.

Totale høyde meter opp til utsiktspunktet er ca 130 m. Her tar stien av og er skiltet mot utsiktspunkt. Engelske ingeniørsoldater som hadde treningsleir på Gautestad i Evje bygde og sikret en flott rasteplass på kanten av stupet. Her er det flott utsikt over Byglandsfjorden og riksveien der nede. Snur du deg nå har du Fånefjell rett over deg. Mange går opp hit, fra den ene eller den andre siden, snur og går tilbake samme vei.

Vi valgte nå å gå ned på østsiden og krysset veien for å fortsette på gamleveien under fjellet. Sørenden av 1923 veien er stengt pga rasfare. Det er mulig å passere, men er skiltet med at du nå går på eget ansvar. Fra 1923 til 1963 gikk veien her under fjellet. Det er halvtuneller hele denne veien, men det er lett å forstå at veien innebar en viss risiko. Takene som gikk over er fjernet, og raser det nå innebærer det fare. 


Vi fikk et fantastisk vær denne dagen. Det blåste endel, men turen langs fjellet var helt i le og vindstille.

Selv om veien rundt er stengt, er det ikke stengt hele veien. Du kan fra Lauvdalsida gå et godt stykke før du kommer til gjerdet. Vi var ikke de eneste som gikk denne dagen, det var mye turfolk. Det er likevel viktig å vise hensyn her om du velger å gå, det kan komme stein fra fjellet.

Det ble en flott tur i et perfekt turvær. Vi angret på at ikke middagen ble tatt ute denne dagen. Turen totalt ble denne dagen ikke lenger enn 4,5 km. Vi gikk langs riksveien tilbake, og holdt oss bak fenderen, veien er godt trafikkert! Ca en km tilbake til bilen, og vi måtte da krysse veien på nytt.

Jeg har gått denne turen mange ganger, og alle årstider, siste med snø kan du se her Lille Fånefjell.
Ser at mange skriver de har vært på Fånefjell når de har vært på utkikkspunktet her, men det blir feil. Fånefjell ligger adskillig høyere, og du ser godt veggen bak deg når du er på Lille Fånefjell og nyter utsikten. Turen min til høyden bak kan du se her På toppen av Fånefjell. Flotte turer begge to. God tur.

mandag 5. oktober 2020

På tur til Kolbolten i Jøssingfjorden (med kult overnattingstips som bonus)

På lørdag hadde vi nok en flott topptur. Vi er kommet til oktober. Det var dårlig vær i hele Sør-Norge, men det skulle være opphold noen timer på lørdagen, så skulle regnet sprute på søndagen. Og yr hadde rett i det varselet. Det ble også varslet en del vind, men hvor mye kan egentlig en liten kuling spille for en rolle? Vi dro til Jøssingfjorden i Sokndal der målet var Kolbolten.
Bli med på turen da, bare å holde seg fast. Og kommer du helt til endes lover jeg et skikkelig kult overnattingstips.

Utgangspunktet for turen var fra den store utsiktsplassen over Helleren ved Jøssingfjorden. Vi fulgte Nordsjøveien fra Flekkefjord til Jøssingfjord, ca 30 km. Parkeringsplassen er stor og det er benker/bord og toaletter. Selve turen starter midt i svingen etter parkeringa om du kommer i retning fra Flekkefjord. Vi målte turen herfra T/R til 4, 3 km. Har du ikke kjørt Nordsjøveien før, så anbefales det sterkt, her er det mye å oppleve! Sjekk ut Nordsjøveien
  

Turen er endel opp og ned, høyeste punkt er på 221 moh, laveste er selve bolten med 65 moh. Slik vi gikk ble det totalt 275 høydemeter, så opp og ned. Store deler av turen har du flott utsikt. Vi var lovet sol, men den kom aldri igjennom, i stedet fikk vi litt lett regn. Trappa kommer helt i starten og løfter deg opp til utsikten umiddelbart.

Det er godt merket hele veien, og området her gir deg mange turvalg. Synes det er verdt å sjekke ut tursiden til kommunen, de fleste turene her har egen FB side. Turer i Sokndal.

Vi kjente godt vinden når vi var på toppene. Det har regnet endel siste tiden, så fjellet var svært glatt enkelte steder, du skal nemlig ned ganske bratt på vei til bolten.

Det ligger noen klopper på turen, men når vi gikk så var det vanskelig å ikke bli våt om ikke fottøyet er godt. Litt myr, og endel søle.

Vi brukte i overkant av en time ut til selve bolten, og kortere tid hjem. Det er bratt ned enkelte parti, og for min del da enklere å gå opp på hjemveien. Du ser ikke bolten før du er der, men du er heller ikke i tvil om at du er fremme. Bolten består av to steiner der den ene ligger oppå den andre. Det går rett ned på begge sider. Nå kjente jeg virkelig vinden!

Jeg er ikke typen som pleier å gå utpå, men denne gangen gjorde jeg. Har vært på Kjærragbolten flere ganger, men aldri kommet meg ut på selve bolten. Vel, denne er mye mindre og ut her gikk jeg, forstå det den som kan.

Skrekkblandet fryd! Selve bolten ble oppdaget av Kollbjørn Solli i 2014, derav navnet Kolbolten.

Det var faktisk MYE verre å stå og ta bilde når han her var utpå steinen! Jeg ble skikkelig uvell da han sto og ventet på at vindkastene skulle roe seg litt. Jeg følte meg mer trygg når jeg selv gikk utpå.

Naturen og terrenget her er flott. Vi opplevde noe ikke jeg har opplevd før. Det var utrolig mange små fugler som fløy opp fra terrenget forran oss hele veien, som et teppe som lettet og fløy. Ikke vet jeg hva slags fugler det var, men det var spessielt å se.



Litt vått og gjørmete enkelte plasser, var litt i tvil om det var sti eller bekk....


Vi er nesten til endes, og ser den flotte svingete veien opp og åpningen i tunellen. Og det er her det kule overnattingsforslaget kommer.....

Inne i tunellen, i den gamle delen, kan du faktisk overnatte. Hvor kult er ikke det? Her er det bord og benker, bålpanne og ve, og ferdige kroker i veggen til å henge opp hengekøye. Tar du en natt her, så kan du få med deg flere av turene som starter fra samme sted. Og parkering og toaletter er 100 meter å gå.

Hengekøye kan du låne, de ligger i kassa her, bare å følge instruks. Tunellstuo kalles stedet, og er mye brukt av syklister på strekningen.

Det er sikkert mange som har fått med seg at jeg er litt fasinert av hodene som er gjemt ute i naturen. Kunstneren Christian Sunde har gjemt hoder ute og legger igjen små hint på sin instagram side. Dette hodet hadde jeg ikke sett på siden, men fått tips om at det skulle være et hode gjemt i tunellen. Jeg hadde ikke mye håp om å finne det når tipset kun var i tunellen, som er stor, men ga det er forsøk. Kan du se det?

Litt lettere nå? De er ikke store, og du må lete for å finne de. Men etter å ha funnet endel, så er erfaringen min at de ofte ser mot havet, så jeg gikk i tunellen til jeg kunne se ut fjorden i en av åpningnen, og der var hodet :) Lyst til å se mer om kunstprosjektet kan du lese her Christian Sunde

Jeg kommer til å huske stedet og følelsen. Anbefaler turen, gjerne en dag det er litt mindre vind og tørrere i været.

I området her er det mange flotte turer, og alle har sin egen FB-side, her er siden til Kolbolten. Du kan jo ta en full helg her og gå flere av turene, overnattingen kan du ta i tunellen. God tur.

Har du lyst til å se mer på hodejakt, så ligger det mange innlegg om dette på bloggen her. Her er begynnelsen Jeg er blitt hodejeger

mandag 28. september 2020

En sommerkveld i Sandviga

I år har det vært hjemmesommer med stor H, og allikevel synes jeg vi har opplevd mye og vært på mange nye plasser. En torsdagskveld etter jobb var egentlig målet en god middag på Nidelv brygge, men den ble så mye mer. Da vi skulle returnere hjem kom vi til et skilt der det sto Sandviga. Bare kjenn på det navnet  S A N D V I G A.
Selv om det pekte helt feil vei bare måtte jeg se hva som skjulte seg her, Sandviga, så deilig sørlandsk.

Nidelv brygge har vi besøkt et par ganger i sommer. Det er litt avstand fra Kristiansand, men når kveldene er lyse og lange så betyr ikke avstand så mye.

Etter å ha fulgt skiltet til Sandviga stoppet vi noen ganger og spaserte litt, små koselige brygger, trange gater med hvite hus og nydelige hager.

Det går jo ikke an å la være å følge stier som dette. Gata vi parkerte i var smal og ikke helt lett å parkere i. Vi spurte noen fastboende, fikk et nikk og fulgte stien rett frem. Sandviga er et boligområde på Hisøy i Arendal kommune og ligger ved åpningen av Galtesund. Sandviga har hatt bosetting siden 1400-1500-tallet. Her ligger også Sandvigen festning, fortet ble bygget i 1941 av den tyske okkupasjonsmakten. Vi tok en tur til toppen, og da fikk vi øye på et fyr helt i vannkanten........

Sandvigodden fyr er en nedlagt fyrstasjon og ble bygget i 1844 samtidig med Store Torungen fyr og Lille Torungen fyr. Det er Galtesunds tredje innseilingsfyr.

Fyrstasjonen ble nedlagt i 1934 og samtidig ble det bygget en ny automatisert fyrlykt ved siden av det opprinnelige fyret. Sandviga var en del av uthavna Merdø som strakte seg rundt bassenget som avgrenses avv Merdø, Rævesand på Tromøy og Sandviga på Hisøy. For sjøfarende var dette ei havn og hvilken del de brukte var avhengig av vind og vær.

Uthavna hadde i 1875 fem losbåter og tolv loser. Der var blant annet en sjømannsskole og handelsvirksomhet.

Litt fascinerende å ha sitt eget fyr i hagen.

Fyrvokterbolig med fyrtårn, nyere fyrlykt, bryggerhus og naust ble fredet i 1997. Etter 100 år i samme familiens eie ble den i 2014 lagt ut for salg. Da jeg spaserte litt rundt på friområdet rundt var det tydelig at det fortsatt ble restaurert, stien jeg fulgte gikk helt til fyrlykta, men kanskje var jeg nå på privat tomt?


Det var nesten vindstille denne kvelden, litt bølgeskvulp, litt måker og lyden fra badende på friområdet her, godt tilrettelagt med brygge, badetrapp, bord og benker.

Ikke vanskelig å anbefale Nidelv brygge for god mat. Vi bestilte tre retter og to tallerkener og delte det som kom. Vi liker den litt sydlandske måten å spise på, bestill litt av hvert og del. 

Middagen denne kvelden ble en herlig mix av hav og hei


Å finne disse små koselige stedene og ikke helt vite hva en sommerkveld byr på, det er verdt å prøve :) Og en rusletur i de små trange gatene i Sandviga en sommerkveld anbefaler jeg.