Homfjell, med utsikt over hele Setesdalen

Turen til Homfjell i Setesdalen ble merket løype høsten 2017. Det er gjort et betydelig arbeid med merking og god trase' i terrenget. Turen er gradert til krevende og har fått vanskelighetsgrad rød på ut.no. Jeg regner meg selv som godt over middels turvant og synes merkingen er riktig med tanke på stigning og krav til form, men stien er fin å gå og heller ikke umulig selv for en som ikke liker høyder.

Startstedet er rett fra RV9. Fra Valle sentrum kjører du videre nordover i retning Hovden. Når du passerer veistasjonen kommer du etter 50 meter til en slak sving hvor det går en vei til høyre og venstre. Her kan du parkere på venstre side av veien. Det karrakteristiske lille fjellet foran Homfjell heter Einang, det er lett å kjenne igjen på formen, og vi tok det med oss på veien opp som en grei oppvarming.

Einang er 625 moh og stikker frem vest for Homsfjellet mellom fjellet og Otra. Veien opp er den samme som til Homsfjellet til du kommer til stikrysset. Godt merket med blå merker på trær og fjell.

Det går oppover etter den første km som går på fin skogsvei. Fra skiltet opp til Einang går det nesten rett opp i skogsterreng. Det kan være lønnsomt å gå utenfor stien ned igjen, litt mindre hardt for knær.

Flott utsikt fra toppen av Einang. Opp hit brukte vi i underkant av 30 min. Det sies at det skal være mulig å se en sølvdråpe og en gulldråpe i fjellet her, og fjellet er ofte å finne igjen i malerier fra Setesdalen. Et sagn vil ha det til at om bror og søster gifter seg, så skal fjellet falle ut og fylle hele dalen. Det samme skal skje om et brudefølge med tre søstre, alle bruder, rir forbi. Vi gikk samme veien ned igjen til stikrysset i godt håp om at fjellet forble der det var.

Revna mellom Homfjell og Einang. Det blir sagt at i eldre tider var sprekken bak fjellet slik at du akkurat kunne få et flatbrød i mellom. I nyere tider er den blitt så brei at du kan kjøre med hest og slede mellom fjellene. Det er usikkert hvor mye hold det er i dette utsagnet. Ura ned var i alle fall bratt.

Vi fortsatte turen oppover til toppen av Homfjellet, eller Homfjødd som det står på kartet. Godt merket. Bratt flere steder, men stien går i grei avstand til kanten.

Da var vi på toppen, 950 moh og med en fantastisk 360 graders utsikt. Homsfjell er et stort fjell, og det ligger ca 3 km nord for Valle sentrum. Setesdalen lager en sving her og går i retning øst/vest. Homsfjell ligger derfor på tvers av hovedretningen i dalen.

Det kan nesten ikke bli flottere, for et land vi bor i!

Vi så endel av disse flotte dyrene på turen der de pilte rundt i ei utrolig fart. Lemen, også kalt lomhund, er en gnager i hamsterfamilien og mest vanlig i fjellstrøk. Blant folk flest er lemen mest kjent som en evig hardhaus og skikkelig hissigpropp.

På vei ned kan du velge å gå samme rute eller du kan følge blå merker videre mot Laugardalen som vi gjorde. Turen følger fjellplatået bort til Laugardalen og ned til Homme.

På toppen av Homsfjellet ligger Stol og er 1034 moh. Det var 1000 års stedet med båltenning nyttårsaften 2000. Herfra ser du til Gausdalstoppen og til Kristiansand på godværsdager sier lokalkjente. I følge sagna skal det her ha vært veter i gamle dager.

Dette får bli neste gang, denne gangen gikk vi forbi.

Lenge siden jeg har sett så mye og så store tyttebær!!

Flott terreng å gå i.

Bratt ned til Laugardalen, og et godt stykke her går stien direkte under fjellet med varsel om steinras. Her følger du anleggsvei et stykke, den er ikke merket men du finner merking igjen når du har gått på veien et stykke. Fin mulighet for bading her.

På vei ned til bygda Homme går det brattere igjen, men god sti å gå med flotte fossefall langs ruta. Det bråker endel fra fossen og det var faktisk nydelig når vi kom bort fra støyen igjen.

Vel ned i Homme kommer du ut på den gamle riksveien

Da var det bare å følge veien tilbake til bilen, ca 3 km, de siste 300 metrene på Rv9. Det er ikke mye veikant siste stykket og hastigheten og trafikken var stor, så det er grunn til å være forsiktig. Om dere er flere biler i følget er det å anbefale å sette en bil på Homme og kjøre veien tilbake, men det går fint uten også.

Vi er tilbake til utgangspunktet etter en flott dag i Setesdals østhei

Vår tur ble totalt 12 km og vi brukte ganske nøyaktig 4 timer gangtid. Totalt brukte vi 5 timer på turen, for denne turen i dette været må man også nyte. Utsikten er fantastisk store deler av turen, ikke bare på toppen. Vi gikk i joggesko, men det er myrpartier enkelte plasser, så om det ikke hadde vært for den tørre sommeren så hadde nok fjellsko vært å anbefale. God tur.

Langs Skomeånis bredder

Setesdalen er bare full av flotte turmuligheter. En tur langs Skomeåni er en av dem. Dette er vel plassen jeg bare har kjørt forbi, aldri visst noe om, og som jeg gjerne går tilbake til. Det er søkt konsesjon om minikraftverk her, nettopp med begrunnelse i at Skomeåni ligger i et dypt juv hvor det er vanskelig fremkommelighet og at det ikke finnes fisk av interesse for sportsfiskere. Topografien gjør også at området pr i dag er lite brukt til tur og jakt. Søker mener derfor at bygging av minikraftverk her ikke vil ha noen stor betydning for natur, miljø eller omgivelser.

Vi startet turen rett fra Rv9. Rett etter skiltet Skomedal kommer en grusvei med bom på venstre side. Vi parkerte ved bommen og gikk grusveien ca 1,5 km oppover. Veien er forholdsvis bratt. Da vi kom til et hogstfelt på toppen tok vi stien ned til elveleiet.

Det var nok vann til at turen nedover gir en fin opplevelse og mulighet for bading, samtidig lite nok vann til at det er mulighet til å følge elveleiet et godt stykke

Masse flotte jettegryter av ulike størrelser

Noen steder er bratte og med mer fall. Tenker at det er villt her når vannstanden er høyere

Dypt nok til at mulighetene for å hoppe er der

Er nok en tur mer for voksne enn for små barn med tanke på terrenget. Naturmessig er det fantastisk flott

Regner med denne steinen får adskillig mer trykk når vannstanden er større

Her har vannet jobbet godt, en perfekt kosestol i sola denne dagen

En plass hvor disse tydeligvis trivdes, sto mange på fjellene nedover elveleiet

Trivdes godt han her også, selv om han måtte bæres litt når vi krysset elva litt frem og tilbake

Ut på tur, aldri sur. Området bør benyttes av flere. Søknaden om minikraftverk har jeg ingen forutsetninger til å mene noe om så det er sagt.

Nok en fin tur i vakre Setesdalen. Og nå vet du om stedet også. God tur.

Seitan Limani, satans havn

Det har blitt mye bading i sommer, mer enn vanlig for min del. Over hele Europa har tempen ligget høyere enn normalt. Også i år har noen av sommerukene blitt brukt på Kreta, denne vakre greske øya som i likhet med Norge har så mye natur å by på. Klart det enkleste hadde vært å bare tusle ned på stranda som ligger 10 meter fra soverommet, men her som hjemme så skjuler ofte de flotteste plasser seg på de mest gjemte steder. Seitan Limani er ei slik strand. Du må nesten vite om den for å finne den, og det er ikke stranda du kommer til fordi veien går forbi her......for det gjør den ikke.

Stranda på Seitan Limani er ikke stor, men den er vakker der den ligger. Stranda ligger ytterst på Tripiti cape, nord øst på Kreta, ikke langt fra flyplassen. Når du kjører fra flyplassen tar du til høyre opp og over fjellet i stedet for mot Chania. Veien blir etterhvert smal og dårlig, men fullt kjørbar....

Veien fører deg ned til en liten kirke og et platå før den tar deg ned en korketrekker. Her er veien asfaltert og forholdsvis bred, men det finnes ingen fender eller hindring om du kommer ut på kanten. Veien er også så bratt at det var vanskelig å se forran bilen på vei nedover, har du høydeskrekk er dette IKKE plassen for deg, heller ikke om du har bil med dårlige bremser....

På toppen her er det en liten plass du kan parkere, kommer du for sent en den full av biler. Mange kjører hit bare for å se ned på stranda og ta bilder. Det finnes ikke noe annet her, ingen kafe eller kioskmulighet.

For de som vil ned er det bare å begynne å gå. Gode sko anbefales virkelig, og gjerne sekk så du har hendene fri til å klatre litt. Det var lite skygge å finne da vi gikk ned, og du kjente godt varmen.

Vel nede er det bare å hoppe i sjøen. Den er turkis og sanden er som silke. Men det var mange som ville det samme som oss, så etterhvert ble det nokså fullt her nede. Majoriteten var greske, men endel russere hadde osgå funnet veien. De siste årene har mengden russiske turister økt betydelig. De er både synlige og hørbare......

Akkurat denne dagen var det ekstra deilig å kunne hive seg i sjøen. Fjellturer i 40 varme gjør noe med kroppen

Vi nøyt en times sol og bad, kald drikke og frukt fra sekken før vi bega oss oppover fjellsiden igjen

Bare å begynne. Når du vet bilen står på toppen, og at tempen inni bilen er minst 50 pluss.......Men denne stranda ville jeg på, og turen ned og opp var så verdt det.

Oppe igjen og klar til siste etappe opp i bilen, den er egentlig nesten værst!

En flott formiddagstur i varmen. Vi fortsatte bilturen til nok en turkisfarget strand på øya vi er blitt så glad i. Har du sjansen, så ta gjerne en morgentur til Satans havn.

Sommerens deiligste badetur gikk til Faråni i Setesdal

Det tørrlagte elveleiet til Faråni med sine finslipte svaberg og dype jettegryter over flere kilometer, må være en av de fineste badeplassene som finnes. Etter å ha reist til noen av de flotteste strendene i sommer var dette kontrasten. For en plass!! Kjør RV 9 og ta av mot Brokke Suleskar rett nord for Rysstad. Kjør opp den bratte bakken. Du kan stoppe flere plasser, men anbefaler den store p plassen som er siste sjanse for stopp før du når toppen av bakken.

Den største kulpen skal være 8 meter dyp, og her kan du både hoppe og stupe uti. Det er ikke anbefalt å gå noe lengre ned i elveleiet enn til denne.

Jeg gikk lenger opp i elveleiet i de mindre kulpene, her var det både mindre folk og tempen i kulpene var mer passende til pysete meg

Ingen grunn til å ligge oppå hverandre på svabergene her, her var det god plass, i alle fall når vi var her sensommers. Å ligge i kulpen her og se utover dalen var ret og slett eksotisk.

Faråni elveleie er ikke merket av som noen turistattraksjon, det må være lov å stille spørsmål om hvorfor. Elveleiet er et fantastisk syn og det er kun Nissedal i Norge som har noe tilsvarende. De myke blankskurte fjellene må rett og slett bare oppleves.

Her er det lov å leke seg, og du kan skli nedover fjellene enten på magen eller rompa, og lande i neste kulp. Det er merket med bading på eget ansvar. Flom kan forekomme og elveleiet har en egen varsling med lyd om dette skulle skje.

Vannet var klart og rent, kaldere i de dypere kulpene.

Dette er rett og slett et "must see" sted i vakre Setesdalen. Det er ikke mange minuttene å kjøre opp fra Rv9, parkeringa er på høyre side, gå over veien og følg stiene ned til elveleiet. God badetur.