Utsikten, fra tuberkuloseinstitusjon til fredssenter

Vi er igang med 10 toppers 2017. De siste årene har jeg fått disse turene i julepresang, men i år måtte vi gå til innkjøp av kortet sjøl. Så hermed er ønsket for neste år kunngjort. Vi tok et par turer i dag, og i strålende vær tok vi turen til Utsikten i Grendi. Utsikten ligger ved Landeskogen som i 1916 åpnet som institusjon for pasienter med Tuberkulose. Tuberkulosesenteret ble lagt ned i 1961, da hadde ca 10 000 tuberkulosepasienter vært innlagt her de 45 årene institusjonen var åpen. Men allerede i 1962 ble bygningsmassen tatt i bruk igjen, da som institusjon for åndssvake. Rart å tenke på at de siste årene det var i drift som dette så leverte min kjære brød her. Nå er bygningsmassen pusset opp og er i drift som fredssenter.

I årene etter åpningen i 1916 ble et nett av turstier opparbeidet av personer på syselsetting

Stiene var lette å gå for de innlagte, og stigningen opp mot toppen er nesten ikke merkbar

Denne broa var ny siden jeg gikk her sist

Flere plasser oppover er det plassert ut benker der du kan sitte. Denne er ved Utsikten på toppen, og i dag hadde ingen sittet her. Flott utsikt både oppover og nedover Byglandsfjorden. Vi var her så tidlig at sola ikke hadde rukket rundt.

Blå himmel, blå fjord. Du bruker en liten halvtime opp fra Rv9, ca 2 km opp til Utsikten

Du starter turen ved Rv 9, p-plassen er like over veien for Årdal kirke i Grendi

Dette er en fin tur, og passer for alle. Jeg anbefaler en tur innom Fredssenteret om ikke du har vært der heller. Og ikke minst så anbefaler jeg en tur på Elgtun. Her får du nærkontakt med elgene, kan være med på foring, steike din egen elgburger, lage elgtannsmykke mm. Du kan se mitt innlegg derfra her Ta en Elgfie
Da gjenstår det å se hvor mange startkort til 10 toppers jeg får til neste år :)   God tur.

Lille Fånefjell, den gamle veien opp Kattedalen

Også i år er Lille Fånefjell en av toppturene til Otra Il's 10 toppers. Aldri før har vi startet toppturene til Otra så tidlig på året. Men i dag var været så fint at tur måtte det bli. Det har ikke fallt så mye snø enda, og spor i snøen viste at i alle fall en hadde gått turen i finværet i går.

Minus 11 grader, strålende sol.

Fånefjellet og Fånekleiva mellom Longerak og Lauvdal i Bygland er et nasjonalt merka veiminne som kalles Fånefjell veimiljø

Fånefjellet går stupbratt ned i Byglandsfjorden uten mulighet for vei langs stranda i gammel tid. Man måtte gå opp kleiva og over fjellet på sti, ridevei og etterhvert på utbedret vei for hest og vogn.

En merka sti på toppen går ut til en rasteplass på kanten av fjellet. Her er det storslått utsikt over
Byglandsfjorden.

Etter ca 1,5 km flater veien ut og her tar stien av mot venstre og ut mot utsiktspunktet. Engelske ingeniørsoldater som hadde treningsleir på Gautestad på Evje, bygde og sikret en flott rasteplass på kanten av stupet. Her er det storslått utsikt sørover Byglandsfjorden og riksveien der nede.

Blå himmel, blå fjord og hvit snø. Kan ikke bli finere

Vi klipper inn første 10 toppers 2017

Rart å tenke på at i bilens barndom før 1923, kjørte bilene opp og ned her. Oppe i dalsia forteller et vakkert veimerke i støpejern fra 1855 at det er 8 MIIL fra Christiansan

Snøen hang lett som dun på greinene i bakken

Toppen sett fra riksveien og parkeringsplassen ved Fånefjelltunnelen

Nå har jeg gått turen på vinter-, sommer-, vår og høstføre. Like fin uansett. Vi brukte en halvtime opp i dag, kanskje noe mindre på sommerføre. Du finner denne plassen på østsiden av rv.9 mellom Longerak og Lauvdal. Her er det anlagt parkeringsplass ved søndre tunnelåpning. Her finner man den informative oppslagstavla og starten på turen.
Vi er igang med 10 toppers 2017 :) God tur :)

Basecamp Spitsbergen, med hundeslede på jakt etter nordlyset

Vi har hatt noen fantastiske dager i totalt mørke på Svalbard, Longyearbyen. Det er ni mnd siden vi var der sist, og da opplevde vi sol fra klar himmel og uendelige sletter i de vakreste blå farger. Nå kom vi opp til fullstendig mørketid, og med snøværet vi fikk på tur virket det om mulig enda mørkere. Sikten vi hadde på denne turen, som egentlig skulle være en tur ut for å se nordlyset, var svært redusert. Alikevel ble det en fantastisk tur.

Denne nydelige dama heter Dubai og hadde et blikk som kunne smelte snø

Jeg er bortskjemt når det gjelder julegaver. Hos oss er regelen at de enten må kunne spises/drikkes eller oppleves. I fjor fikk jeg puslespill, i år fikk jeg en gul postit lapp med en for meg uforståelig kode.

Det tok svært lang tid før jeg forsto at dette var et bookingnr nr, min julegave Julen 2016

Vi fikk en spesiell flytur opp til Svalbard. Vi måtte nødlande i Bodø pga syk mann ombord, og da vi endelig kom avgårde til Tromsø måtte 12 pasasjerer gå av flyet mer eller mindre frivillig fordi det var for tungt for landingsforholdene i Longyearbyen. Vi kom opp til minus 5 grader, mens det var minus 17 i Oslo da vi mellomlandet der. Det føltes likevel kaldere på Svalbard.

Vi hadde bestillt sledeturen før vi dro opp, og turen gikk med Basecamp Spitsbergen. Vi ble hentet på hotellet (føltes som om det var midt på natta!) kjørt til flotte lokaler der vi ble kledd opp i yttertøy før vi så ble kjørt til Basekamp.

Det snødde tett da vi kom opp til hundegården

Du må selv hente hundene til spannet ditt og sele de opp

Hundene er huskyer i alle regnbuens farger

Min favoritt. Navnet tilsa en varmere værtype

Så fornøyd

Fantastiske hunder, men jeg tenker dette ikke er aktiviteten for deg som er redd for hunder. De kan virke litt voldsomme, og lyden er enorm fra 90 hunder.

Se de øyan, ikke til å motstå

De enset ikke snøen, og det fallt 30 cm på turen vår denne kvelden

Snart klare med hele spannet. Vi hadde to tisper i front, ei tispe og en hann i midten, og to hanner bakerst

Klare og venter på de fem andre spannene som skal ut sammen med oss

Et lite opphold i snøværet

Jeg sitter lunt og godt på sleden, som å være i le i telt

En opplevelse

Etter å ha gjort hundene klare og spent opp spannet, ble vi guidet ned og  inn i Bolterdalen. Hundene bjeffet og hylte av utålmodighet, men så snart vi kom i gang senket en god stillhet seg. De ivrige hundene la i vei i et høyt tempo, men etter et par kilometer la de seg inn i et behagelig jevnt tempo. Det ble helt stille, kun lyden av seletøyet, og kun svakt lys fra hodelyktene til hundeførerne. En helt rå opplevelse.
Se og hør hundene like før vi kjører ut

Det finnes fortsatt endel som lever av fangst på Svalbard, selv om det ikke er mange. Her er selen hengt høyt for å hindre isbjørnen å få tak i den.

Har du lyst til å se Svalbard i lys, så kan du se innleggene fra sist her (Eventyret i Arktis, 350 km på scooter) og her (Et hundelv på 78 grader nord)
Vi er hjemme igjen, og det blir nok ikke tur til Svalbard på en stund. Vi ønsket å oppleve Svalbard i mørketida, og det var flott. Jeg foretrekker nok fortsatt lys og sol, og tenker at 84 dager med mørketid er veldig mye. 99 dager med midnattsol, ja det er noe annet. Drømmen er likevel å kunne bo en periode på denne fantastiske plassen.

Måneskinnstur til "Bokken"

I ettermiddag gikk turen til Bukksteinen i Songdalen kommune.
Vi spiste ikke niste her, og det var heller ikke noen vits i å legge igjen noe smør til sola for å feire lyset, det ble nemlig veldig mørkt. Flere plasser i landet var det fra gammelt av vanlig å legge igjen smør på fjellet for å takke sola for lys og varme, og Bukksteinen har vært en slik plass.
Bokksteiene ligger 206 m.o.h. og turen vi gikk var totalt 2,2 km beregnet til en times gange og med gradering middels. I mørke og uten å ha gått her tidligere var ikke stien like lett å finne.

Ikke noe å si på utsikten! Hele kyststripa fra Randesund i øst til øyene nær Mandal i vest, bl.a. kysten utenfor Randesund, Oksøy og innseilingen til Kristiansand, Ny-Hellesund, Songvår, Uvår og Okse utenfor Søgne, og øyer ved Tåneset mot Mandal.

Kjør ned Farvannsveien på nordsida av E39 i bakken ned mot Farvannet. Etter ca. 250m er det på høyre side skilt og bom som hører til den gamle Vestlandske hovedvei fra 1791. Utenfor bommen er det plass til noen biler.

Bukksteinen er det bratte fjellet rett nord for innkjøringen til Mjåvann industriområde. Alle ser denne markante knollen når en passerer kommuneskiltet Songdalen ved E39 på vei vestover fra Kristiansand.

Bukksteinen ble brukt som seilingsmerke av loser og fiskere. Ja, til og med vikingene kjente til dette sjømerket og kalte det for ”Bokken”. Navnet kommer nok av den bukkelignende formen fjellet har når det sees fra sjøen.

Mot sør er det veier på kryss og tvers og haller i alle størrelser. Det er overraskende å se hvor stort Mjåvann industriområde er blitt

Etter å ha fulgt Vestlandske hovedvei oppover ca. 400m finner du blå merker på trær på høyre side av veien. Merkene leder deg inn på en god vei oppover mot toppen. Halvveis oppe stopper veien og blåmerkingen fører deg til en sti som også er merket med gult. Du følger blåmerkingen sydover, tar til høyre, ned i kanten av ei myr og så igjen oppover til toppen.
Fin tur, må nok tilbake i dagslys en annen gang. God tur.

Kveldsmat på Koestøl

Romjul betyr normalt litt mer fri og tid for turer. Vi har fortsatt ikke fått snø, og mørket kommer sigende allerede rundt kl 15. Sola har snudd, og vi går mot lysere tider, selv om det ikke merkes enda. I går pakket vi sekken og gikk for kveldsmat i det fri. Turen opp til grillhytta på Koestøl går bokstavelig talt oppover hele veien. Den ligger 277 m.o.h. Du blir nok litt svett, men om du har et ekstra skift i sekken, så er hytta åpen hele året, så klesskift før bålkos er lurt.

Det er bålpanne både inne og ute, vi valgte å sitte ute. Tok med oss stoler ut og fyrte opp

Ta gjerne med ei veskive eller to i sekken. Bedre enn dette kan det ikke bli. Her ble det kveldsmat med pølser, mørbrad og ribbe i lefser.

Det er lett å finne den gode samtalen når forholdene er som dette

Flott utsikt over byen i mitt hjerte, Kristiansand. Vi hadde ikke noen stjernehimmel i sikte, men det var klart nok til å føle vi satt "på taket" over byen.

For meg kan det nesten ikke bli bedre enn dette. Jeg håper vi får gjort dette flere ganger i løpet av mørketida. Og skulle det komme flere opp mens vi er her, er det nok av plass rundt bålpanna

Om ikke du har vært på grillhytta, så kan jeg fortelle deg at du for å komme opp må over ei lang hengebro ca 200 meter før du kommer til toppen. I går så det slik ut på broa da jeg gikk ned. Litt spøkelseaktig dette ;)

Vi har spøkt litt med dette spøkelsesaktige tidligere. Flere av oss har hørt stemmer fra hytta når vi kommer til broa, for så å komme til helt tom hytte. Er det flere enn oss som har opplevd dette??

Lyst til å spise kveldsmaten din i disse omgivelsene, så er det å anbefale. Skulle bare ønske flere tok med seg søpla si ned igjen!! Hvem vet, kanskje treffes vi :)