Vakre Vidsyn i Vinje

Har du hørt om Vidsyn?  Den flotte skulpturen på toppen av Vierlinuten i Rauland i Telemark. Skulpturen, som er ei maske, er lett synlig fra veien der den troner på toppen. Den er laget av kunstneren Hilde Mæhlum og ment å være til glede og forundring for fastboende og farende folk.

Turen starter ved Vierli kafeteria, greit å parkere og greit med en kaffekopp eller noe kaldt å drikke i etterkant. Fra kafeteriaen tar du undergangen under veien, og derfra er det skiltet og merket til toppen på 1100 moh. Løypa er delvis opparbeidet med grus og går over i tørr sti. Det er noen myrområder underveis, her ligger det klopper.

Den polerte framsida av skulpturen er omvendt, nesen går innover. Fra vårt første leveår har hjernen vår lært seg at nesen på folk går utover og at øynene ligger innenfor. Men går du et stykke unna, slapper av og myser litt, så tar hjernen over og retter opp det som er galt. Nesa kommer utover og hjernen din har laget den fornuftige versjonen av skulpturen - inni deg.
Og kanskje enda rarere; går du sakte forbi og ser på skulpturen hele veien, så følger den deg med øynene. Står du øst for skulpturen ser den østover, står du vestafor ser han vestover.
Den heter derfor Vidsyn med rette!

Lov å leke seg litt med kamera, tror gubben så dobbelt

Det var en helt superfin tur i et utrolig flott landskap

Aldri feil å dra på tur med han her, og de spontane er ofte de beste

Du kan se den korte fine turen HER. Vi brukte god tid i denne fantastiske naturen, 45 min på 2,3 km og 240 høydemeter. Er du i området eller har lyst på en flott dagstur så anbefaler jeg Vidsyn.

Rofjeddet i hjerte av Åseral på hodejakt

Nå ligger det mange turer på vent på turbloggen min, det har bare ikke vært tid til å sette seg ned. Jeg fikk et spørsmål i går om jeg ikke gikk på tur mer, men det gjør jeg, innimellom all jobbing og andre aktiviteter. 

Rofjellet, eller Rofjeddet, ligger på 688 moh i hjertet av Åseral. Her blir to daler til en dal, og elvene fra dalene renner til slutt ut i Mandal. Her er utsikten utrolig fin mot Kyrkjebygda og Øre sørover, og Vestredalen og Austredalen mot nord.

Turen starter fra skolen og idrettsplassen i Åseral. Gå langs fotballbanen mot heia og stien begynner i enden ved lagerbygget. Du kan følge merkinga til dagsturhytta og følge Eventyrskogen oppover. Det er bratt enkelte steder, men ikke verre enn at alle kan gå (nesten). Når du nærmer deg toppen der løypa deler seg tar du til høyre mot Rofjeddet, det er skiltet. Tar du til venstre kommer du til dagsturhytta i Åseral, orker du tar du begge turene.

Utsikten når du kommer deg oppover i lia er flott, det er lett å forstå hvorfor de kaller det hjerte av Åseral. Det er spesielt etter stikrysset mot Rofjedd at de værste stigningene er, her pustet jeg godt oppover. Vi hadde nesten stillestående luft da vi gikk, skulle gjerne hatt litt vind i håret opp her.

Vi hadde et mål med denne turen, og det var å finne hodene som Christian Sunde har gjemt her oppe. I sommer har turene mine i Åseral vært hodejaktturer etter at Christian har gjemt hoder på mange av toppene i Åseral. Her oppe skulle det være tre hoder gjemt, der alle så mot hver sin dal. Her er et av de med utsikt over dalen vist i første bilde.

De som leser bloggen min har sett flere av disse hodene. De varierer i størrelse, men flere av de vi har funnet i sommer er mindre enn min lillefingernegl, så du må lete litt. Vi er nok noen hodejegere som tipser hverandre, og på den måten har jeg fått mange nye "turvenner". Hodene her oppe er store, dvs som en 20 kroning, så de er greie for "nybegynnere".

Her er utsikten til hode nr to jeg fant på toppen

Og her er hodet. Tipsene finner du på Christian Sundes instagram side.

Utsikten til hode nr tre, altså den siste dalen sett fra toppen.

Da var alle tre hodene funnet. Vi brukte litt tid på toppen da vi lette etter hodene, men det er liksom litt av sjarmen. Disse hodene har fått meg på mange topper og på mange for meg ukjente flotte turer. Denne toppen er så verdt turen om du er som meg, liker å streve litt opp for å få superfine utsikter.

Utsikten fra varden på toppen. Går du tell tur så var postkassa og innsjekk et godt stykke nedenfor selve toppen. Fra postkassa og opp var det snaufjell og flott å gå, Vi traff kun en mann på hele turen, og han pleide ta turen nesten daglig og var ikke vant til å treffe noen sa han. Det skjønner jeg ikke, for denne turen var så fin at mange burde gå den.

Hvis du har ork, tid og lyst så tar du turen opp til Tippin som er Åserals dagsturhytte når du kommer ned i stikrysset igjen. Fra stikrysset bruker du maks ti minutter opp. Du kan se den turen her Tippin, dagsturhytta i Åseral Hytta ligger på Bronåsen, her en fantastisk fin utsikt, og et vakkert hode som ser utover den flotte utsikten.

Vi gikk kun til Rofjellet denne dagen da vi hadde besøkt Bronåsen noen dager før.
Du kan se hele turen HER. Den ble totalt 5,7 km med leitingen på toppen, vi brukte 2,5 timer i rolig gange og det ble 480 høydemeter. Det er også en tell tur med 30 poeng. God tur.

Midtstrandnuten, Evje og Hornnes høyeste topp

Da er siste klipp klippet inn i Otras 10 toppers 2024. Jeg prøvde meg på denne toppen i slutten av april, men kom da ikke lenger enn til bomveien og der var det bom stopp pga store mengder med snø. Etter en samtale med sauebonden på toppen så ble vi sterkt rådet til å snu og vente en mnd eller to......det var et godt råd! Toppen heter Midtstrandnuten og ligger 790 moh.

Prøver meg på en veibeskrivelse. Vi kjørte fra Evje og fv 3788 opp Dåsvannsdalen, følg skilt til Lognvatn fv 4036, videre til Espelid. Fra Evje er det ca 37 km hit. Ved den øverste gården starter den 6 km lange Kolandveien. Det er en bomvei og prisen er 100,-. Du kan vipse eller betale kontant i konvolutt. Her hadde jeg vært skeptisk til å kjøre med lav bil eller bobil. Veien er smal uten noe særlig mulighet til å møte andre biler eller å snu! Da er du advart, du kan få god trening i rygging. Veien er ellers godt vedlikeholdt.

Turen starter fra Koland og Gyvatn. Du følger bare veien til endes. Det sto 4-5 biler her da vi kom, men vi traff ingen på vår tur denne søndagen i slutten av juni. Noe vi derimot traff mye av var ryper og små nøster løpende i terrenget.

Flott nede ved Gyvatn. Det sto at et alternativ var å følge stien rundt Gyvatn og gå rett opp mot toppen når du var klar til det. Vel vi fant ingen sti, og her var ikke dekning til at vi fikk opp kartet på tlf. Jeg har sett at vannet av og til er tappet ned og at det da er greit å gå langs vannet, nå var det høy vannstand så vi valgte å følge merket løype.

Merkinga startet like bak skiltet med start 10 toppers. Var merket med gule og svarte merkebånd. Løypa var generelt godt merket, men disse fargene var ikke lette å se alle plasser, og noen er veldig lave i terrenget. Et tips er å følge godt med om ikke du er kjent.

Å krysse bekken/elva går helt fint

På myrene opp igjennom var det mye ville orkideer som denne vakre Skogmarihand

Det er ikke mange plassene du ser sti, og du går mye i tildels høy lyng og kratt, og også endel myr. Gode sko og kanskje lang bukse kan være et tips? Jeg gikk i shorts og så igjen ut som om jeg hadde  vært i kamp med villkatter. Men så vakkert land vi bor i, og så heldige vi er som kan bruke naturen.

Vi nådde toppen etter 1 time og 50 min gange. Lett overskyet og god temperatur. Her er det utsikt i alle retninger. Litt bratt siste stykket, og vi fant ingen merker mot toppen på slutten. Da bare siktet vi og kom opp fra hver vår side.

Siste klippet på 10 toppers 2024

Denne toppen er også en tell tur topp og den gir deg 30 poeng. Jeg mener denne turen ikke er for alle. Er du ikke vandt til å gå i ulendt terreng uten sti, så er det lett å trø feil her. I lynga var det vondt å se om du trør i "nedforbakke" eller ikke og myra kan være tung. Det betyr ikke at ikke de fleste kan gå, men vær forberedt på at turen krever litt.

Det er noen dager nista smaker bedre enn andre, dette var en sånn dag.

Det var noen små varder på toppen, og da vi gikk ned igjen så så det ut som om noen har lagt steiner for å merke litt

Så var det disse sauene da. Det lå MYE sau i veien både da vi kjørte inn og ut. Det spesielle var at de absolutt ikke flyttet seg, snarere tvert imot. Når bilen nærmet seg trakk de mot bilen og flokket seg rundt. Da jeg gikk ut for å jage de bort, var de raskere enn meg tilbake :) Så jeg småjogget endel på vei tilbake foran bilen og med sauene etter meg. Må ha sett komisk ut. Jeg lurte fælt på hva jeg skulle gjort om jeg var alene på tur?? Hvem skulle flyttet på sauene da? De var ellers utrolig vakre.

Halvveis inne kom vi til dette vakre stedet. Her hadde det vært god mulighet til å passere eller snu. Vi møtte ingen biler på vei inn, men ut møtte vi en. Han heiv bilen sin opp på fjellet så vi fikk passert, ikke mang biler som kunne kjørt slik. Takk!!

Høres nok ut som om jeg er en pyse på veien, men med helt ny bil så hadde jeg ikke lyst på skader. Hadde nok satt pris på at grusveien, både lengde og utfordringene med å møte biler, hadde vært nevnt i veibeskrivelsen på klippekortet, da hadde jeg valgt en annen bil.

Vår tur ble 9 km lang, da fulgt vi merkene slavisk, totalt 471 høydemeter og vi brukte ganske nøyaktig 4 timer med pausen på toppen. Du kan se hele turen HER. Tenker dette blir med denne turen hit, og da mest med tanke på veien til startpunkt.

Siden jeg har hatt som mål å besøke alle dagsturhyttene i kommunene i Agder, og det målet er nådd, så setter jeg meg nå et nytt. Alle de høyeste toppene i kommunene i Agder, da er dette en start.

Har du lyst til å ta turen til høyeste topp i Flekkefjord, så ligger den HER. Den heter Tomlingen. Den har det "lille ekstra" på toppen, sjekk ut hva det er :)

 

Merkestrengen

Merkestrengen ble egentlig presentert som en av Ti på topp turene i Kristiansand i år, 2024. Men etter kort tid ble den skiftet ut med en annen tur grunnet manglende avtale med grunneier. Det betyr ikke at turen ikke kan gås, den er merket og godt skiltet fra Knarestad.

Dette er en tur som er ryddet og merket de siste årene. Den starter fra Tveit bygdemuseum på Knarestad, og det er merket parkering ved museet, her står også turskiltet. Parker så du ikke hindrer andre.

Det er Tveil Il som har merket med skilt, blå merker og lagt klopper der det er nødvendig. Det var ganske så vått da vi gikk der tidlig i april.

I starten følger du traktor vei gjennom flott gammel granskog, og bakken lå som et grønt vakkert teppe.

Etter hvert kommer du inn på en smalere sti, og den er til tider ganske så bratt. På toppen er det en runde, stort sette det samme hvilken vei du velger. Akkurat denne dagen gikk vi samme vei begge veier, noen dager etter gikk vi den som en runde, begge deler går fint. Godt skiltet.

På toppen får du en flott utsikt over Drangsholtvannet, og her kan du også sjekke inn på Tell tur.

Vi hadde ganske så overskyet vær denne dagen, men har vært der i ettertid i sol og blå himmel. Er flott å ta seg en rast og nistepause her på toppen.

Siden turen starter ved museet på Knarestad så anbefaler jeg en tur innom museet når du først er her. Det er heller ikke lange veien opp til den flotte Boen gård.

Det er satt opp benker og bord ved museet, så en kaffekopp er ikke feil om været er fint. Her kan man også bade fra brygga om det frister. Det fristet ikke helt i april da vi var her.

Det er en fin tur, en del stigning i begynnelsen, fin småkupert på toppen. Vår tur ble totalt 4,9 km og vi brukte 1,5 timer, totalt 270 høydemeter. Du kan se turen HER. Hold deg til stien og ikke etterlat søppel. God tur.

Kleppnapen, ei perle i Setesdal

Jeg holder jo for det meste til i Setesdal i helgene, og her er det så mange topper å velge mellom at jeg tror snaut jeg blir "ferdig". Jeg ble tipset om en ny Tell tur, og tenkte den så flott ut. Nå tipser jeg deg, for denne er verdt høydemetrene du må opp!

Dette er utsikten som du har i vente om du tar tuen ut på eggen på toppen.

For å starte turen følger du Rv 9 forbi Bygland. Rett før Storstraumen tar du av til fv 3804 mot Sandnes. Ca 1 km nord for Sandnes kan du parkere på en tømmerveltplass like ved ei gammel bro du kan se fra veien på høyre side. Parker så du ikke hindrer trafikk.

Følg traktorveien oppover. Veien deler seg etter ca 1 km, hold til høyre. Etter 500 meter kommer du til en tverrgående heievei, kryss denne og følg grusveien videre oppover. Det er merket med blått i alle kryss. Det er bratt, men greit å gå.

Det går litt smått med meg når det er så mange flotte blomster. Jeg må bare se og lukte på denne fantastiske naturen vi er så heldige å ha.

Når du har fulgt grusveien videre oppover etter å ha krysset heiveien så kommer du til en setervoll etter ca 400 meter. Her går stien ut til eggen ca 40 meter før, men jeg tok turen opp til denne utrolig flotte plassen.

Etter å ha lagt ut noen bilder fra turen tidligere ble jeg kontaktet av en tidligere eier av dette stedet som fortalte det het Vikli. En aldeles nydelig plass med flere små bygninger og en liten bekk som rant forbi.

Kan det bli mer vakkert...

Det var varmt og helt blikkstille i lufta når jeg var her. Kan bare tenke meg til livet her på 1900-tallet

Men det var ut på eggen jeg skulle, og stien ut er tydelig og lett å se. Og denne utsikten klarer jeg ikke å fange med kamera. Helt stille, snødekte fjell langt der borte. Dette er Setesdal.

Blå himmel, blå fjord, mitt Norge.

Det var litt veier å se, og jeg lurer selvfølgelig på hvor de går...

Her var plassen å nyte, ei kald Solo og Kvikk lunch. På toppen her har du utsikt mot Frøysnes og nordover.

Turen vår ble 4,5 km tur/retur med 381 høydemeter, så her er det bare å stabbe i vei oppover.  Du går på traktor vei helt til toppen. Vi brukte snaue to timer i gangtid, og hadde en lang god pause på toppen. Du kan se turen HER. Anbefaler strevet opp, god tur.