lørdag 13. mai 2017

Ny-Hellesund, en sørlandsidyll

Ny-Hellesund er ei uthavn i Søgne kommune i Vest-Agder fylke, bestående av tre hovedøyer med gode havne- og innseilingsforhold. Øyene heter: Monsøya, Helgøya og Kapelløya.
Sommerstid er det et yrende liv av sommergjester i hus, hytter og naust. Det er stor båttrafikk gjennom hovedsundet, Hellesundet. I tillegg legger et stort antall båtturister seg til for et døgn eller tre. Ikke minst er det fine havneforhold i den store, lune pollen mellom Helgøya og Kapelløya.
Ny-Hellesund regnes som en av landets best bevarte uthavner. Fylkeskonservatoren i Vest-Agder igangsatte fredning av kulturmiljøet Ny-Hellesund i 2009.
Denne uka har vi hatt besøk av kolleger fra Bodø, og hadde da lyst til å vise frem ekte sørlandsidyll. De kom ei uke for seint med tanke på været vi har hatt......men vi var likevel heldige og fikk til en båttur til Helgøya, og kanskje var vi heldige som ungikk den store båttrafikken for utsiktens skyld.
Losvesenet i Norge ble organisert på 1720-tallet og det ble opprettet losstasjon i Ny-Hellesund. Behovet for lokalkunnskap i manøvreringen fremgår også av dagens farvannsbeskrivelse: «Svært urent farvann med mange holmer og skjær. Relativt åpent farvann mellom de større øyene. Utenom disse løpene er farvannet vanskelig manøvrerbart.»
Mere idyll enn dette får du ikke
Mellom Kapelløya og Helgøya går Olavsundet som etter sagnet ble dannet da Olav den hellige slo med sverdet sitt mot fjellet på flukt fra forfølgere.
Ser du på profilen nesten øverst så ser du kongen
Ny-Hellesund var en viktig havn i seilskutetiden med gjestgiveri, handel, fiske og hummerfangst. I bukta bortenfor bryggeanlegget ble hummeren satt på for, så den kunne selges levende når handelsskutene kom inn.
På Helgøya ligger eiendommen «Havbugta» hvor forfatteren Vilhelm Krag tilbragte store deler av året fra 1917 og frem til han døde 10. juli 1933.
Flotte tilrettelagte turstier på øya
Under andre verdenskrig anla de tyske okkupantene et kystfort på Helgøya. Arbeidet ble påbegynt i 1942 og blant annet deltok russiske krigsfanger i arbeidet. Hensikten med anlegget var å beskytte kysttrafikken og den vestlige innseilingen til Kristiansand. Fortet ble i sin tid kalt «Norges lille Gibraltar». Fortet hadde en bemanning på 150. Det var bestykket med fire 10,5 cm kyst-artillerikanoner (K 331) som hadde en rekkevidde på ca. 12 km. Til nærforsvar fantes maskinkanoner, bombekastere, flammekastere, mitraljøser og maskingevær. Videre var fortet utstyrt med radar, lyskastere og røykanlegg. Alt i alt ble det anlagt 31 bygninger i tre og 26 skuddsikre steinbunkere på området.Kanonene ble aldri avfyrt i strid.
Avdelingen ble satt opp som en uavhengigi artillerienhet i Tyskland i juli 1942. Den ble overført til Norge i mars 1943. Enheten som var del av Artillerieuntergruppe Sögne var underlagt Hærens kystartillerigruppe i Mandal.
Fortet ble nedlagt i 1945, alle bygninger revet, utstyret fjernet og anleggene forsøkt visket ut i de følgende 30-40 år. I 1987 startet Forsvarshistorisk Forening i Kristiansands-regionen restaurering. Flere 10,5 cm M/13 Schneiderkanoner er på plass i stillinger. Forsvarsstillinger, løpegraver, veier og tunneler i området er sikret og utbedret, slik at området er lettere tilgjengelig.
Naturens egen kunst 
Masse fugleliv på øya, og mye nytt liv
Helgøya er også kjent for de store vardene på toppen av øya, motivet for Søgnes kommunevåpen.
Flere av de gamle omrissene av øyene og holmene rundt øya er malt opp igjen på bjelkene langs taket, med navn og avstand. Noe som skulle gjøre det lettere å instille kanonene
Mange holmer og øyer er utilgjengelige fordi de gror igjen. Dette er et problem i begge Agder-fylkene, fordi husdyrene forsvinner. På Helgøya og flere andre øyer er det derfor plassert ut villsauer. Ikke bare holder de vegetasjonen nede, de sørger også for at flere av øyene er nærmest flottfrie.
Tilbake fra båttur spiste vi mat fra havet i lånte lokaler på Høllen brygge
Vi lånte lokalene til seilforeninga i Søgne, en perfekt plass når vi var 13 til bords. Og utsikten fra vinduene kunne ikke blitt bedre. Takk for turen, det var en fornøyelse, selv i litt surt vårvær. Og med en lokalkjent full av historiekunnskap, så kunne ikke turen blitt bedre.