Skaros Rock, en topptur som sitter i hjertet.

At de greske øyer står mitt hjerte nært er ingen hemmelighet, og naturen på Santorini i mai viste seg fra sin beste og vakreste side. Vi hadde bestemt oss for å ta turen opp på Skaros Rock allerede før turen til Santorini ble bestillt, og allerede første kvelden tok vi første turen opp.

På denne turen bodde vi i Imeroviglion, en liten by mellom hovedstaden Fira og Oia. Vi kunne se bort på Skaros Rock, og naturen på denne tiden oversvømmes av blomster og urter av alle slag. Det at jeg kunne se toppen gjorde at jeg ikke kunne vente, vi skiftet og gikk første turen som en kveldstur første dagen.

Skaros Rock står høyt på listen om du googler ting du MÅ gjøre om du er på Santorini

Om du ikke liker trapper er ikke Santorini øya for deg. Alle byene ligger på toppen av fjellene, og kommer du med ferje, som de fleste gjør, ja da må du på en eller annen måte komme deg opp. Trapper finnes overalt på hele øya. Den første etappen ned og opp går i trapper.

Skaros var en av de fem befestede bosetningene på Santorini, og den viktigste. Høyden var bebodd i middelalderen, fordi festningen som ble bygget der, fungerte som beskyttelse mot pirater.

Det opprinnelige slottet, kjent som Epano Kastro eller La Roka ble bygd av venetianeren Giacomo Barozzi. Den første hertugen av Naxos, Marco Sanudo, ga Santorini til Giacomo Barozzi i 1207.

En hel bosetting ble bygget rundt og under Epano Kastro, "Kasteli" i Skaros. Den tett befolket katolske bosetningen hadde 200 hus, og for å nå husene på fjellet krevdes minst en halv times gange. På toppen av fjellet hang en stor bjelle, for å advare innbyggere om angrep fra pirater..

Vi hadde perfekt turvær, 24 grader og sola på vei ned

Fremspringet på Skaros har blitt rystet gjentatte ganger av sterke jordskjelv. Historiske kilder sier at jordskjelv under utbruddene fra 1650, 1701 til 1711 og 1866 til 1870 forårsaket betydelig skade. Familiene som bodde der bestemte seg for å forlate Skaros etter utbruddene fra 1707 til 1711.

Der trappene slutter fortsetter stien rundt til baksiden av fjellet. Toppen er uangripelig fra sørsiden.

Ifølge skisser og beregninger av Count Choiseul-Gouffier, som besøkte Santorini i 1770, var det fremdeles hus på Skaros på den tiden. Men da arkeologen Ludwig Ross besøkte Santorini i 1836, hadde Skaros vært tom i årevis.

Ingenting å si på utsikten, men du bør ikke ha for mye høydeskrekk her

Da begynte det vanskelige og heller usikre partiet

 

Innrømmer jeg ble kvalm

Ble mye frem og tilbake her. Ingen store problemer å komme opp, verre ned igjen uten noen form for sikring, følte ikke dette var greit....

Sola er på vei ned, og toppen lager skygge på motsatt side

Utsikt mot Imeroviglion

På trygg grunn igjen etter den verste biten ned

Skaros var hovedstaden i Santorini til det 18. århundre, selv om evakuering av Skaros startet i begynnelsen av 1700-tallet. De rike romerske katolikkene som en gang hadde bodd der, hadde flyttet til byen Fira, og forlot slottet for et lavere og flatere nivå med tilgang til havet.

Det er ikke mulig å ta bilder herfra uten å ha med trapper

Ingen biler, bare små trange gater og smug i mange nivå. Det er ikke lyder av trafikk, den går på utsiden av selve byene. Men Santorini oversvømmes av brudepar med følge av fotograf, alle på jakt etter det perfekte motiv til brudebilde, langt de fleste asiater. Dette er den greske øya jeg har besøkt som det har vært lengst mellom nordmennene jeg har møtt. Asiater, amerikanerer og engelskmenn var derimot mer vanlig.

Øya kryr av urter, av alle slag og med gode vekstforhold. Det er lite ferskvann på øya, kun en kilde. Men luftfuktigheten på kveld og natt er høy. Jeg tok med meg noen på rommet, og det luktet nydelig.

Vi tok nok en kveldstur til Skaros Rock etter å ha sett en kirke på nordsiden, mot sjøen, da vi tok en annen tur. Denne stien var litt vanskelig å se når du ikke visste om den, men helt grei å gå uten for store vansker. Du kunne også gå videre til toppen fra denne siden.

Skaros klippe er i dag helt ubebodd med unntak av en liten kirke, kapellet Agios Ioannis Apokefalistheis, på nordsiden. Bare noen få ruiner er igjen fra de tidligere mange boligene.

Øya med flere kirker enn hus

Mens vi venter på solnedgangen, helt alene på dette fantastiske stedet.

Slik er solnedgangen på Agios Ioannis Apokefalistheis

Skaros Rock er så verdt turen ned og opp, og ned og opp igjen. Trappene er umulig å finne en takt i da de er så ulike, og stiene er fulle av løse steiner i den tørre grunnen. Så det beste rådet er å ha gode sko og god tid. Får du sjansen, ta den.