tirsdag 12. desember 2017

Roque Nublo

Vi var superheldige og fikk komme på besøk til svigers en uke i varmen på Gran Canaria, denne øya som har absolutt alt. Gran Canaria er ei øy med tilhørighet til Spania, og er den nest sørligste av Kanariøyene, en øygruppe i Atlanterhavet, i overkant av 200 km fra den nordvestlige kysten av Afrika. Med et areal på nærmere 1560 kvadratkilometer er øya den tredje største av Kanariøyene. Øyas tradisjonelle attraksjoner er sol og strender. Men øya har så uendelig mye mer. De to høyeste toppene på øya er Pico de las Nieves (1949 m) og Roque Nublo (1813 m), og denne gangen tok vi turen til fjells.
Vi leide bil på hotellet, og kjørte hele dagen på de smaleste, bratteste veiene vi kunne finne. Vi startet dagen med å kjøre via Mogan til Roque Nublo. På denne strekningen traff vi enkelte biler, men vi kunne fint telle dem på to hender. Egentlig helt greit å ikke treffe flere på disse veiene.
Roque Nublo er en vulkansk klippe, og øyas nest høyeste punkt. Roque Nublo betyr Skyklippen og er et av øyas mest kjente landemerker. Klippen ligger så midt på øya som den kan.
Vi hadde fantastisk flott vær på turen, blå himmel, sol og vindstille. Vi dro fra 27 grader langs sjøen, til 14 grader ved utgangspunktet. Men det ble fort varmt når du begynte å gå. Turen kan veldig godt sammenliknes med turen til Prekestolen for oss hjemme.
Turen går oppover hele tiden fra parkeringsplassen. Det er anbefalt å starte turen tidlig på dagen, da det nesten er umulig å få plass på parkeringen utpå dagen. Vi var heldige og fikk den siste plassen på selve parkeringen da vi kom. Det er masse turløyper i området, og naturen og fjellet her er helt fantastisk!!
Her ser du Roquo Nublo til høyre og Roque Rana (Froskeklippen) til venstre.
Det var et flott syn når du kom over den siste bakketoppen og møtte dette!! For Gran Canarias urbefolkning var klippen et hellig monument og en pilar av himmelen. Den tjente som et rituelt sted for å ofre til solguden. Vi brukte en liten time opp til toppen av platået.
Du blir fort liten i disse omgivelsene
En flott naturopplevelse

Hoppende glad for å komme på tur i slike omgivelser
For en fjellheim, tenk at det måtte gå 20 år på øya før vi kom oss til fjells
Jeg er så klar for flere turer i dette området
En liten pause i skyggen


Vi spiste lunch ved Cruz de Tejeda, tåka kom helt plutselig og nå ble det kaldt. Men deilig Kalamaris og en klem fra han her, så var jeg varm igjen.
Her gikk hønene løse og hanen passet på. Det har nylig vært en stor skogbrann på øya, og her oppe så vi virkelig hvor mye skog som har gått opp i røyk. Var skummelt å se. Denne landsbyen var helt innestengt i flammene.
Vi fikk god service, god mat og gode smil. Språkmessig klarte vi oss dårlig da engelskkunnskapen her var minimal.
Vi var så heldige som vi kunne med været. Hadde vi vært en time senere ville vi ikke sette toppene.
Her ser du øyas høyeste topp, Pico de las Nieves, med Roquo Nublo langt bak. Kanskje er det den toppen vi besøker neste gang. På turen videre mot Aldea De San Nicolas, helt på vestkysten, møtte vi nesten ikke en bil. Å kjøre slik i timesvis, komme til små landsbyer og virkelig se naturen her var bare helt fantastisk.
Virkelig hus under fjell
Smalt, bratt og villt
Tusen takk for en flott tur sammen med dere to spreke, og tusen takk for at vi fikk komme å være en uke i varmen før Julestria hjemme.
Jeg har fått øynenen opp for hva denne øya har å by på, og ønsker meg flere turer i fjellet. Jeg elsker fortsatt sol og strandliv, men dette ligger ikke langt unna. Og på denne øya kan du lett gjøre begge deler, dagen før gikk vi nemlig i ørkenen på Maspalomas. Anbefales begge deler.