Fredsplassen i Gyland

Gyland er nok ikke et sted jeg er veldig turkjent i, men nå kan jeg i alle fall skryte på meg en liten topptur her. Det skyldes selvsagt at jeg var på hodejakt i området, og da dukket dette stedsnavnet frem; Fredsplassen.

Vi hadde rett og slett en hodejakt dag uten de lange turene denne dagen. Jeg er dessverre allergisk mot alle stikkene jeg utsetter meg for på alle turene, og nå har det vært så ille en stund at kroppen fikk kortison og hadde behov for pause. Så denne dagen jaktet vi hoder i by og tettsteder, ikke i skog. Men en kort topptur på sti tenkte jeg jeg tålte.

Det ser ganske nymerket ut, og følger du veibeskrivelsen i bunnen her så tror jeg du finner frem.

Turen er ikke lang, 10 min så er du på toppen. Men pulsstigning det får du om du vil, det er forholdsvis bratt fra start til topp. Denne flotte bautasteinen var det første jeg så på toppen. Jeg vet egentlig ikke så mye om denne toppen, eller hvorfor det heter fredsplassen. Kan det være så enkelt som at her var det virkelig fredelig.

Utrolig flott utsikt, og forseggjort benk og bord på toppen. Her ser du ned på gården Eigeland som Fredsplassen hører til. Du ser også ned på Kongevoldvannet, vi tok turen ned dit etterpå på en fantastisk flott badeplass, der det også var gjemt et flott hode.

Dette hodet er et stort jernhode, plassert ut i naturen av Flekkefjordkunstneren Christian Sunde. Det er nøyaktig 107 jernhoder spredd ut i hele Flekkefjord kommune, et hode for hvert barn født i Flekkefjord kommune i koronaåret. (Det finnes i tillegg mange andre hoder, spredd "i hele verden" og laget av ulike materialer. Felles for dem alle er at de blender inn der de er plassert,)

Selve materialet i disse hodene er viktig, det er jern som er bestandig og sterkt. Rusten minner oss om tiden som går, uten at vi glemmer.

På toppen her er det flott å spise nista, og er det dårlig vær kan du faktisk trekke inn i den lille bua som er boltet fast der oppe. Der lå det også en bok du kan skrive deg inn i. Verdt å ta denne korte flotte turen.

Veibeskrivelsen vi fulgte for å finne startsted; kjør mot Gyland, når du har passert Klungland tar du til venstre mot Eikeland og Gyland kirke. Ta så første vei mot venstre mot Ersdal. Ca en km opp i bakken er det parkeringslomme på begge sider av veien. Her finner du startskilt og løypa er merket. Når vi googlet så sto det at denne turen ikke er merket, men det stemmer ikke. Den er merket med blå merker som så nye ut for året. God tur, og god jakt.

Verdt å ta turen ned til badeplassen på Kongevoldsvannet, her var det virkelig flott. Lot meg også imponere over det flotte idrettshuset og BUA plasseringen her.

Dette hodet har flott utsikt over stranda og badelivet. Alle jernhodene er gjemt på trygge steder slik at ingen skal komme til skade under leting. De har forskjellig vanskelighetsgrad og man behøver ikke være ivrig turgåere for å finne dem. Bare i bykjernen i Flekkefjord kan du finne i overkant av 20 hoder. Vi fant mange nye denne dagen der tur i skogen var satt på pause.

Hodejakt på Skjernøya

Før sommeren kom helt igang så la kunstneren Christian Sunde ut to nye hint til hoder som var gjemt på Skjernøy i Mandal. Så da var det bare å ta turen til denne vakre perlen langs sørlandskysten. Vi kjørte så langt ut på øya vi kom og parkerte for så å følge skiltene mot Åksla. Der skulle første hode være gjemt på toppen. Tipset var 15 skritt sørvest for en karakteristisk stor stein.

Veldig godt skiltet, vi tok veien mot Åksla

Det var skikkelig grønt og fint, og vi hadde følge deler av veien med disse pelskledde.

Ingenting å si på utsikten på toppen. Det blåste endel da vi var der, men sommervarmen kunne allerede i juni merkes.

Det var nok av store steiner på toppen her, men jeg tipper du skjønner hintet når du kommer opp. Dette hodet var ikke vanskelig å finne.

Og her er hodet. Har du aldri vært på hodejakt før, så er denne turen en grei start. Ikke alle er så enkle å finne som dette. Dette er på størrelse med hullet hvis du lar pekefinger og tommel møtes.

Neste tips var den ytterste varden på odden mot Bestefarshola, 20 skritt mot sør fra den varden. Her jobba vi litt med å finne Bestefarshola og vi spurte flere lokale om navnet, ingen hadde hørt det. Men når vi sto på Åksla så så vi en varde helt ytterst på odden like fremfor oss, og vi satset på at det kunne være den. Nå er ikke jeg kjent for å ta letteste vei, heller ikke denne gangen. Så vi bare siktet og begynte å gå. Det ble bratt, kronglete, vått og veldig tungvint. Derfor dette bildet med skilt; følg ystevågen, da har du sti helt ut.

Men det var flott da, den veien vi tok også, bare veldig tungvinn.

Så var det denne Bestefarshola da, den ingen kjente til. Her måtte vi faktisk få hjelp av et sjøkart, og rett utenfor fjellet her, i sjøen, heter det Bestefarshola. Hvorfor vet jeg ikke; kan det være et fiskested?

Og her er den ytterste varden. Så var det skrittene sørover.....

Dette hodet var ikke like lett å finne, selv om det er omtrent samme størrelse. Det er litt vanskelig å se det før du egentlig står rett foran det. Jeg sto rett foran uten å se det, mens min turvenn sto litt lenger unna og så det. Umulig å finne er det ikke.

På vei tilbake tok vi turen innom denne flotte stein hytta vi hadde sett litt på avstand, og her tok vi nistepause i sola.

Veldig flotte info skilt om livet her i Båtvika.

Naturen her ute på Skjernøy er utrolig vakker. Har du ikke vært på øya er det virkelig verdt et besøk

Så er det dialekten her ute da, hvis ikke det er sørlandssjarme så vet ikke jeg

Dette er liksom sommer for meg, det å treffe på sauer når jeg er på tur. Disse var tydeligvis vandt til folk.

Innlegget kunne stoppet med sauene over, men da vi kom hjem ble jeg tipset om at vi ikke hadde funnet alle hodene, det var et bitte lite til ute med Bestefarshola. Ja de gikk turen ut på nytt noen dager etter, og her er hodet vi manglet. Denne gangen fulgte vi skiltet sti mot Ystevågen, da gikk vi rett til varden

Vi parkerte på Kniben og tok Skjernøyveien til vi fikk skiltingen mot Aksla. Det er veldig godt skiltet, både med navn og info. Vår tur ble 6 km, men hadde vi fulgt skilt så hadde den ikke blitt så lang. Med leiting og god pause brukte vi 1 time og 50 min på første turen med 218 høydemeter. På andre turen ut til Bstefarshola brukte vi en liten halvtime, da var vi ikke oppom Aksla, og fulgte stien som selvsagt var mye kortere og mindre kupert. God tur, og god jakt om du vil leite etter hodene.