Skjernøy, Norges sydligste bebodde øy, en vårdag i mars

Skjernøy er Norges sydligste bebodde øy og ligger i Lindesnes kommune sør for Mandal by. Øya har i underkant av 400 innbyggere og er den største i kommunen. Jeg hadde aldri besøkt øya før nå i mars 2021, men jeg er ganske så sikker på at jeg må tilbake når det blir varmere i været.

Øya er forbundet med fastlandet med ei smal bru, Skjernøysundbrua, som er like gammel som meg, fra 1964. Vi kom fra Kristiansand, tok av E39 ved Ime 2 km øst for Mandal, følg skilt til Tregde og ta til høyre mot Skjernøya. Det er anbefalt å parkere ved kapellet, men har var veien sperret med en bil, så vi fant en plass langs veien ved et garasjeanlegg litt lenger inne. Brua var en opplevelse for du så ikke om det kom biler imot før du var på toppen :) 

Vi fulgte omtrent turen som er merket på kartet, med noen avstikkere her og der. Det var flotte grusstier, stier og små veier. Vi gikk litt opp og ned, og utsikten hvor du enn snur deg er bare SØRLAND. Jeg la merke til at det sto trillebårer ved alle parkeringsplassene og fant det litt rart. Men skal du inn til husene i området er det ingen kjørevei, så da er trillebår en nødvendighet.

Små hvite hus, smale gater og koselige hager selv nå i mars

Vi krysset broa og startet rundturen, godt skiltet overalt

Vi gikk litt av stiene og opp til toppene for å få utsikten. Og det mangler ikke på utsikt! Det blåste en del da vi var her, men på vindstille sommerdager må dette kunne kalles idyll.

Fargene er bare så klare og fine

Vi fant en fin plass i le og tok frokosten her. Hjemmekontor krever litt kreativitet for ikke å gå helt tom, så her ble ukeplanen lagt og bytter i kalenderen etter avlysninger gjort. Utfordringen denne dagen var dekning, så et par av tlf krevde flytting i terrenget :)

De lave jordvollene er rester etter et langhus fra folkevandringstiden 400-600 e.Kr. Det er spor etter flere mindre åkre omkring gården som viser at det har vært dyrket noe korn. Man regner likevel med at fiske har vært av størst betydning.

Området har vært benyttet til beite også i senere tid. Det finnes rester etter et sauefjøs eller sommerflor, trolig fra 1800-tallet.

Det går stier og småveier litt på kryss og tvers, her er det bare å velge hvor lang turen din skal bli.

Du kan ikke unngå å legge merke til all sauelorten i terrenget. Vi verken så eller hørte sau i området, men ingen tvil om at de beveger seg her ute i området når vår og sommer kommer.

Vår tur sluttet her. Vi gikk 5 km og gangtiden var rett over timen. Her var det ikke snakk om å gå fort, men å nyte en utekontordag i Sørlandsidyll.

Turen er en rundtur, jeg måtte likevel ta en tur ut på broa igjen og nyte utsikten.

Det finnes flere alternativ til runder eller topper her ute. Det er godt tilrettelagt med stier og skilting. Noen området er mer tilgrodd enn andre, og enkelte plasser litt våtere. 
Se gjerne på Ut sitt forslag her. God tur :)