Kveldstur over Brokke - Suleskar

Det ligger alltid litt spenning i åpningen av veien Brokke - Suleskar hvert år. Veien stenges normal 1.november og åpner rundt 21.mai. Vi tok en kveldstur over uka etter åpningen i år, og det var fortsatt godt med snø.

Brokke Suleskar veien er en 42 km lang vinterstengt fylkesvei som går mellom Nomeland i Hylestad i Valle gjennom Setesdal vesthei til Suleskar i Sirdal

Veien ble åpna i 1990

Fra Nomeland til tidligere fylkesgrensa mot Vest-Agder ved Håhellervatn er det offisielle navnet fylkesvei 337. Lokalt i Valle heter dette veistykket Suleskarveien og er 26,9 km langt.

Fra fylkesgrensa til Suleskar er navnet Fylkesvei 987, dette er 15,1 km langt

1.mai starter brøytinga opp, og de siste årene har det vært klart til åpning rundt 21.mai

28.mai tok vi turen på kvelden etter at at alle syklistene i Tour of Norway syklet over på formiddagen. Det var fortsatt mye snø. 

Dette er et spektakulært stykke vei å kjøre, og for oss alltid den endelige slutten på vinteren. En flott kveld på fjellet i sør.

Hodejakt på Håheller

Så måtte jeg altså tilbake til Håheller for å finne hodet Christian Sunde har gjemt her. Leser du bloggen min så vet du at jeg har en liten "hangup" når det kommer til disse hodene, og da jeg gikk her i fjor så fikk jeg tilbakemelding fra en annen "hodejeger" på at jeg på et av bildene sto ved siden av et hode uten å vite det!

I dag tok jeg turen i sol, vind, lett regn, ja hele spekteret. Da jeg gikk her sist ante jeg lite om terreng og avstand, i dag visste jeg at turen er lettgått og ikke noen lengde som krever noe, egentlig bare kos. Jeg ville bare finne det hodet jeg.

Følger veien Brokke-Suleskar til du passerer demningen på høyre side, da kommer skilt på venstre side av veien. Plass til endel biler langs veien her.

Nok av små vann på begge sider av stien innover.

Stien fra p-plassen er tydelig og i dag var den stort sett tørr, hytta til høyre, helleren til venstre.

Jeg trives med å gå alene i disse omgivelsene, traff både folk og fe, og like trivelige begge deler.

Håheller hytta. Hytta er ubetjent og drives av DNT Sør, den ligger på 888 moh. Hå er norrønt og kommer fra høy, heller er et krypinn under en stein, så hytta har navn etter den høye helleren like bak. I 1987 ble hytta gitt i gave fra veimyndighetene til Kristiansand og Opplands turistforening som da fylte 100 år.

Bakken under helleren er dekket helt med sauebæsj, og det var nok av dyr som lå der da jeg kom opp, de fleste enset meg ikke. Var tagget endel siden jeg var her sist, lurer liksom på hvorfor folk må skrive navnet sitt, og det at de har spraymaling i sekken??!?

Under helleren var det helt vindstille, hytta ligger rett under. Det røyk fra pipa og hytta var tydelig belagt.

Og der var det, rett bak på veggen der jeg sto og tok bilde ved forrige besøk, men da snudde jeg meg ikke!

Har du ikke lest noen av hodejakt innleggene mine tidligere, så er dette hoder som Flekkefjord kunstneren Christian Sunde plasserer rundt, for det meste i naturen, verden over. Tips legger han ut på siden sin på IG. OBS! lett å bli "avhengig"

Var innom og lånte doen, disse to små ville gjerne med inn

Fant et hode til på tilbakeveien, tror ikke den her klarte seg

Veien fra Brokke og opp er bare flott, lite trafikk i dag så kunne stoppe opp og bare nyte, mye sau i veien så kjør forsiktig.

Turen i dag ble av det korte slaget, men har du lyst til å gå lenger og er i området anbefaler jeg turen inn til Rågelonni, det var den som var grunnen til at jeg var her i fjor. Det innlegget kan du lese her Rågelonni, sydenstranda 800 moh    
Du kan se turen i dag her, den ble totalt 4 km og 236 høydemeter og jeg brukte en time t/r i rolig tempo. Nå er hodet funnet, ser ikke ut som det blir flere denne sommeren, men hvem vet.

Rågeloni, sydenstranda 800 moh og kveldsmat under Håheller

Sommer, sol og sandstrand. De hører liksom sammen de orda. Men når sandstranda det er snakk om ligger mer enn 800 moh, ja da blir det plutselig eksotisk. Vi tok turen en sen julidag.

837 moh, og et av de mest idylliske stedene i hele Setesdalsheiene.

Det er litt sånn at du nesten ikke helt tror det du ser når du kommer dit, og at mange tar teltet med og overnatter her er helt forståelig. Jeg hadde aldri hørt om stedet før jeg litt tilfeldig så en snapp dagen før og bare tenkte at der, der skulle morgendagens tur gå.

Vi kjørte av fra Rv9 og inn på Brokke-Suleskarveien. Det var mye trafikk denne dagen, både de på to og fire hjul, og ikke minst de på fire bein. Enkelte steder hadde de fullstendig okkupert veien så ingen kom forbi i noen retninger.

Og når jeg åpnet vinduet da stakk de hue inn. Jeg liker de jeg, og har god tid. Men det var mange som måtte ut av bilen og husje litt for å kunne klare å komme videre. De slikket på dekkene til bilene, og omringet de når de stoppet. Har aldri sett det før. Slikker de salt??

Vi kjørte veien til vi kom til demningene på høyre side, da fikk vi dette skiltet på venstre side. Du er nå ved Sandvigvannet. Dersom du kun skal til Håheller er dette det beste stedet å parkere, du følger da en gammel kjerrevei inn til Håheller, ca 25 min gangtid. for deg som vil til Rågeloni så bør du passere dette skiltet og kjøre ca 1,5 km lenger på Brokke-Suleskarveien og stoppe like etter du kommer til toalett og avfalllsbuene og parkere der.

Godt merket til Håheller, ikke merket til Rågeloni, men du kan ikke gå feil

Her er grunnen til at du bør parkere lenger frem på veien enn det vi gjorde. Skal du til Rågeloni så må denne broa krysses. Vi fant ingen skilting om at broa var ødelagt, men leste i ettertid på ut sine sider at denne ruta var stengt. Parkerer du på andre siden er du på rett vei. Skal du kun til Håheller, så går du bare forbi denne broa. Det er bare å innrømme det, vi krysset den.

                           

Det er ikke merket til Rågeloni, men det var bare en sti på andre siden av broa som gikk bort fra veien, så vi fulgte den. Flott terreng å gå i, litt småkupert, litt myr men det var forholdsvis tørt etter uker med finvær. Kan se at det kan bli skikkelig blaut enkelte plasser om det regner. 

Jeg har faktisk aldri sett så mye moltekart noen gang som det jeg ha sett i år mange plasser. Er det molteår? Noe som heter det?

Når du kommer frem og ser stedet ovenifra, så ser det så uvirkelig ut. 1 km med hvit fin sand rundt halvøya. Til selve stranda går du nedoverbakke, og her er det litt myrete, så kan tenke det kan være ganske så kjassent om det har vært lengre perioder med regn.

Dette er bare WOW, mangler bare palmer

Bare å finne en fin plass og benke seg. Det hadde vært totalt 17 telt her natten før vi kom, mange av dem kom vannveien i kano og var borte da vi kom. Rågeloni er en fjordarm, en forlengelse av Øyvarvatn mot øst.

Nå skal det sies at tempen i vannet ikke er som i syden, selv om mange badet og tempen i lufta denne dagen var over 25. En annen ting er bunnen i vannet, jeg er så kresen, men den er litt mer mudrete enn jeg liker. Men stranda.......PERFEKT. Når vi var der var det helt vindstille på den ene siden og en deilig bris på andre siden, og du trengte absolutt ikke å ligge oppå naboen, nok av plass selv om det var ganske mye folk.

Vi brukte 1,5 timer i rolig gange inn fra parkeringen. Vi brukte litt tid på å passere den ødelagte broa, så du sparer nok litt tid om du parkerer lenger fremme på veien så du slipper å krysse vannet. Hele veien til Rågeloni traff vi på sauer. Også langs stranda gikk det sauer, og de la igjen litt spor. Noen av de som overnattet kunne fortelle at enkelte av dem hadde vært litt innpåslitne sånn på kveldstid. Jeg som ikke overnattet synes bare det var sjarmerende. Så får det bli opp til deg hva du liker om du tar turen, nå har jeg i alle fall nevnt det. Rågeloni har også godt med fisk, både bekkerøye og ørret. Det sies at kraftutbygningen her faktisk har hatt positiv innflytelse på fiskebestanden. Fiskekort kan kjøpes her. 

Dette kunne fint ha vært bilde fra sydligere strøk og ikke på 837 moh i Setesdasheiene

På vei tilbake bestemte vi oss for å ta turen bort til Håheller. Da hadde vi to valg, følge stien tilbake til veien og gå på veien tilbake til der vi hadde parkert for så å gå inn igjen og gå forbi den ødelagte broa, eller å prøve å krysse broa på tilbakeveien også og gå den korte biten opp til helleren. Vi krysset broa igjen. Føler meg litt dum når jeg skriver det, for jeg oppfordrer ikke til å gjøre det, men det var det vi gjorde. Det er verre å gå tilbake over broa, for du må et stykke ned mot vannet der det ikke er noe "steg", bare så det er sagt. Jeg kunne ha ønsket meg et infoskilt ved parkeringn som sier at du må parkere lenger fremme om du skal til Rågeloni, da hadde vi gjort det og heller tatt dette som to turer og flyttet bilen.

Broa ser hel ut på tilbakeveien, helt til du kommer utpå og ser at siste stykke mangler.

Fra broa er det ikke mang hundre meter til Håheller, du kan se rett bort på den. Håheller ligger på ca 900 moh og midt mellom Setesdal og Sirdal, helt vest i Valle kommune. Det er den høyeste naturlige helleren i Setesdal. Den gamle ferdselsveien mellom Setesdal og Stavanger gikk like forbi Håheller. Man regnet 17 timers gange mellom Brokke og Suleskar, og overnatting under Håheller var vanlig.

I 1818 under nødsårene under Napoleonskrigene bosatte det seg to par på Håheller. Den viktigste næringa var å drive fjellstue for veifarende. De holdt først til i ei fiskebu som trolig lå innunder fjellet, siden ble det satt opp et bosted litt nedenfor, og her bodde de fast til 1844.

I 1844 ble levegrunnlaget for tynt og de flyttet tilbake til Sirdal, byggene ble revet og tatt med på flyttelasset. Når husene var bort måtte veifarende igjen søke ly under helleren frem til 1867. Da satte styresmaktene opp en ny bu for overnatting på de gamle tuftene.

Hytta som ligger der nå er fra 1950 og ble gitt i gave fra Vegvesenet i anledning DNT sør's 100 års jubileum i 1987.

Omtrent på veggen her en plass er det gjemt et lite hode av kunstneren Christian Sunde

Kan ikke klage på utsikten fra do

Håheller har totalt 8 sengeplasser fordelt på et rom oppe og et med inngang bak. Om vinteren fungerer den kun som sikringshytte. 

Vi hadde en flott tur denne fine senjulidagen. Turen er såvisst verdt å ta. Ønsker du en kort tur til ei koselig DNT-hytte kan turen til Håheller fint tas alene. En litt lenger tur om du vil gå til Rågeloni. Vår tur denne dagen ble totalt 12,3 km der gangtid var 3 timer og 20 min.

For de som følger bloggen her så vet dere at jeg ofte jakter små hoder gjemt i naturen av kunstneren Christian Sunde. Etter hjemkomst denne dagen delte jeg noen bilder og fikk da spørsmål om ikke jeg fant hodet på Håheller?? Svaret er jo nei, jeg ante ikke det skulle være et her. Så før høsten setter inn for fullt må jeg tilbake på "hodejakt" ved helleren. Kanskje du finner det før meg om du tar turen.

Du kan se hele turen her

Til Stavskar og Svarvarnuten en Husmannssommer dag i september.

Forrige helg ga oss Husmannssommer i september og vi fikk en av årets fineste turer i Setesdalsheiene. Husmannssommer, også kjent som fattigmannssommer eller gammelkvinnes sommer er en uvanlig varm periode med temperaturer over 20 grader som kommer etter en periode av kjølig vær i høstens innledning. Vi startet turen fra Berg i Valle, og jeg fikk erfare at ull kunne være tull også over 1300 moh. Vi sov litt lenger enn planlagt, og kom oss ikke innover i heia før klokka nærmet seg 11 på formiddagen. Men for en dag!!

Vi kjørte av Rv9 mot Berg og fulgte veien opp til bomveien starter, vipset kr 30 og fulgte veien et lite stykke til, da fikk vi en parkeringslomme på høyre side og fulgte veien videre til fots ca 50 meter før vi fikk skiltet mot Stavskar. Hele turen til Stavskar er godt merket og flere plasser lagt klopper over de våteste stykkene.

Det går svakt oppover det meste av turen frem til hytta, et lite stykke noe brattere. Vi brukte 1 time og 45 min i et rolig tempo. Fargene var fantastiske, sol og blå himmel, vindstille og 23 grader. Setesdal vesthei viste seg frem fra sin flotteste side. På vei innover hørte vi at sauesankinga var godt igang.

Stavskar er en ubetjent turisthytte drevet av DNT Sør. Hytta ble bygd i 1920 og ombygd siste gang i 2004. Hytta har 8 sengeplasser, den er enkel men utrolig sjarmerende. Vi kikket bare innom, men her skal vi definitivt overnatte en gang. Tenk at vi har slike hytter tilgjengelig!

Utsikten fra kjøkkenvinduet må bare beskrives som et vakkert stykke Norge.

Tipper dette en gang har vært utedoen

Ingen grunn til å nyte mat og drikke innomhus denne dagen, så pausen ble tatt et lite stykke lenger opp i bakkene. Elsker koppen min, og den er ikke bare til pynt! Er forresten mange muligheter til å fylle koppen med friskt fjellvann på denne turen, så ha koppen klar, det smakte fortreffelig. 

Det stiger fort når du fortsetter stien etter å ha passert hytta. Målet var jo Svarvarnuten. Vi så den hele veien, det er det høyeste punktet, men vi visste ikke helt hvor vi skulle ta av stien for å komme til toppen. Vi traff et par midt i første bakken som fortalte oss om pila som ville komme etter vi hadde krysset åna og passert den store steinen..........vel, vi fant ikke denne pila før vi gikk ned igjen fra toppen. Men den ser altså slik ut :) Vi fant for øvrig ikke noen stor stein som skilte seg ut heller. Tipset må bli å ta av stien til venstre før du kommer til snøfonna som ligger hele året. 

Det er ikke merket opp til toppen, men det er varder du kan følge om du først ser dem. Vi krysset snøfonna da vi fulgte stien og kom helt opp til toppen mot Bossbu. Da skjønte vi at vi nok skulle ha tatt av tidligere. Toppen lå nå på vår venstre side. Vi tok rett og slett bare en sving mot toppen og begynte å gå, det funket bra! Du trenger nemlig ikke å lure på hvor du skal, den er lett synlig :)

Se på disse fargene

Det er bratt og tungt mot toppen, men sånn skal det være. Nå var ULL TULL. Toppen ligger på 1378 moh. Det er ikke mer enn 2,3 km fra Stavskar til Svarvarnuten, turen er gradert som middels og beregnet til 2 timer på ut.no. Vi gikk nok litt lenger med omveien vår, men vi brukte litt kortere tid.

Svarvarnuten ser på avstand ut som om den har en kjegleformet topp. Det er sannsynlig at navnet har noe med formen å gjøre. Det kan se ut som om den er dreid, og et annet ord for dreie er svarve.

Fra toppen er det fantastisk utsikt i alle retninger. Denne dagen så vi Gaustadtoppen helt klart i øst, og skimtet Årdalsknapen i Bygland langt i sør. I vest ser du Urdalsnuten som er den høyeste toppen vest i Agder med sine 1434 moh.

Sagnet sier at om gutten sover på Svarvarnuten jonsoknatta så vil han drømme om jenta han skal gifte seg med. Bare et tips :) 

Etter en lang pause på toppen i sola tok vi turen nedover og tilbake mot Berg. Ingen av oss hastet med å hjem denne septemberlørdagen, og vi angret på at teltet hadde blitt liggende i bilen.

Det fristet å ta et bad

Det var fortsatt mye blåbær, og de smakte av sommer

Turen vår ble totalt nærmere 18 km og i gangtid brukte vi 6 timer. Men denne dagen ville vi skulle vare så vi hastet ikke verken opp eller ned. De fleste vil kunne ta denne turen. Staver på vei ned fra toppen er et godt råd for å avlaste knær om du sliter med det. Ta turen da vel. God tur.
Turen vår kan du se her : Svarvarnuten