Havsåsknuten, Kristiansand kommunes høyeste topp

Ikke før var jeg ferdig med alle de 25 ulike Dagsturhyttene i kommunene i Agder, så er jeg igang igjen da. Jeg hiver meg på julegaven fra en god kollega og turvenn, boka "25 turer til topps på Agder". Noen har jeg gått før, andre blir helt nye. I romjula har det blitt etpar, og Kristiansand kommunes høyeste hadde jeg altså ikke vært på før nå, litt flaut kanskje....

2.juledag tok vi for oss Lillesand kommunes høyeste, Hisåsen. Der hadde jeg vært noen ganger før, og den turen finner du i bunnen her. 4.juledag tok vi for oss Havsåsknuten, ny tur for min del. Det er en lang tur å kjøre selv om vi er i samme kommune, men jeg trøstet gubben med at vi i alle fall ikke skulle ut på grusvei.......skulle aldri ha lovet det, den "jinxa" du sa han, i det vi forlot asfalten og kjørte over på grusen.

For å komme til vårt startpunkt så kjørte vi 461 fra Brennåsen forbi Nodeland og opp Gumpedalen, tok til høyre på Finnslandsveien 3936 og inn på 3940, her kjører du ikke så langt før du er på grusvei, kjør til du kommer til Hønemyrleiren, der ser du skiltet med p til Havsåsknuten.

På p plassen finner du skilt over området og turen, og den er merket med røde stolper og merker hele veien. Du starter med å følge grusveien videre inn mot gården Espeland, men etter ca 1,5 km tar du til venstre inn i skogen. Du kan egentlig ikke gå feil her, og stien er for det meste et bredt traktorslepe helt til toppen.

Godt merket med skilt og merker hele veien

Dette er stykket med smalest sti, men så lenge det er bart så er den veldig synlig. Jeg tror nok ikke dette blir toppen jeg kommer til å besøke så mye, men det ser ut som den er ganske godt besøkt når du ser på stien.

Du går i fin skog og flere nye plantefelt. Det er et stykke med nedforbakker og oppforbakker, men her er det ingen grunn til å si bratt, denne turen kan alle gå.

Så var vi på toppen.......ikke akkurat noe å rope hurra for, og det ble vel ikke bedre av at tåka og regnet absolutt var tilstede. 414, 25 moh. De derre ,25 metrene er visstnok viktige, for det var lenge tvil om hvilken topp som var høyest i tidligere Finnsland, etter hvert Songdalen og nå Kristiansand. Var det Rinnan eller Havsåsknuten? På Kristiansand kommunes hjemmeside sto det lenge Rinnan, den er nå rettet til Havsåsknuten. Forskjellen er visstnok under 1 m.

Flott skilt på det fine treet på toppen. Vi så faktisk noen på toppen da vi var nesten oppe, men de må både ha gått opp og forsvunnet ned på trakturslepet som gikk videre over toppen og ned på andre sida. Vi snudde og returnerte samme vei vi kom.

Da krysser jeg den av i boka, og den kommer ikke til å bli en gjenganger. Vi brukte jo nesten like lang tid på å kjøre, i egen kommune, som å gå den. Og de som leser bloggen min vet jo at jeg trives best på tur når gevinsten er utsikt på toppen. Men som Kristiansander må jeg jo ha vært på kommunens høyeste topp, og nå har jeg det.

Turen vår ble 5,4 km lang og vi brukte 1,5 timer med et godt opphold på toppen i regnværet, totalt 216 høydemeter. Du kan se hele turen her Havsnåsknuten Har du lyst til å se noen av de andre kommunenes høyeste topper så kan du klikke på linkene under her:

Åseral kommunes høyeste topp Skoræ 
Lillesand kommunes høyeste topp Hisåsen
Flekkefjord kommunes høyeste topp Tomlongsheia/Tomlingen
Evje og Hornnes kommunes høyeste topp Midtstrandnuten

Tomlingen, høyeste topp i Flekkefjord.

Tomlingen som ligger på Flekkefjords høyeste topp på Tomlungsheia, ble en av sommerens fine turer. Nå er det noen i Flekkefjord som har spurt meg om jeg har gått tom for topper rundt Kristiansand, og svaret er neida, men de har ikke gjemte hoder. Så denne turen inneholder altså nok et gjemt hode, eller det ble faktisk to. I sommer har jeg funnet hele 17 nye hoder, besøkt 6 "gamle", og håp om å finne etpar til før vinteren. Bli med da vel.

Her er startstedet for turen, så om du bare finner veien til dette skiltet, ja da er det bare å følge merker og gå.

Du kjører E18 til Flekkefjord og videre mot Sira. Når du kommer til Sira tar du Viraksveien videre mot Tonstad. Følg vien helt til du kommer til avkjørselen til Ytre Jendal. Her parkerer du i parkeringslommen på høyre side av riksveien. Store deler av riksveien her er grus, og det er smalt. Litt sånn der ingen skulle tru osv. Har lest at noen velger å kjøre et lite stykke med bil opp grusveien, men det er ingen grei plass å parkere og snu, og veien egner seg ikke helt for lave biler om du ikke vil ødelegge den. Så vi parkerte her og gikk.

Turen går på grusvei de første km, og du følger grusveien helt til du kommer til gården på Ytre Jendal. Vi hadde nydelig vær, og alt var så frodig og grønt. Du passerer over noen små broer og vannet i bekken var krystallklart.

Gården på Ytre Jendal. Stien går til venstre for gården, over en liten bro, og så får du den første virkelige stigningen opp en traktorvei. Vi fikk en firhjuling opp foran oss, og den viste i grunnen vei. Gresset var så høyt at jeg er ikke sikker på at vi helt hadde funnet stien her et stykke, heller ikke merkingen.

Det ser ikke så bratt ut her, men toppen av bakken her var som et underrenn i en hoppbakke, det var "rett opp". Den øverste delen var steinete, og veldig vanskelig å gå uten å skli når du skulle ned. Alle steinene flyttet seg.

På toppen av bakken finner du en rastebenk på venstrehånd, med fin utsikt over gården. Du følger myra noen meter før du tar av til høyre, og her begynner stien. Skiltet står på myra.

Stien stiger med en gang, men etter litt går den ganske bratt ned en fjellside, for så å stige på andre siden. Stien krysser nå bekken, og du krysser bekken på høyre side av den store steinen. Nå stiger stien bratt et godt stykke. Utsikten blir fantastisk flott når du kommer over tregrensa. På bildet her kan du se Tomlingen midt i bildet. Tomlingen er en stor stein som ligger oppå mindre steiner. Den ser nærmere ut enn den er, og du skal litt ned og opp før du er der.

Vakkert er det. Det var godt merket om du bare ser etter de.

De siste km går på snaufjell og litt myr. Du kan se selve Tomlingen i lang tid før du er der, så om du mister merkingen så ser du retningen.

Det høyeste punktet ligge ca 200 meter fra selve Tomlingen. Det var godt synlig sti til den lille varden

Og på en stein like ved den lille varden, 683 moh, der står det et vakkert hode på en påle. Hodet er satt ut av kunstneren Christian Sunde fra Flekkefjord. Hvor mange hoder han har satt ut i naturen vet jeg ikke, heller ikke i hvor mange land. Men jeg kan si at jeg fant hele 10 hoder i NY da jeg var der. (litt sært kanskje :) )

Flekkefjord hadde i 2020 en julekalender der det i hver luke ble gitt et hint til et nytt hode, dette var et av "kalender hodene". Jeg har kalt det julikalender og funnet mange av dem nå i ferien. De hodene har fått meg ut på mange turer på plasser jeg aldri ville gått ellers. Noen går telltur, andre ti på topp, jeg går litt av hvert, men hodeturer er favoritten 

De fleste hodene må jeg lete mye mer etter enn dette, og de pleier å være adskillig mindre i størrelse

På vei hjem, og her kan du se gården på Ytre Jendal oven ifra

Jeg hadde sett et innlegg på insta og trodde det var et hode til på toppen, så jeg kan innrømme at vi leita endel. Men så leste jeg taggen der det sto Sira togstasjon. Så vi stoppet på hjemveien, du kjører jo forbi, og fant da dette stasjonshode. Ser kanskje lett ut, men bildet kan lure deg litt :)

Turen vår til Tomlingen og Tomlongsheia ble 10,1 km lang, og vi brukte nøyaktig tre timer i gangtid. Vi fulgte merkingen hele veien. Tomlingen på gps 361967 6490506, her er det turkasse og bok. Gps ved varden er 361899 6490527, ca 200 meter vestover. Ut har gradert turen som krevende, det betyr ikke nødvendigvis krevende terreng annet enn at det er kraftige stigninger enkelte parti, vel så tøffe på nedturen. Totalt høydemeter stigning på turen er over 700, Du kan se turen her  Tomlingen