St Hans på Besseggen

St Hans for meg er som regel  sjø, bål og grillmat. Men denne gangen ønsket vi å gjøre noe annet. Bilen ble pakket, og vi satte kursen for Valdres Flye og Jotunheimen for å gå Besseggen. Det er flere gode grunner for at Besseggen er en av landets mest populære turer. Den fantastiske utsikten over ville Jotunheimen, og de bratte passasjene som gir en god følelse av mestring er noen.

Det er 22.juni og fortsatt endel snø over Valdres Flye

Fremme ved Gjendesheim, været er perfekt. Vi betalte 1800,- for middag på kvelden, en overnatting på "dobbeltrom" med toalett helt i enden av ganga, og frokost dagen etter

Hytta til Jo Gjende sett fra Gjendesheim

Kveld ved Gjendesheim

Gjende var vakker på kvelden

Turen vår over Besseggen gikk mellom Memurubu og Gjendesheim, den mest vanlige veien å gå. Vi overnattet på Gjendesheim og tok ferja til Memurubu dagen etter, og gikk derfra tilbake. Besseggen er 17 km lang og det høyeste punktet ligger på 1743 moh. Å beregne totalt 8 timer på turen er vanlig.


Klar for tur, fortsatt er været fint.

Kø til ferga til Memurubu, det har skyet til og tåka er på vei

Fra Memurubu stiger det ganske bratt opp den første timen, før det etterhvert flater ut og går nedover mot "bandet" mellom Bessvatn (1374 moh) og Gjende (994 moh). Nå hadde været snudd for vår del, det begynte å regne og blåse på vei innover Gjende med ferja. Tåka kom sigende og sikten ble variabel. Det skulle bli en våt, lang og tung tur. Men det finnes ikke dårlig vær, eller....?

Vi er på vei oppover første stigning fra Memurubu og nå regner det



Vi har kommet til toppen av første stigning, utsikten er flott

Valg av vei

Fargen på Gjende er tydelig, selv i tåke og regn

Selv om været var ufyselig, så var opplevelsen stor. Selve Besseggen liger omtrent halvveis mellom Memurubu og Gjendeheim.

Under skydekket skimter vi nå selve eggen forran oss

Deler av turen gikk på snøføre, men ingen problemer med å falle igjennom

Nesten på toppen

 Turen opp selve eggen var ubehagelig for min del, sikten var i perioder lik null, og jeg ble redd for å være for nær kanten ned da det var umulig å se hvor den var. I små glimt fikk vi litt "utsikt". Gjende lå grønn av brepartiklene som farger den (984 moh), Bessevatnet var fortsatt islagt da vi gikk (1374 moh), men den blå fargen skimtes gjennom isen.

Til tider så det nesten ut som om været var fint

Mister ikke humøret så lett :) 

Issoleie, den høystvoksende planten i Norge, opptil 2370 moh

Nesten nede igjen ved Gjendesheim, sliten etter 6 timer i regn

Når man har kommet seg opp Eggen går det en tydelig sti mot Gjendesheim over Veslefjell. På toppen av fjellet passerer man en stor steinhaug, som markerer det høyeste punktet på turen, 1743 moh. Ca en km fra Gjendesheim deler stien seg i to, den til venstre går mot Glitterheim og Bessheim, den andre fører ned mot Gjendesheim og Gjende. Turen ned fra Veslefjell er til tider ganske bratt, men stien er fin. Vi brukte 6 timer på turen. Ønsket om å raste underveis var heller lite. Vi holdt tett sammen i den lille gruppa som gikk, for å ikke miste sporet. Turen var allikevel flott, men vi må nok tilbake å ta turen i bedre vær for å få den helt store opplevelsen. Det skal sies at de som gikk dagen før OG dagen etter, gikk i bikinivær!! Så fjellet er lunefullt, og det skifter fort. Skummelt å se hvor dårlig utstyrt enkelte var!

Verd sin vekt i gull pleier jeg å si, holder meg tørr og varm uansett vær, og gir godt feste 

Nå har vi vel lov å drikke dette :)

Takk for nyyydelig mat, og god service på Gjendesheim. Vi valgte å kjøre videre etter turen, da jeg hadde behov for litt mere komfort :)   God tur!

10 topper på drøye 20 timer

Otra IL arrangerer 10 toppers årlig, der målet er å få flere ut på tur. Motivert av noen unge gutter som tok alle toppene ila et døgn, tenkte jeg at det ville jeg også prøve, i alle fall nesten. Så jeg valgte meg ei helg, og satte kursen mot Evje. Etter drøye 20 timer hadde vi lagt bak oss i overkant av 50 km og 2200 høydemeter.

Her var det bare å starte tidlig lørdag morgen, om vi skulle rekke målet. Vi satset på fem topper, sove litt, så de siste fem toppene. Vi kunne nok (burde nok) ha valgt ei anna helg med tanke på værmeldinga, men det ble som det ble. Lørdag gikk vi Lille Fånefjell, Tjuvhola, Årdalsknapen, Abusdalknuten og Bertesknapen. Ingen tvil om at turen over myra til Bertesknapen gjorde at lysten til å gi seg var stor, VÅTT var stikkordet denne dagen.

Lille Fånefjell, 338 moh i Bygland kommune, avstand fra Evje er 26 km. Følger den gamle postveien fra 1870 åra, opp kleiva sør for Fånefjelltunnellen, ta stien ut til rasteplass og utsiktspunkt. Veldig rik flora i dette området, flotte informative skilt.

Tjuvhola, 385 moh i Bygland kommune. Stien er 530 m lang, med en stigning på 180 m. Det går tydelig sti opp til helleren, flott utsikt, enkelte partier er ganske bratte, men det er røtter og trær man kan holde seg i om nødvendig.

Finnes ikke noe bedre enn rennende friskt vann direkte fra naturkrana :)

Årdalsknapen, 762 moh i Bygland kommune. Merka løype, bratt oppstigning, tung tur med utrolig utsikt mange steder underveis, ca. 3,6 km til toppen (her var det mange topper før den vi skulle nå!) ca 2 timer gange hver vei. Her fikk vi regn, sludd, snø og vind.

Abusdalknuten 596 moh. Dette er den toppen som ligger lengst sør/sørvest i Evje og Hornnes kommune. Det er ca 3 km til toppen fra parkeringsplassen ved hyttefeltet ved Fjælestad. Myr og skogsterreng, anbefaler turen på vinteren eller når det er tørt på sommeren, her ble vi virkelig våte. Vi hadde problemer med å finne noen grei vei opp, så vi valgte å sikte på toppen og bare klatre.....ikke det smarteste. Med litt ho ho roping, fant vi toppen.

Bertesknapen 652 moh er Evjes høyeste fjelltopp. Med sin karakteristiske hvite kuppel er den lett å få øye på frade nærliggende fjelltoppene. Siste stykket inn gikk på grusvei, det var veldig velkomment etter mye myr.......men vi skulle jo tilbake også.

Nå er 5 turer tilbakelagt, og vi drar for å sove litt i lånte senger. Vi har gått i overkant av 10 timer, helt etter planen. Vi har vært våte, tørket, skiftet litt. Nista......helt ubeskrivelig god og en viktig motivasjonsfaktor gjennom dagen.

Søndag kl 07 var det påan igjen. I full snøstorm og med myr til livet (føltes i alle fall sånn!!) gikk vi til Himmelsyna (helt feil navn den dagen!) Igjen var lysten til å gi seg der, alt tøyet var nå vått, for en start! Men vi skiftet i bilen, tok Vardehei ved Li gruver, og deretter en flott tur opp Fennefossfjellet, med litt sure bein. Da vi så kom opp på Masi, var vi sikre på å klare det, kun en liten tur igjen opp heia nede på Moisund nå. Den som har skrevet 700 meter opp fra vei, og deretter 30 min rask gange på den turen, vil jeg gjerne se gjøre det!!.......kanskje mulig om du ikke har 9 topper i beina fra før.

Himmelsyna 649 moh ligger i Froland kommune.5,5 km skog, myr og åpent fjelltereng siste 300 m til toppen. Ca 1,5 timers gange hver vei. Vi gikk i full snøstorm, ingen sikt på toppen. Himmelsyna er et helt spesielt område. Ved varden 649 moh møtes kommunene Froland, Birkenes og Evje og Hornnes. Bare navnet kan gi spesielle følelser, men den mest sannsynlige forklaringen på navnet er at her ser man himmelsya, horisonten, i alle retninger. Tradisjonen sier at sola danser på Himmelsyna Påskemorgen.

Vardehei 511 moh i Evje og Hornnes kommune. Starter ved bomveien til Li gruver, gå gruveveien til endes, ca 1,3 km. Ikke glem å se deg rundt i Li gruvene. Gruvedriften startet opp i 1955/56, den berømmelige tannspatten kommer herfra, råstoff til kunstige tenner. Vi strevde litt med å finne selve toppen her, da det var heller flatt.

Fennefossfjellet 490 moh i Evje og Hornnes kommune. Merka løype helt opp, flott turterreng, ca 1times gange hver vei. Fennefossfjellet er et landemerke i området, og like synlig enten man kommer fra Arendal eller Kristiansand. Midt oppe i den bratte fjellsida er det malt en hvit enhjørning på fjellet, mer eller mindre synlig avhengig av siste oppfriskning av malinga :)

Masi, 360 moh. Ca 45 min en vei fra Dåsnes moen. Du finner ikke navnet på kart enda, siden toppen og turen ble etablert/definert for mindre enn 10 år siden. Stien snor seg i skarpe svinger, som en Vestlandskvei, opp mot toppen. Vel fremme kan man nyte utsikten over Evjemoen, Hornnes og Breidflå.

Varåhei / Vorehei, 443 moh. Vi startet turen fra Moi bedehus. Her ble det tent varslingsbål ved fare i gamle dager. Dette var en tung tur med alle turene vi hadde i beina fra før, og følelsen av tomhet var absolutt tilstede da toppen ble nådd, nå ville vi hjem.

Så vi gjorde det, på litt over 20 timer, i snøstorm og regn, litt sol innimellom. Jeg har respekt for ungdommene som gikk i ett, men jeg er dobbelt så gammel som dem, middels trent og gikk ti topper på to dager. Kjempefornøyd!
Det er 10 topper i år også......men jeg har ikke funnet noen passende helg :)

Lista, fyret og lyset

Lista fyr bestod tidligere av tre fyrtårn, men kun ett står igjen i dag. Det første fyret ble bygd i 1833. En tur på Listalandet er virkelig å anbefale.

Fyret ligger på Ytre Listalandet og er stadig et landemerke til hjelp for skipstrafikken.
Det hurtigblinkende linseapparatet er fortsatt i drift. Fra 1853 til 1874 stod det tre fyrtårn av denne typen på stasjonen. Årsaken til dette behovet var å skille Lista fra andre fyr. To av fyra ble fjernet da fyrteknologien gjorde det overflødig med trippellys. Tåkesignal hadde Lista med et horn fra 1877 og en diafon fra 1937. I 1914 fikk Lista en ny stor lykt. Stasjonen omfatter maskinhus, boliger med tilhørende uthusfunksjoner, uthus, tuft etter smie, vei til landing, samt naust. Elektrisk strøm ble lagt inn i bolighus og maskinhus i 1922 og i selve fyret og lykta først 10 år senere.

El huset ved fyret, dekorert. Ser du John F Kennedy?

Fyrtårnet og fyrvokterboligen

Fyrstasjonen har meteorologisk stasjon og kystmeldingstjeneste i tillegg til fyrdriften. Området er avsatt til landbruks-, natur-, og frilufts formål i kommuneplanen for Farsund.

Finnes det noe vakrere enn strandnellik

Ruiner på slettene

 

Lista fyrstasjon har miljøskapende verdi slik den ligger samlet og avgrenset av steingjerder i det åpne landskapet. Fyrstasjonen har betydning sett i sammenheng med Listakysten som er Norges største skipskirkegård.

Vakre stier mellom det steinete landskapet

Nydelige farger, vakkert lys

Beste turvennen <3

Jeg kan kikke på bølgene i evighet.....

Fyrtårnet er bygget i hugget granitt, er fra 1833 og er 34 meter høyt.Fyrtårnet er det eneste høye steintårnet i regionen og sjeldent i norsk fyrhistorisk sammenheng.

Rullestein strand

Fyrstasjonen er et karakteristisk landemerke i det flate, særegne og rike kulturlandskapet på Lista. Fyrmesterboligen med uthus er blant de få bygningene ved fyrstasjonene her i landet fra begynnelsen av nittende århundre, og har derfor høy aldersverdi. Det har stor fyrhistorisk interesse at det har vært tre like fyrtårn på stasjonen. Ett av tårnene ble flyttet og gjenreist som Halten fyr i Sør-Trøndelag.

Mye harer i steinene på Lista

Deler av bygningsmassen brukes sommerstid som informasjons kiosk, kafe, kunstgalleri m.m. Der er adgang til å gå opp i tårnet for å nyte utsikten.
God tur :)

Galdhøpiggen, "på taket av Norge"

Denne turen ble for meg "Årets tur" i 2012. Grunnen var enkel, det var den eneste turen vi hadde i 2012 i fint vær hele turen, og med fint menes uten nedbør. Vel ble ikke utsikten som vi ønsket oss, det er vi vandt til, men vi var tørre hele turen, de første dråpene falt da vi satte oss i bilen for å kjøre hjem. Dette ble også årets siste fjelltur i 2012.

For et vær vi var lovet :)

Utstyret betyr mye for komforten på turen

Den vanligste ruten til toppen er fra Juvasshytta (1841 moh.) med kryssing av  Styggebreen. Ruten fra Juvasshytta tar om lag tre timer opp (med ca. 45 minutter med forberedelser for kryssing av Styggebreen, én time på toppen) og omtrent to timer ned. Å kjøre til Juvasshytta tar om lag 40 minutter fra Lom sentrum. Dette er Norges høystliggende bilvei.

Seletøy på før vi starter turen mot Styggebreen

Steinete start på turen

Vi er fremme ved breen, og bak er Galdhøpiggen

Galdhøpiggen (2 469 moh.) er fastland-Norges, Skandinavias og Nord-Europas høyeste fjell. Fjellet ligger i Jotunheimen i Lom kommune i Oppland fylke, på Jotunheimplatået på ca. 2 000 moh., og selve piggen stikker 420 meter over. Fjellet er også nr. 10 på lista over europeiske fjell med størst primærfaktor .

Vi gjør oss klare til å krysse breen

I sol over Styggebreen

Da var vi oppe, på Norges tak

Geologisk sett hører Galdhøpiggen til under Den kaledonske fjellkjede, i likhet med de fleste fjellkjeder sør i Norge. Fjellet består hovedsakelig av den magmatiske bergarten gabbro, som finnes i store deler av Jotunheimen. Det var under istidene at fjellet fikk sin nåværende form, ettersom den var dekket av isbreer. Noen geologer har nå gått vekk i fra teorien om at de høyeste toppene i Norge sto ovenfor isen som nunataker.

Turskjorta må på! Den sier alt

Klart vi har med tursjokoladen

Klar for nista på toppen

Selv om Galdhøpiggen er landets høyeste fjell er det langt fra det mest ruvende fjellet vi har, og det er da heller ikke tilfeldig at før den moderne vitenskapen kom med nøyaktige høydemålinger, ble andre topper som f.eks. Snøhetta (2 286 moh.) og Knutsholstinden (2 341 moh.) regnet for å være høyere. I dag står det ei solid steinhytte på toppen av Galdhøpiggen, den fjerde i rekken (de tre første ble tatt av uvær).

På vei ned igjen, nå er tåke ganske tett, og lyset skarpt

 Det var en kjempeflott tur, ikke av de lengste, og langt fra den tyngste. Men Norges høyeste. Lyst til å se turen, klikk på lenken. God tur!

 https://www.facebook.com/photo.php?v=3956141776585