Telttur i mars, og et vakkert stykke Norge

Det er allerede gått en uke siden årets første telttur, og vi har ikke tippet april enda. Jeg er så inderlig klar for ny tur, og aller helst før sommeren setter inn, telttur i varmen med mygg er ikke favoritten, det er NÅ det er deilig.
Planen var en tur til Båly på Lindesnes for å se på den nye restauranten Under. Værmeldinga meldte kraftig vind, opp mot storm i kastene, men uten særlig nedbør. Det er da områdene her ute er som flottest etter min mening. Så vi pakket sekk, sovepose og telt i bilen, og la ikke mer planer enn det.

Denne utsikten kan bare ikke beskrives med ord. Vi gikk en tur langs Havikstranda i Vanse mens vinden og regnet herjet, og fant da denne bukta som lå litt i le for vinden. Da regnet stoppet tok vi teltet ut av bilen og fikk det opp. Poppopptelt er bare suverene. Ta det ut av posen, slipp det og det er ferdig oppslått!!

Den blå timen kom fort etter regnet stoppet, og strendene her på Vanse er et syn. Bølgene og vinden økte utover kvelden, akkurat som yr hadde lovet, og som jeg ønsket meg.

Kun ti meter fra teltåpningen, dette må kalles sjøutsikt!

Selv om vinden reiv og sleit i teltduken, var det lunt og godt på innsiden. Og telttur i mars krever nok litt mer klær og en bedre sovepose enn sommertelting.

Kan det bli bedre enn dette?

Solnedgangen var utrolig fin fra teltåpningen

Min favorittkopp, og definitivt en av de fineste plassene jeg har teltet. Det er jo ikke camping her, og det finnes ikke noen fasiliteter. På parkeringsplassen sto det noen bobiler, men langs strendene så vi ingen folk.

Min beste turvenn, uansett tid på året og uansett vær.

Hjemmelagde pizza calzone på bålet, helt perfekt turmat.

Bedre enn dette blir det bare ikke. 

Når jeg opplever kvelder som dette på tur, så føler jeg jeg har alt jeg trenger, at jeg er verdens heldigste som får oppleve naturen på sitt vakreste.

Turen vår fikk en litt lei slutt. Etter et fall på stranda klarte min bestevenn å skade seg. Det ble pakking og innlasting før vi hadde tenkt, og med veldig god hjelp av en bobilturist. Så det blir ikke telttur igjen med det første. Men når brudd er helet og smertene mindre, er vi klare for ny tur på samme sted. Har du telt og ønsker å oppleve natur, da anbefaler jeg stedet. Men ta godt vare på det, ikke skad miljøet, og ta med deg alt du bragte med. God tur.

Hodejakt på Pollfjell

Mer perfekt start på uka går ikke, en frimandag i januar med fantastisk vintersol. Det skjer liksom aldri! Og siden det ikke er kommet snø her sør, så er hodejakt fremdeles mulig. Da satte vi oss i bilen, kjørte til Flekkefjord og startet jakten. Målet var vardestanga på Pollfjell.
Etter tips kjørte vi til enden av Snerthammerveien og parkerte på ei lomme på høyre side ca 100 meter fra snuplassen. Turen starter rett over veien, det er skiltet og merket hele veien.

Her er hodet vi lette etter, like vakkert som så mange av de andre vi har funnet.

100 meter fra snuplassen på Snerthammerveien er det en liten lomme på høyre side, helt perfekt tilpasset turen som starter rett over veien.

Godt merket hele veien i dag, men bratt og glatt enkelte steder. Du går også et stykke under fjell der det er smalt og istappene henger over deg, pass på!! Fordelen i dag var at det var fryst over myrene.

Vi brukte totalt 1 time og 15 min opp og ned i dag. Hadde nok tatt kortere tid om det ikke var så glatt.

Flott utsikt over Flekkefjord på den ene siden og fjord og fjell på den andre

3 km tur/retur, total stigning 414 meter. Toppen ligger 177 moh, så her går det litt opp og ned

Fantastisk vintervær, bare å nyte sol og blå himmel, og den fantastiske utsikten.

Var spent på jakten, men den gikk fint. Var noen alternativ, men når vi var enig om hva som var mot havet var leteområdet snevret inn.

Selfie og "alle tre" ble med :)

Vi var litt trege på morgenen i dag, så jakt nr to ble utsatt til en annen gang. Jakt i mørket fristet ikke. Men vi var blitt tipset om et hode på Austad som vi ikke hadde hørt om før, så vi bestemt oss for å ta dette på vei hjem. Vi parkerte på parkeringsplassen til Austad kirke, like ved avkjøringa fra E39 mot Flekkefjord. Her gikk vi på fortauet tilbake mot Flekkefjord. Like etter rundkjøringen går det en sti opp heia på venstre side. Vi fulgte den mot toppen, tipset var et hode i en fjellsprekk på venstre side av stien...…….vi fant det!

Sola på vei ned, og vi kjente at det var vinter

Fantastisk plassering!!

Litt leiting er bare gøy, selv om det var kaldt

Nok en vakker sjel gjemt i naturen

Å si mer om hodejakt er vel ikke nødvendig, leser du om turene mine vet du at jeg er "hodegal". Men har du lyst å ta en topptur med utsikt, så er turen opp til Pollfjell en innertier, hodejakt eller ikke. God tur :)

Happyhour på Solandsvarden

Etter mye jobbing og lange dager i Finland, så var fridag og søndagsturen både planlagt og sett frem til. Mine hodejakt-turer blir oftest lagt til vår og sommer, men med vinteren vi har her i sør til nå i år så var det nettopp hodejakt jeg hadde planlagt. Under planleggingen var det meldt fint vær, og selvsagt skulle min kjære turvenn være med. Meeeeeeen, så går det som det ofte gjør. Værmeldinga slo om og turvennen satt både værfast og jobbfast langt uti Nordsjøen.

Jeg tenkte at det finnes jo ikke dårlig vær...……..men det gjør faktisk det. Bildet er tatt da jeg nådde toppen. jeg holdt på å bli blåst av fjellet, det regnet vannrett og det kom et sett med lyn og torden. Men fargene var helt rå!

Turen til Solandsvarden i Flekkefjord starter fra Soland gård. Du følger E39 til Flekkefjord, tar av til Loga etter tunellen og kjører forbi Strømland og videre mot Soland. Kjør oppover og nyt utsikten på den bratte og svingete veien helt opp til endes. Du parkerer i tunet til gården og turen starter her. Jeg hadde en fin prat med grunneier både før og etter turen, en flott kar!

Turen er målt til ca 9 km og tidsbruk er beregnet til 2 timer, gradert som enkel. Du går på skogsbilvei et stykke og passerer to vann. Litt dårlig merket på etpar plasser, men følger du med på merkinga bør det gå fint også uten kart. Du kommer etter hvert inn i myr, og for min del må det beskrives som VÅTT! Det er flere topper og varder i området, og området innbød til flere turer.

Jeg ble i grunnen frarådet å gå av de tre på låven da jeg startet, og været er nok for de fleste et ikketurvær. Men jeg trives, både med været og det å gå alene. Klart jeg gjerne går med andre, men det å gå i stillhet i egne tanker er for meg rekreasjon. Jeg hadde gått i 45 min da jeg nådde toppen. Kald vind ble stoppet av godt turtøy, og den varme kaffen i sekken smakte ekstra godt i ly av vinden. Det vekslet på regn og opphold. Det går ganske bratt opp siste stykket, og fjellet var glatt enkelte steder. Men de fleste vil klare denne toppen helt greit.

Hva er det så som får meg til å kjøre fra Kristiansand til Flekkefjord og nettopp denne turen?? Det lurte i alle fall grunneier på :) Om ikke vi hadde topper nok i Kristiansand?? Klart vi har, og de er besøkt mange ganger. Men toppene i Flekkefjord har små gjemte hoder. Leser du bloggen min har du sett noen av de før. Jeg visste det skulle være et "tvillinghode" her oppe, men ikke noe særlig om hvor. Nå startet jakten :)

Flekkefjordkunstneren Christian Sundes hoder gjemt i naturen er ikke akkurat av typen som stikker seg frem, snarere tvertimot. De er små og blender godt inn i naturen. For meg har de en personlighet, jeg har bare falt så inderlig. Jeg hadde fått tips om en stor stein, og forsto ganske fort hvilken det måtte være. Men her var ingen tvillinghode!! Men jeg fant et vakkert i gull og turen var for meg allerede en innertier.

Det er i størrelse med siste ledd på tommelen min, og jeg hadde hatt to runder rundt steinen før jeg så det. Vakkert!!

Utsikten her oppe er formidabel og sikkert enda mer i godt vær. Men været bestemte seg for å prøve meg litt, så nå må jeg vel innrømme at jeg under leitinga begynte å bli kald. Jeg startet på returen, men...…….snudde etter 100 meter. Jeg ville så gjerne finne tvillingene. Opp med kart og gjorde et siste forsøk i en ny skråning.

Jeg ga meg egentlig og satte meg ned for å legge kaffekoppen i sekken. Du tror meg sikkert ikke, men jeg følte noen så på meg og snudde meg. Og der, der sto et nydelig blåfarget hode! Godt ingen hørte meg, men jeg jublet :)

Så blåmann her ble funnet med flaks. 

Jeg hadde fått spor :) Jeg fortsatte letinga litt til, og da dukket de opp, tvillingene, de jeg ser to eldre menn i. Det var nå jeg fikk følelsen av Happyhour, let etter to hoder og finn fire!!

Jeg gir deg bilde av funnsted, så er resten opp til deg :) Er det ikke noe som heter "Let og du skal finne" :)

Da var det bare å starte på returen, og været fant også ut det skulle snu nå, jeg fikk oppholds nesten hele veien ned.

Tusser og troll

På vei ned fra Soland så jeg denne stå på en topp. Sola kom frem og jeg måtte bare opp for å se på utsikten denne karen hadde.

Virkelig flott, slett ikke ny etter mosebekledningen å dømme.

Utsikten på vei ned den heller smale og svingete veien. Jeg tok sjansen på å stoppe i veien, det var ikke akkurat stor trafikk her.

Disse reddet meg ut i dag, selv i alt vannet jeg til tider gikk i så var jeg tørr på beina. De veier ikke mye og gir super støtte. De ble egentlig kjøpt til min planlagte fjelltur i Nepal før Jul, men turen ble utsatt. Nå vet jeg i alle fall at disse skoa holder når jeg drar dit. Min tur i dag ble 11.111 skritt på fitbitten, kult, ikke sant!

Takk for praten til grunneier, og takk for invitasjonen til nye turer i området. Nå vet også han at det er gjemt fire hoder på toppen et sted. Han trodde det var et, men hadde aldri sett det. Takk til Christian Sunde for gjemmingen, skulle ønske du gjemte noen i mitt område så jeg slipper den lange kjøringa :) God tur

Gjeidekjørka, æ ska te toppen

Kanskje har du sett den, kanskje har du kjørt forbi uten å se den, kanskje kommer du til å se den neste gang. Æ æ en sånn som nesten alltid ser ting som dette, og som da må stoppe, kjøre tilbake, finne ut av og klatre opp på.

Tilfeldighetene ville det sånn at æ før Jul kjørte fra Vennesla og fulgte Fylkesvei 405 mot Birkenes da det dukket opp en fantastisk flott fjellformasjon på høyre side av veien. En i bilen var mer kjent enn meg og sa den het Gjeitekirka. Noen dager senere måtte æ bare tilbake, og helst opp på toppen for å sjekke vimpelen æ hadde sett der oppe.

Det skulle bli litt for vågalt, i alle fall nå vinterstid. Det var vått, glatt, bratt og vannet rant fra toppen.. Æ måtte gi meg. Ikke ofte æ gjør det. Det betyr bare at dette blir et turmål til sommeren, da skal æ opp. Gjeidekjørka med årstallet 1869 er veimerke som ble satt opp da Varpeveien var ferdig. Varpeveien var den andre "store" kjøreveien (kjerreveien) som blei bygd i Iveland. Først var gjennomgangsveien Hodne-Iveland-Åmdal i Vennesla. Disse to veiene var stamveiene gjennom Iveland og det var langs disse veiene det dukket opp bebyggelse. "Husane" i Skjerkedalen fungerte som skysstasjoner. Varpeveien ble bygd fra nord mot syd.

I 1868 ble den trange Skjerkedalen valgt som trase. Dagens vei, fylkesvei 405, følger med en del avvik den gamle Varpeveien.

Kransen som henger på steinen under vet jeg ikke noe om. Kanskje gjør du som leser dette? Tips meg gjerne. Til sommeren skal jeg opp, for klart det går, noen har jo vært der :)

Da vet du mer om formasjonen, så kanskje du får øye på den, og kanskje kommer du opp der før meg. Den er uansett flott, og navnet er passende. Ingen problemer med å se ei geit på toppen av denne.