Raunebærheia på jakt etter gjemte kunsthoder

Det ligger så mange påbegynte innlegg på bloggen nå, så i dag legger jeg ut en tur fra november 2025. Turen gikk til Raunebærheia i Lindesnes kommune. Jeg må vel innrømme at denne turen hadde jeg vel aldri fått gått om ikke det var for de små gjemte kunsthodene til kunstneren Christian Sunde. Mange av mine flotteste turer har blitt gått på hodejakt. Denne turen lovte flott utsikt, men jeg bestemte meg for å gå før jeg sjekket yr, så noen utsikt ble det ikke på meg. 

De er utrolig vakre disse små gjemte kunsthodene, og de er slett ikke lette å finne. Etter å ha jaktet de i flere år har jeg fått litt mer trening, og øyet ser de lettere. Dette hodet er på størrelse med mitt siste ledd på tommelen, og det faller perfekt inn i naturen hvor det er plassert. Tips om hvor de er gjemt finner du på Instagram kontoen til kunstneren selv, christiansunde,kunst. Vi er etterhvert mange som jakter, så deling av tips skjer, denne dagen fikk jeg god hjelp til hvor jeg skulle lete etter at jeg ba om tips.

Vi kjørte fra Kristiansand til Holum kirke, fulgte Møglandsveien til Gjærvoldstadveien og fulgte denne til Hagelandsveien ca 1 km. Da svingte vi til høyre. Denne veien fulgte vi ca 500 m, til vi så en traktorvei på høyre side av veien, en bratt bakke rett opp. Her parkerte vi på en lomme på høyre side. Vi så aldri noe skilt som viste vei til Raunebærheia. Vi brukte ca 40 min fra Kristiansand.

Det ser kanskje ikke så bratt ut i starten, men det var det. Og regnet startet for alvor i det vi startet å gå.

Nå vi nærmet oss toppen av første lange bakken møtte vi et skilt med lovnad om en hvilebenk. I været vi hadde fristet hverken benk eller hvile, vi var på jakt.

Vi så etpar gule skilt som dette når vi nærmet oss toppen. Vi skjønte da at det er en p-plass lenger inn i enden av veien og at det er skiltet derfra opp til minnesmerket.

Når du nærmer deg toppen er det skiltet til minnesmerket så vi tok turen ut hit. Propellen i monteret stammer fra et flystyrt 9.februar 1941. Flyet var et Bristol Blendheim med et vingespenn på 17,2 meter og en topphastighet på 428 km/t. Det ble mest brukt til rekognosering og eskortetjeneste for konvoier. De kunne også ha bombelast og brukes til dagangrep.

De tre i besetningen ombord var unge menn på 27, 24 og 23 år. De er alle gravlagt på Mandal krikegård med navn og minneord. All informasjon og historie rundt flyet og selve styrten kan du lese om du skanner QR koden som er satt opp ved minnesmerket her.

Elevene ved Mandal gymnas forlot skolen for å være tilstede i begravelsen til flybesetningen. Som straff for at de hadde forlatt skolen fikk elevene karakteren "ikke tilfredstillende" i oppførsel.

Det ligger fortsatt endel vrakrester i terrenget her, selv om det meste av flydeler ble beslaglagt av tyskerne og kjørt nedover dalen.

Men minnesmerket er ikke på toppen av Raunebærheia. Fjellet, Kleppsalan, var fra gammel tid et kjent sjømerke som ble sett fra Skagerak. På toppen her er det satt opp benk, og når været er klart er visstnok utsikten flott, men i dag var det absolutt null sikt. Her oppe er to av hodene gjemt. Jeg kan si så mye at de ser hver sin vei. 

Dette bittelille hodet på størrelse med neglen på tommelen ble funnet ganske så fort, og glad var jeg for det. Regn og vind fristet ikke til en lang dag ute. Når du ser på disse hodene så mener jeg at de har personlighet, jeg blir liksom litt glad i de, eller kanskje det er gleden over å finne de som gjør det. Noen leter etter poster, noen etter geocatch, stolper eller andre ting. Jeg finner gleden i å finne disse hodene, sånn er det bare.

Litt smal i ansiktet han her.

Det tok oss lengre tid å finne han her. Jeg sto faktisk rett foran han omtrent fem minutter etter første fund, men da så jeg han ikke, Så det ble litt klatring ned og opp fjell og skråninger, før jeg returnerte hit og lette bedre. Litt irriterende det, men nå var han funnet og vi kunne dra hjem, kliss våte, men fornøyde.

Vi kaller oss hodejegere, og jeg håper på flere jaktturer i 2026. Kanskje du har lyst til å prøve deg?

Dette er ikke noen lang tur, men flott å gå og om du vil ha litt pulsstigning er det bare å gå på litt både i starten og mot toppen. Det var kaldt og surt denne søndagen, så vi tok oss ikke så mye tid til annet enn hodejakten. Vi var blaute og kalde når vi returnerte til bilen. Et stykke å kjøre, men jeg tar gjerne turen igjen en sommerdag med fint vær og utsikt. Da kan jeg jo lete etter et siste lite hode som jeg er tipset om at jeg ikke har funnet. Turen ble 2,4 km t/r og 143 høydemeter, og vi brukte 45 min med leiting etter hodene. God jakt.

Blåknuten og Venehei, kommunetoppen i Kvinesdal

Sommerens andre tur med start fra Knaben gikk 16.august i et fantastisk terreng og med skyfri himmel. Venehei var hovedmålet, høyeste topp i Kvinesdal, men vi ville innom Blåknuten på veien for å få med oss et gjemt kunsthode der. Vi sjekket flere mulige løypevalg som andre hadde gått, men satt med kartet og valgte vår egen vei. Det er ingen merket løype til Venehei, men allikevel en helt grei tur å gå nesten uten kart. Nå anbefaler jeg alle å ha kart sånn i tilfelle, for vi hadde klart fint vær, men jeg ser at mye er likt i naturen her, så om været endrer seg er det lett å ta feil.

Vi valgte å starte også denne turen fra Reinshommen hyttefelt på Knaben. Fra Kristiansand til Knaben brukte vi 2,5 timer med bil. Det er en stor parkeringsplass i bunnen av hyttefeltet, og denne dagen var vi ikke alene på parkeringsplassen som vi var sist. Blåmerkene starter allerede her nede og følger grusveien oppover. Du kommer raskt opp på fjellet herfra.

Vi fulgte grusveien oppover til vi kom til krysset med sti mot Fjell campen. Her tok vi ut i terrenget på venstre side og fulgte nå fin merket sti helt til vi kom til Fjell campen, ca 2 km fra vi tok av fra grusveien. Og for en plass vi kom til!

Det er bare så fint på Knaben. Turen til Fjell campen er flott tilrettelagt, så her gikk du tørrskodd. Du føler virkelig du er langt på fjellet etter svært kort gangtid fra parkering.

Jeg vet ikke hva jeg forventet meg av en Fjell camp, men her var det flott. Hyttene/gapahukene lå i et tun med bålplass i midten. Eget bygg til årer/vester til båtene som kan benyttes, og eget toalett bygg.

Flott info om betaling og bruk

Lå fantastisk til under fjellet vi etter hvert skulle opp, og nydelig til ved vannet der både båter og bading var mulig. Her skal vi overnatte en gang, helt klart. Men denne gangen ble det en liten sjekk på tur innover, og en liten rast på vei tilbake.

To av dørene var låst her, men ellers åpent med masse utstyr. I gapahukene var det lemmer på gulvet som kunne settes foran åpningen for å lukke.

Idyll

Her skimter du båtene nede ved vannet. Vi fulgte blåmerkene til topps på fjellet bak da du kan gå en rundtur her og komme tilbake til grusveien. Når vi kom til toppen tok vi av stien og satte kursen på kartet rett mot Blåknuten.

Vi gikk ikke langt før vi så Blåknuten, den skilte seg greit ut. Det er så fint å gå her at det er gøy. Bart fjell og små vann på alle kanter, noen gikk vi rundt, noen krysset vi på det smaleste. Kan lønne seg å se litt på kartet her så du velger korteste vei rundt, noen til høyre, noen til venstre.

Noen ganger forsvant Blåknuten fordi du var i et dalsøkk, men du finner den lett igjen. Om du snur deg nå så ser du vindmøllene du passerer på vei til Knaben. Kan være et greit punkt å følge på vei hjem. Det er så mye likt oppå her, store steiner og vann overalt.

For et land vi bor i, og for en natur vi har. Et av vannene heter faktisk Atlanterhavet, så det krysset vi på vår vei mot Venehei.

Glemte helt å ta noen bilder på vei opp til Blåknuten, for her var det bratt. Vi fant ingen sti, men vi fant på en måte en naturlig vei opp. Vi var veldig enige om at det måtte finnes en annen vei ned, for den vi gikk opp var uaktuell ned! Vi holdt oss godt fast i lynga, for her var det kravling. Vi visste det var et hode på toppen, og dette var virkelig på toppen, helt på bakkenivå, stort og vakkert. Det blåste godt på toppen og tempen holdt 14 grader. På med vindjakke og ny peiling på kartet, nå mot Venehei.

Om du ikke er hodejeger som meg, så må du vel likevel innrømme at denne gjemte kunsten i naturen er vakker! Her kan du sjekke inn Fjelltoppjakten også om det er mer interessant. Blåknuten er kun et par meter lavere enn Venehei, så det var lett å se hvor vi skulle videre.

Det er ikke lange biten fra Blåknuten til Venehei, men du må litt ned før du kan gå opp. Her fant vi faktisk noe som kunne minne om en sti, men mulig det var sauetråkk. Men i bunnen av Venehei var det helt tydelig sti helt opp til varden, så her går det folk til tider.

Og sauer så vi nok av på denne turen, og der vi ikke så dem så hørte vi dem. De var mer sky enn sauene vi møtte på vår tur til Oddevassheia noen uker før. Jeg ser at flere tar disse to toppene samtidig, Oddevassheia og Venehei. Det hadde ikke jeg orket tror jeg, de er greit lange hver for seg.

Nå vet ikke jeg om det er Lemenår i år, men de pilte OVERALT på begge turene vi har hatt fra Knaben i år. De er bare så kjappe og vakre. Kunne fint hatt denne som kjæledyr.

Der var vi på toppen. For en utsikt og for en natur. Nok en gang på med jakke, det blåste litt akkurat på toppene denne turen.

Vi bruker nok litt tid på morgenen før tur til å lage god niste. Denne gangen lærte vi av forrige tur at det var lurt å ha ekstra niste og drikke i bilen når vi kom ned. For veien hjem er lang og det var ikke mye å få kjøpt før vi hadde kjørt et godt stykke hjemover. Så god niste her, og god niste ved bilen før hjemturen, bare et tips altså.

Alle skulle hatt en turvenn som deg.

Så begynte jakten, og vi visste at det var minst to hoder her oppe på toppen. Det første fant vi raskt. Det som er så fantastisk med kunsten til Christian Sunde, er hvor godt det blender inn. Du kan fint stå rett foran det uten å se det.

Og der var det andre, så nå kunne vi starte turen hjem. Vi valgte nesten samme trase, bortsett fra at vi gikk rundt Blåknuten i stedet for opp over.

Tanken var å dra hjemover nå, men vi hadde fått tips om et hode til i dette området, på en stor stein. Vi lo litt av det, for om det er noe det er mye av i dette området så er det store steiner!! Vi så denne steinen et godt stykke utenfor vårt "stivalg" og var enige om at vi gir det en sjanse, er det ikke den når vi kommer oss bort dit, ja da gidder vi ikke leite mer, men drar hjem.

Er det mulig liksom........under steinen der var hode. Det var ikke stort, men for et trent hodejegerblikk så fant jeg det lett. Glad ingen hører hvor lykkelig jeg kan bli av å finne disse :)

De har personlighet altså

Tusen takk for at du følger med på mine turer, om det nå er alle kommunetopper, dagsturhytter eller på hodejakt. Jeg bare liker turer med det lille ekstra, og jeg liker deg.

Slik vi gikk turen ble den 18,6 km med totalt 922 høydemeter. Vi brukte 7,5 timer, du kan se hele turen HER. Hvis dette ble den siste langturen denne sommeren så er jeg fornøyd, for denne turen hadde alt jeg ønsker meg.

Under finner du lenker til de kommunetoppene som er gått før.

Hægebostad kommunes høyeste topp Oddevassheia 966 moh

Åmli kommunes høyeste topp Trongedalsnuten 929 moh

Froland kommuns høyeste topp Befjell 

Gjerstad kommunes høyeste topp Solhomfjell

Tvedestrand kommunes høyeste topp Ansmyrheia

Vegårshei kommunes høyeste topp Hovdefjell 525 moh 

Lindesnes kommunes høyeste topp Ørteknappknuten 512 moh

Grimstad kommunes høyeste topp Dobbedalsheia 361 moh

Iveland kommunes høyeste topp Rubbeheia

Birkenes kommunes høyeste topp Storemyrknuten

Lyngdal kommunes høyeste topp Ørnemyrfjellet

Risør kommunes høyeste topp Espehaugen

Vennesla kommunes høyeste topp Oksla
Farsund kommunes høyeste topp Lyfjellet

Arendal kommunes høyeste topp Høgsteinsheia
Åseral kommunes høyeste topp Skoræ 
Lillesand kommunes høyeste topp Hisåsen
Flekkefjord kommunes høyeste topp Tomlongsheia/Tomlingen
Evje og Hornnes kommunes høyeste topp Midtstrandnuten
Kristiansand kommunes høyeste topp Havsåsknuten

Knaberøysa og Oddevasshei, høyeste toppen i Hægebostad

Da sto Hægebostad kommunes høyeste topp for tur, Oddevasshei med utgangspunkt fra Knaben. Vi er kommet til slutten av juli, og det har vært en så fantastisk fin og varm sommer. Vi har tatt mange av kommunetoppene i Agder denne våren, men det stoppet litt opp i sommer. Vi har for det meste startet turene og fulgt beskrivelsene fra boka til Arne Holte, 25 turer til topps på Agder og kommet greit i mål med det. Det ble ikke helt sånn på denne turen, det har skjedd endringer i terrenget på Knaben siden 2020-21.

Det er ikke så mange kommunene igjen, og jeg har vel spart de lengste til slutt. Målet om å gå alle før Jul 2025 tror jeg ikke holder, til det har det blitt altfor mye jobbing og lite fritid.

Vi startet turen våres til kommunetoppen i Hægebostad fra Reinshommen Hyttefelt på Knaben. Det er bare helt fantastisk flott på Knaben, og jeg liker så godt det høyfjellsterrenget her oppe. I boka sto det at vi skulle følge anleggsveien til endes og blåmerker videre med skilting til Knaberøysa. Det gjorde vi. Men denne veien er blitt lenger enn til den gamle demningen, og skilting og merker førte oss rett ut i vannet, for her er det kommet en ny demning og dermed et nytt vann. Vi møtte noen lokale som sa at du hadde kunnet gå rett frem tidligere, men nå måtte vi rundt. Så vi gikk veien tilbake til den gamle demningen og gikk av veien og ned til demningen der vi fant en nesten igjenngrodd sti opp og rundt vannet. Dette var en litt kjip start på turen, men etter en time var vi på andre siden av vannet og kunne begynne å følge blå merker mot Knaberøysa.

Vi passerte først dette skiltet og fulgte grusveien videre. Du kan følge veien helt opp til vannet og ta til venstre rundt vannet, det er ikke sti der, men vi traff noen som hadde tatt den veien etter å ha fulgt blåmerkene til vannet som oss. Vi returnerte tilbake på veien til dette skiltet og gikk nå stien mot leirskolen, tok til venstre et stykke etter og gikk stien rundt vannet på høyre siden.

Her er den nye demningen, vi krysset et stykke nedenfor og fant stien igjen der

Det var utrolig mye moltekart når vi gikk, det er som å trø i et matfat. Selv med den tørre lange sommeren vi har hatt så var vi enige om at det ikke akkurat var skogbrannfare der vi gikk denne dagen. Jeg klart ikke å holde meg tørrskodd, selv med Gore-Tex denne turen.

Det er virkelig høyfjellsfølelse når du går her, nydelig natur så langt øyet ser, mange små vann passeres og fargene denne dagen var bare nydelige. Vi gikk langs vann, rundt vann og krysset vann. Greit merket hele veien mot Knaberøysa. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg forventet meg noe stort med det navnet. På turen vil du se både en og to store røyser, og du må opp en stor røys, men det var ikke den røysa. Så jeg forventet meg da noe enda større, Knaberøysa skal tross alt være punktet der tre kommuner møtes, Kvinesdal, Åseral og Hægebostad.

Vi måtte rett og slett ha en pause på veien inn til røysa. Starten hadde gitt oss en time lenger enn vi hadde trodd og kjøreturen fra Kristiansand er lang så det var lenge siden frokost. Men her er det plasser nok å nyte overalt, så vi satte oss ved stien og koste oss med niste i sola. Vi hadde ikke sett mer enn et menneske på turen, og det var nede ved demningen, noe vi syntes var rart. Et så fantastisk turområde og et så deilig vær, men ikke et menneske å se.

Vi fikk følge et stykke på turen, tre hvite og familiens sorte får

Veldig fotogene, stilte seg opp og fulgte nøye med

Og plutselig var vi der.......dette er Knaberøysa. En liten haug med steiner som markerer møte mellom tre kommuner. Jeg kjente jeg ble skuffet, hadde forventet meg ei diger røys liksom. Men plassen er flott og ingenting å si på utsikten. Nå må jeg jo si at du trenger slett ikke å gå så langt som til Knaberøysa for å gå til Oddevasshei, her hadde jeg missforstått litt. Du kan ta av mot toppen et godt stykke før du kommer hit. Det er uansett ikke merket til toppen, og heller ingen sti. Så du må opp med kart for å finne toppen.

Fra Knaberøysa kan du faktisk se helt til Lordehytta. Men jeg var på utkikk etter noe mye mindre, nemlig et kunsthode gjemt i naturen av Christian Sunde, kunstneren fra Flekkefjord. Leser du bloggen min har du hørt om dem tidligere.

Og hodet ble funnet. Det er ikke stort og jeg passerte steinen opptil flere ganger før jeg fikk øye på det. Disse hodefunnene gjør turene til noe ekstra for min del. Jeg skjønner at dette ikke er for alle, men for meg er det som å lete etter orienteringsposter, bare det at du ikke får alle koordinatene.

Nå satte vi egentlig bare kursen rett mot toppen av Oddevasshei. Det er uansett ikke noen sti opp, men selv om det er ganske bratt var det fint å gå. Mye bart fjell og litt lyng. Varden er stor og rund og egentlig et flott syn her oppe på toppen av Hægebostad. Jeg lurer igrunnen på hvorfor det ikke er merket helt opp?? Her oppe traff vi et par, de som hadde tatt andre veien rundt vannet. De hadde ikke funnet noen sti og det hadde vært krunglete å gå. Likevel hadde de nesten 3 km kortere vei enn det vi hadde med samme utgangspunkt.

Og etter pause og niste på toppen begynte vi ny jakt. Etter tips skulle det befinne seg to hoder her oppe. Hvis noen nå lurer på hvordan vi vet om eller finner disse hodene, så kan du gjøre en av to. Nede ved butikken på Knaben er det et skriv på veggen om Christian Sunde sitt kunstprosjekt på Knaben. Her er en QR kode du kan laste ned og få et kart over hvor de er gjemt. Kartet kan du også finne på visit knaben sin side. Anbefaler alle en tur inne i gruven for en hodejakt en gang, der hadde vi en superkul tur tidligere i år.

Vi fant hode nr to på toppen og nå var det bare tilbaketuren igjen. Vi gikk egentlig bare ned fra toppen der vi fant det greit å gå, og traff godt på stien igjen. Vi fulgte nå bare samme vei tilbake. Om du bare skal gå til Oddevasshei anbefaler jeg å gå anleggsveien til endes ved vannet, ta til venstre rundt og følg blåmerker til du kommer til Oddevasshei og gå rett opp. Da vil du korte denne turen vår ned med endel km.

Men om du ikke har hastverk så kan jeg trygt anbefale løypa vi gikk, og liker du det lille ekstra så ta deg tid til hodejakt. Turen er ikke den letteste eller den korteste, og jeg kjente det godt i knærne på vei ned mot slutten. Vi var glade for den ekstra gode nista og for vindjakka på toppen når vi rasta. 

Slik vi gikk turen, med litt frem, tilbake og rundt ble 21 km med totalt 780 høydemeter. Vi brukte 8,5 timer der ca 6,5 timer er gangtid, resten er brukt til to gode pauser og endel leitetid etter hodene til Christian Sunde, du kan se hele turen HER

Under finner du lenker til de kommunetoppene som er gått før.

Åmli kommunes høyeste topp Trongedalsnuten 929 moh

Froland kommuns høyeste topp Befjell 

Gjerstad kommunes høyeste topp Solhomfjell

Tvedestrand kommunes høyeste topp Ansmyrheia

Vegårshei kommunes høyeste topp Hovdefjell 525 moh 

Lindesnes kommunes høyeste topp Ørteknappknuten 512 moh

Grimstad kommunes høyeste topp Dobbedalsheia 361 moh

Iveland kommunes høyeste topp Rubbeheia

Birkenes kommunes høyeste topp Storemyrknuten

Lyngdal kommunes høyeste topp Ørnemyrfjellet

Risør kommunes høyeste topp Espehaugen

Vennesla kommunes høyeste topp Oksla
Farsund kommunes høyeste topp Lyfjellet

Arendal kommunes høyeste topp Høgsteinsheia
Åseral kommunes høyeste topp Skoræ 
Lillesand kommunes høyeste topp Hisåsen
Flekkefjord kommunes høyeste topp Tomlongsheia/Tomlingen
Evje og Hornnes kommunes høyeste topp Midtstrandnuten
Kristiansand kommunes høyeste topp Havsåsknuten