onsdag 1. april 2015

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Helleren ligger ved Rv 44 i Jøssingfjord øst for Hauge i Dalane. Vi klarte på turen vår i går å kjøre forbi stedet, kanskje fordi naturen på andre siden av veien stjal oppmerksomheten min. 
Helleren ble likevel besøkt, som en av de beste opplevelsene på turen langs Nordsjøveien.


Helleren er ca 60 meter lang, 15 meter dyp og har en takhøyde på 30 meter. Husene i Helleren er kun tekket med tak av treplanker. Siden husene står tørt og i ly av regnet har det ikke vært nødvendig med takstein.


De knøtt små husene under Helleren er blant de eldste bostedene i Rogaland. I historisk tid var Helleren husmannsplass under gården Haneberg som ligger like ved senteret Hauge i Dalane.


Under Helleren har det trolig vær bosetning siden steinalderen. I det svarte, rike kulturlaget som dekker grunnen i Helleren, har arkeologene funnet spor etter bosetning fra eldre steinalder. Helleren er ikke arkeologisk utgravet, bare forsiktig undersøkt, og da fant arkeologene fiskebein, dyreknokler, øster-skall og noe avfall etter redskapstilvirkning av flint.



Tidlig på 1800-tallet satt det to brukere på plassen som hver eide sine hus og som hadde livtidskontrakt. I 1865 bodde det 15 mennesker her. Husene som nå står under Helleren ble fraflyttet rundt 1920.





På plassen er det også murer etter flere hus. Det har tidligere stått små driftsbygninger under helleren, blant annet et sauefjøs med en slags innhegning der helleren fungerte som tak.



Folket under Helleren levde av jordbruk og fiske. Det var ekspansiv utnyttelse av jorda der utmarksområdene på heia over Helleren ble utnyttet til beite og slått. Høyet ble firet ned i fjellet. Videre hadde folket under Helleren åkerteiger innover dalen. De viktigste husdyrene har vært sau og ku. Viktigst var likevel nærheten til fjorden og havet med muligheter til fiske.


Husene står åpne hele året. Da vi var her i går var det regn, sludd og mye vind. Under Helleren merket vi ingenting til været. Vi var også heldige og fikk være der alene, oppleve naturen og stillheten.

Dette bildet er lånt, og tatt en dag himmelen var blå


På stien inn til husene står en bronseplate over Kjell Aukrust`s figur Mysil Bergsprekken, som skal være født under et steinsprang i Jøssingfjord i 1918.



Plassen var på mange måter en plass der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Samtidig så fikk vi oppleve med været som var i går at dette måtte ha vært en flott plass å bo. Vel verdt et besøk, men ta hensyn til husene slik at de fortsatt kan få lov å stå åpne.
God tur!