torsdag 12. januar 2017

Basecamp Spitsbergen, med hundeslede på jakt etter nordlyset

Vi har hatt noen fantastiske dager i totalt mørke på Svalbard, Longyearbyen. Det er ni mnd siden vi var der sist, og da opplevde vi sol fra klar himmel og uendelige sletter i de vakreste blå farger. Nå kom vi opp til fullstendig mørketid, og med snøværet vi fikk på tur virket det om mulig enda mørkere. Sikten vi hadde på denne turen, som egentlig skulle være en tur ut for å se nordlyset, var svært redusert. Alikevel ble det en fantastisk tur.
Denne nydelige dama heter Dubai og hadde et blikk som kunne smelte snø
Jeg er bortskjemt når det gjelder julegaver. Hos oss er regelen at de enten må kunne spises/drikkes eller oppleves. I fjor fikk jeg puslespill, i år fikk jeg en gul postit lapp med en for meg uforståelig kode.
Det tok svært lang tid før jeg forsto at dette var et bookingnr nr, min julegave Julen 2016
Vi fikk en spesiell flytur opp til Svalbard. Vi måtte nødlande i Bodø pga syk mann ombord, og da vi endelig kom avgårde til Tromsø måtte 12 pasasjerer gå av flyet mer eller mindre frivillig fordi det var for tungt for landingsforholdene i Longyearbyen. Vi kom opp til minus 5 grader, mens det var minus 17 i Oslo da vi mellomlandet der. Det føltes likevel kaldere på Svalbard.

Vi hadde bestillt sledeturen før vi dro opp, og turen gikk med Basecamp Spitsbergen. Vi ble hentet på hotellet (føltes som om det var midt på natta!) kjørt til flotte lokaler der vi ble kledd opp i yttertøy før vi så ble kjørt til Basekamp.

Det snødde tett da vi kom opp til hundegården
Du må selv hente hundene til spannet ditt og sele de opp
Hundene er huskyer i alle regnbuens farger
Min favoritt. Navnet tilsa en varmere værtype
Så fornøyd
Fantastiske hunder, men jeg tenker dette ikke er aktiviteten for deg som er redd for hunder. De kan virke litt voldsomme, og lyden er enorm fra 90 hunder.
Se de øyan, ikke til å motstå
De enset ikke snøen, og det fallt 30 cm på turen vår denne kvelden
Snart klare med hele spannet. Vi hadde to tisper i front, ei tispe og en hann i midten, og to hanner bakerst
Klare og venter på de fem andre spannene som skal ut sammen med oss
Et lite opphold i snøværet
Jeg sitter lunt og godt på sleden, som å være i le i telt
En opplevelse
Etter å ha gjort hundene klare og spent opp spannet, ble vi guidet ned og  inn i Bolterdalen. Hundene bjeffet og hylte av utålmodighet, men så snart vi kom i gang senket en god stillhet seg. De ivrige hundene la i vei i et høyt tempo, men etter et par kilometer la de seg inn i et behagelig jevnt tempo. Det ble helt stille, kun lyden av seletøyet, og kun svakt lys fra hodelyktene til hundeførerne. En helt rå opplevelse.
Se og hør hundene like før vi kjører ut

Det finnes fortsatt endel som lever av fangst på Svalbard, selv om det ikke er mange. Her er selen hengt høyt for å hindre isbjørnen å få tak i den.
Har du lyst til å se Svalbard i lys, så kan du se innleggene fra sist her (Eventyret i Arktis, 350 km på scooter) og her (Et hundelv på 78 grader nord)
Vi er hjemme igjen, og det blir nok ikke tur til Svalbard på en stund. Vi ønsket å oppleve Svalbard i mørketida, og det var flott. Jeg foretrekker nok fortsatt lys og sol, og tenker at 84 dager med mørketid er veldig mye. 99 dager med midnattsol, ja det er noe annet. Drømmen er likevel å kunne bo en periode på denne fantastiske plassen.