Steinsvassknuten, hvis du virkelig liker motbakker

Dette er turen i sommer der jeg sa at jeg aldri skulle gidde å skrive noe om den. Jeg var sliten, lei og sur da vi var tilbake til bilen, og jeg skulle aldri noen gang anbefale andre å ta turen. Etter litt påfyll fra kjølebagen, skifte av tøy og sko i bilen, ja så var jeg blid igjen. 

Dette var ikke noen topptur vi fant på ut appen. Jeg så et bilde på instagram og syntes det så så fint ut, strålende sol og utsikt i alle retninger. Jeg leste vel og merke under at dette var turen for de som likte motbakkeløp, men jeg tenkte bare at vil du opp er det nødvendigvis motbakker. Så utrolig typisk meg! Jeg spurte etter startsted for denne turen og fikk tips om å parkere ved ei lomme på veien på Berghyrne i Flekkefjord kommune. Det er virkelig smale veien enkelte steder i fylket vårt! Samtidig så elsker jeg jo å komme til plasser jeg ikke har vært på, nettopp i eget fylke. Det er ikke ordet elsker som står igjen etter denne turen :)

Når du har parkert i lomma går du 100 meter tilbake og følger grusveien OPPOVER. Jeg har ALDRI gått i lengre og BRATTERE oppforbakke enn dette. Jeg skjønner hva hun mener hun som delte innlegget jeg så. Det er nesten 3 km med unnarenn! Det tok ikke slutt liksom. Du følger veien til den slutter, helt bokstavelig. Da står du utenfor den flotteste hytta og nå kan du for første gang se den store varden på Steinsvassknuten, 669 moh.

Herfra må du finne veien sjøl, det er ingen sti. Da vi kom ned til vannet ved uteliggerne så var vi usikre på om vi kunne følge fjellet nede ved vannet, så vi valgte å gå opp på fjellet og etter det følge eggen mot varden. Egentlig er dette helt greit å gå, men turen hadde blitt adskillig kortere om vi hadde fulgt fjellet langs vannkanten som faktisk er mulig, noe vi så fra andre siden og som vi valgte på returen.

Det er jo ikke sånn at alt var no dritt på turen, naturen er helt fantastisk her. Men jeg liker nok best å gå på sti. Her ble det høyt gress/lyng, noe myr, men det største problemet er alle steinene du går på som er dekket av gress og lyng. Vi trødde "igjennom" flere ganger begge to og havnet mellom steiner som du ikke så. Det liker jeg dårlig når du er langt fra folk og med minimalt med dekning. Men fargene i fjellet elsker jeg, må bare si det så ikke alt høres negativt ut :)

Måtte bare le når jeg så dette bildet, for her har jeg faktisk nettopp trødd mellom to steiner og falt, men så var jo disse vekstene så fine at jeg måtte ta bilde når jeg først lå der nede.

Og utsikten på vei oppover var flott

Og det var nok av bær her, også multer. Dette er ikke min favoritt (tørr nesten ikke si det) men det ble spist noen stykker på vei oppover.

Vi nærmet oss varden......og da snudde været. Jeg hadde selvsagt sjekket yr før vi valgte å kjøre mot Flekkefjord, og det var ikke antydning til dårlig vær. Men nå kom det; vind og regn som virket som sludd. Det var på med det ekstra tøyet vi hadde med, men nå skulle jeg gjerne hatt lue og votter, det hadde vi ikke denne julidagen i Flekkefjord.

Om du ser godt på bildet så ser du han

Og ja, det er et hode ved toppen her. Vi brukte ikke mange minuttene på toppen denne dagen, og mine bilder likner ikke engang på bildene jeg hadde sett på insta som lokket meg til å ta turen. Her var det snakk om å SNU og komme oss nedover igjen.

Et stykke nedenfor toppen så vi at vi fint kunne gå langs fjellet på vei ned, så da tok vi bare korteste vei ned og mot myra i bunnen. Og nok en gang mye steiner og gress som gjør det vanskelig å se hvor foten trør ned. Aldri har jeg vært så glad for å komme meg ned til grusvei igjen. Og sliter du med knær så kan jeg si at den bratte veien opp er like lang og bratt ned.

Turen vår ble 11 km lang med 727 høydemeter og vi hadde brukt 3,5 timer i gangtid tur/retur. Tenk at ekstra mat i kjølebag og tørt tøy kan glede så mye. Og bare for å ha sagt det, da vi kom ned til bilen var himmelen blå og tempen 23 varme. Jeg telte en del nye stikk og litt nye blåmerker. Gøy å lese at noen har vært her mange ganger, for meg er det been there og done that :)