Slottet i skogen på Longerak

For en stund siden så jeg bilde av et lite vakkert slott på Instagram. Ut i fra stedsbeskrivelse så skulle dette slottet ligge 10 min med bil unna der jeg holder til. Merkelig, men jeg hadde aldri hørt om det før.

Slottet er det gamle vannverket på Longerak i Bygland kommune, Langerak kraftverk.

Langerak kraftverk er et vannkraftverk på Longerak i Bygland kommune.

Kraftverket utnytter et fall på 300 meter fra reguleringsmagasinet Langeraksvatn 

Kraftverket ble bygget for å forsyne Landeskogen tuberkulosesanatorium med strøm. Både sanatoriet og kraftstasjonen er tegnet av arkitekten Kristian Biong. Kratfstasjonsbygningen minner om et lite fransk senmiddelalderslott eller en middelalderborg i miniformat.

Selve murarbeidet er gjort av den kjente gråsteins-murmesteren Gunnar Larsen fra Evje.

Siden det ligger ca 60 meter høyere enn Byglandsfjorden benyttes ikke hele fallet på rundt 300 meter.

Kraftverket har nå et aggregat og en samlet effekt på 1,5 MW. Fra 2001 er det eid av Agder Energi.

 

Produksjonen startet i 1916

Det var mye markblomster rundt bygningen, noe som gjorde stedet enda mer til et slott. Denne sommerfuglen var å se overalt da jeg var der.

Aurorasommerfugl er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Akkurat som mange andre dyrearter så er hannen mest fargerik. Hunnen mangler de Orange flekkene på vingene.

Fra slottet i skogen er det flott å følge rørgaten opp til utkikkspunktet Snipa. Du følger rørgata enten ved å gå oppå den om du tørr, eller på stien under, opp til demningen. Kryss demningen over til grusveien på andre siden og følg merket løype ut til utkikkspunktet.

Jeg har skrevet om turen til Snipa i et tidligere innlegg, du kan lese det her Snipa

For å finne veien til vannverket i skogen kjører du Rv 9 mot Longerak i Bygland kommune. Når du passerer stedsskiltet med Longerak fortsetter du opp bakken og tar første vei inn til høyre. Grusveien tar deg oppover og er svingete og smal, den ender på "slottsplassen" så du ser når du er fremme etter ca 500 meter. Verdt et besøk, og verdt å ta turen til topps. Beregn en time opp, stigninga er bratt. Utsiktspunktet ligger på 577 moh. God tur.

DRAUMARNUTEN 710 moh

Draumarnuten i Bygland er nok en ny tur for min del. Også denne toppturen er med på 10 på topp i Setesdal 2020. Jeg gikk turen forrige helg. Den er merket som krevende, og du får garantert pulsen opp i de bratteste områdene, men den er ikke mer krevende enn at de fleste greier den fint. Det var fortsatt mye snø opp mot toppen i de bratteste partiene, så du kan med fordel vente noen uker med å gå den. Startstedet er i Bygland sentrum. Du tar av Rv 9 mot sentrum, følger veien og tar til venstre. Du får KVS Bygland skolen på høyre side og tar veien inn til høyre etter du har passert den. Du er nå i Rindane bustadfelt. Følg veien til endes og du kommer til skiltet med turstart.

Turen er merket med blå merker, og de var høyt nok oppe på trærne til at vi kunne se dem tross mye snø mot toppen

Den første delen av turen går på en gammel tømmerslepe, før den går over på sti med varierende underlag. Det er endel kraftige stigninger, men det flater litt ut innimellom så du får pulsen ned.

Endel våt myr og vått underlag, når du kommer opp i høyden er det en kraftig stigning langs fossen, den var nå islagt og litt utfordrende med tanke på at det er smalt og glatt. Er nok adskillig lettere når isen er borte. Her måtte vi bruke hendene litt på vei både opp og ned.

Det er en flott natur her, og helt tydelig i en plass med mye dyreliv. Vi så mye spor og hørte mye fuglesang.

Da vi trodde vi kom til toppen, var vi ikke helt der. Vi måtte trekke litt til høyre, da så vi varden og kjente igjen utsikten. Her ser du Byglandsbygda, fjorden og Jordalsbø. Det er en mektig natur vi er så heldige å få bevege oss fritt i, blå himmel og snødekte fjelltopper i bakgrunnen.

Aldri en topp uten et hopp :) Heldige meg som kan gå tur med deg :)

Takk for flott topptur

Turen er totalt 7 km t/r, og vi brukte 2 timer og 15 min i gangtid. Den må nok prøves igjen utpå sommeren, jeg tipper terrenget er annerledes da. Synes flere av turene til 10 på topp Setesdal i år virkelig har en fantastisk utsikt å by på. Du kan se turen her Draumarnuten.
Har du lyst til å se noen av de andre 10 på topp turene fra 2020, så kan du klikke på de her:
SNIPA
HANNÅSFJELLET
VASSLANDSFJELLET og GLOVA

God tur!

SNIPA 577 moh i Bygland

SNIPA er en av årets 10 topper i Setesdal 2020. Det er Otra Il som står bak 10 topper i Setesdal, og i år er det 11. året det blir arrangert. Forrige helg tok vi turen opp og gikk til Snipa, for en flott tur.
Turen starter ved Longerak, like ved der den gamle veien tar av/kommer inn på Rv 9 nordfra. For oss som kom fra Kristiansand så kommer skiltet med parkering på høyre side av veien, og du ser det fra veien. Det er ei merket løype, og den blir beskrevet som en krevende stigning opp til dammen. Den er ikke krevende på annen måte enn at traktorveien går OPPOVER , OPPOVER og enda mer OPPOVER. Jeg lover i alle fall pulsstigning, og en litt tyngre pust.

Ingenting å si på utsikten annet enn FLOTT

Linseball er morsomt, lager en liten vri på bildene

Skogen opp langs traktorveien var som en grønn dyne av mose

De siste 2-300 meterne går i terreng uten sti. Det er merket med merkebånd, det er vått og en del myr. Til sommeren når turen er mer kjent er jeg ganske sikker på det blir sti ut.

Her satt jeg ikke lenge denne dagen, det var iskald vind og fristet slett ikke til nytelse.

Den som fant denne utsikten og gjorde det til en topptur valgte riktig sted. For et land vi bor i.

Her skal jeg uten tvil opp igjen en dag det er mindre vind, men der himlen fortsatt er blå. En flott plass å nyte niste og utsikt. Denne dagen fristet ikke det. Det blåste så det var vanskelig bare å ta bilde på toppen. Men uten tvil, anbefales. Turen er 5 km t/r, og vi brukte 1,5 time i gangtid. God tur. 

Her kan du se turen Snipa 12.april 2020

Toppfjell på Byglandsfjord

Etter torsdagens redningsaksjon på Toppfjell på Byglandsfjord tenkte jeg at jeg ville presentere en litt mer vennlig versjon, og i alle fall bør den gå greit uten behov for Sea King helikopter ned igjen.
Turen starter ved Larsens mekaniske verksted i sentrum av Byglandsfjord. Det er mulig å parkere like ved verkstedet, eller du kan parkere ved Årdalshallen noen meter før verkstedet. Gå inn traktorveien ved siden av verkstedet og følg denne inn i skogen, du kommer til et tre på venstre side av veien med et rødt skilt med brannfare, ta stien inn her. Følg stien til det på nytt kommer en sti til venstre, nå begynner stigninga, og resten av veien går det oppover til toppen som ligger 410 moh.

Stien er flott ryddet og fin å gå, det går oppover....

Vi var 6 stk og egentlig en for mange i disse tider, men vi holdt god avstand

I det bratteste partiet er det tau til hjelp. Det var litt ekstra glatt pga is da vi gikk

Det er ikke verre enn at de minste helt greit klarte turen opp i tauet på egen hånd

Istapper er moro og de kan faktisk spilles på

Og så var vi på toppen. Sjekk den flotte utsikten, selv på en litt grå dag! Vi ser faktisk rett ned på egen bolig.

Disse to toppturgjengerne har vært her maaaaaaange ganger.

Turen ned denne dagen ble litt mer utfordrende pga is, men ikke noe stort problem

Tre generasjoner sammen, og ei utstrakt hånd når det trengs

Denne turen er mye gått av barn og voksne på Byglandsfjord, hele året. Den er trygg å gå, men det greieste i bratt terreng er å gå når det er lyst. Da er stien ned lettere å finne.

Ønsker du flott utsikt over bygda er dette stedet. Du bruker en halvtime/liten time opp, og litt fortere ned. Når vi gikk for et par uker siden var det fortsatt snø, nå i april er det bart og fint. God tur.

Redningsaksjon på Toppfjell forrige uke.

Nokkedalshola, når du vil alt, ut, opp og ned.

Når vi i disse tider har begrenset mulighet til å dra til vårt fristed, da er det flott å plukke opp tips til turer innenfor kommunen. Tipset til denne turen fikk jeg i fjor vår av en turgåer vi traff mye på våre Ti på topp turer. Og når vi nå ønsket å gå på mer ukjente steder med mindre folk rundt oss, så var tiden inne til å finne frem til Nokkedalshola.

Ikke langt fra Skjedvannet mellom Vennesla og Ålefjær ligger denne spennende grotta. Inngangen kan være vanskelig å finne der den ligger på toppen av ei steinrøys. 

Turen er ikke lang, ca 1,2 km hver vei. Her går du ikke på gode stier, fokuset er naturfenomenet som ligger oppi steinrøysa.

Vi startet turen fra Fv 453, veien mellom Ålefjær og Vennesla. På nordsida av Skjedvannet kommer du til en sidevei avstengt med bom. Vi parkerte ved bommen og fulgte grusveien innover til en stor åpen plass. Her tok vi traktorveien i midten et stykke inn og oppover til du kommer til en sti på høyre side. Herfra og opp til hula er det merket med hvite plastbånd merket Monter som på treet her.

Når vi kom til bekken og krysset denne var det ikke lenger så lett å finne merkene på trærne, men de er der! Vi klatret litt på kryss og tvers i ura før vi fant dem igjen. Åpningen til hula er ikke stor, og du ser den ikke før du er der.

Midt i bildet her er inngangen, det er merket med dobbelt bånd rundt treet og markerer åpningen. Vær forsiktig når du beveger deg i ura, det er mye løse steiner!

Det var flere tau festet rundt treet som kan hjelpe deg på vei ned. Vi hadde med egne tau, og jeg garanterer ikke for sikkerheten på tauene som er her.

Men nå er åpningen funnet! Det lille hullet er eneste inngang til hula og går nesten 4 meter rett ned. Hula består av 5 rom og er ca 40 meter lang. Stigen sto her og var stabil og god. Det lå en knekt stige nedi hula, og en svært dårlig stige i røysa på utsiden. Det er greit med sikkert tau om stigen skulle brekke, og det er ikke anbefalt å ta turen ned alene.

Da var det bare å klatre ned. NB! Ta på hodelykt og kle deg i klær du ikke er redd for å få skitne. Det er trangt i toppen, men åpner seg opp på vei ned. Anbefaler egentlig etter å ha vært her å ha på lue. Det drypper og det var mer enn en edderkopp på vegg og tak i hula.

Litt skeptisk, men jeg hadde en både foran og bak meg ned, så jeg så allerede lys i bunnen.

Det var utrolig flotte farger på fjellet nedover, og vannet som rant gjorde fargene enda finere. Lyset midt i bildet er noen enda lenger nede og inne i grotten.

Vi kom ikke lenger enn til andre rom grunnet mye vann i grotta. Fra første rom og ned til neste rom er det sleipt og gjørmete, men vi hadde ekstra tau som rakk helt ned til neste rom. Veldig greit å ha når du skulle opp igjen.

Krystallklart vann og veldig vakkert

Her stoppet vannet oss. Det er et smalere parti her som skal kunne passeres inn i de neste rommene.

Vannet var friskt og godt og krystallklart

Hula er stor og vi var seks personer inni samtidig her uten problemer

Vel oppe fikk vi siste rest av kveldssola mens vi klargjorde bål

Ikke no problem å få bål med disse turfolka

Kyllingwraps, kaffe, sjokolade og frukt. Kan det egentlig bli bedre?? TUSEN TAKK til kokken.

Det ble litt trollsk når resten av bålet ble slukket med mose.

Nokkedalshola er vanskelig å få øye på, men verdt å lete etter. Historien sier at tre tyske desertører  bodde i denne grotta en hel vinter under andre verdenskrig. De fikk mat av nordmenn i området.
Tar du turen på sommerstid er det anbefalt å ha med innsektsmiddel og middel mot flaggermusbitt. Link til turen finner du her på  ut.no God tur.