Rustfjellhei 1055 moh, topptur og hodejakt

Ble så glad da jeg så Christian Sunde hadde vært i "min bakgård" i sommer og lagt igjen noen hoder på Ose. De nydelige hodene på Ose turistheim og Ose brygge kan enkelt bli funnet uten å bruke så mye energi, bare litt leting. Men hode, eller rettere sagt hodene på Rustfjellhei må en nok gi litt mer for å finne. Jeg tok turen for to uker siden, det blir ikke siste turen hit.

Dette hodet kan du finne på Ose brygge. Jeg fikk et spørsmål om man skulle ta det med om man fant det, svaret er selvsagt NEI

Hodet finner du på Ose turistheim. Anbefaler en god hjemmelaget middag om du er innom. Det var stekt makrell da jeg var på hodejakt.

Leser du bloggen min så vet du om disse hodene gjemt i naturen, og har du ikke lest noe jeg har skrevet før så kan jeg raskt forklare deg hva disse hodegreiene er her Jeg er blitt hodejeger

Jeg regnet jo med at Christian hadde vært på tur når han først var i området, og hodet på Rustfjell kom på Instagram der han legger ut hint og bilder. Rustfjell er det høyeste fjellet rundt Ose, og her skulle det være et hode gjemt. 

For å komme til utgangssted ved Reiårsvatn så tar du inn fra Rv9 til Ose sentrum og følger grusveien skiltet til Reiårsvatn. Dette er en bomvei, og like oppi bakken kommer du til denne bua. Koster 100,- kr, kan betale kontant eller med vips. Grusveien videre oppover går i bratte svinger helt til toppen. Litt over midtveis vil du få skilt på venstre side til Reiårsfossen. Her går det sti ut til toppen av fossen. Er plass til å parkere en bil eller to her om man parkerer lurt. 

På toppen var det grei plass til parkering. Bommen var nede, så herfra må du gå. Veien følger vest siden av Reiårsvatn, og blåmerkingen starter i enden av Husevegen.

Vi skjønte etter turen at den på ut ikke startet å telle km før stien starter, men veien inn må gås uansett.

Første del av løypa følger stølsvegen til Nystøl. 

Det er bare å si det som det er, det er endel myr på denne turen. Vi kom ikke tørrskodde hjem for å si det sånn. Det regnet kraftig døgnet før vi gikk, og det fikk vi kjenne litt på.

Her er Nystøl. Etter dette gikk det bratt opp til Histrihei, deretter mellom Histrivannene og videre i snaufjellstereng.

På det bratteste her var det montert tau. Hadde gått helt fint uten også, men ser det kan bli glatt ved nedbør.

Tauet sluttet litt brått, kunne gjerne gått et strekk eller to til.

Egentlig fint å skrive om turen i ettertid, er som å gå den en gang til. Naturen her er flott. Et par plasser krysser du bekk og vann og må trø litt uti. Skjønner at turen er anbefalt til juni-sept da de fleste merkene er på bakken og blir vanskelige å se ved snø. Det er greit merket, men stien er ikke så tydelig alle steder.

Og der, endelig, kunne vi skimte toppen. Det er en sånn topp som ligger bak en topp bak en topp, de som går mye tur skjønner hva jeg mener. Når du tror at det må være opp der, men da dukker bare en ny topp opp, og bak der en til.

Toppen er på 1055 moh og er den høyeste i området. 

Toppvarden er en stor rund tørrmurt varde som ble oppført i forbindelse med landmålingen av Norge.

Vi brukte to timer og 20 min inn, og det går i greit labbetempo. På snaufjellet mot toppen er det små varder, det går litt på kryss og tvers og kan være greit å følge med på. Så tipset er å løfte blikket litt :) 

Dette har blitt den eneste langturen sammen i sommer. De turene er alltid de beste, og denne var jeg glad jeg sparte til du var hjemme.

Så var det denne hodejakten da. Og denne gangen fulgte jeg dårlig med i timen altså!! Jeg hadde sett hodet på bildet, men husket ikke helt hvordan det så ut, kun tipset på hvor hodet gjemmer seg. I teksten står det ca 12 skritt og 130 grader sørøst for varden. Og der var hodet!

Er det ikke vakkert? Det flotte med disse hodene er hvordan de blender inn. Hvis ikke du leter tror jeg ikke du vil se de. Så var det det med leksa da. Når jeg kom hjem så ser jeg på bildet på insta og ser at dette hodet likner ikke engang!! Dette burde jeg visst! Hodet jeg fant her er mitt hode nr 93, og jeg burde lært nå at de sjeldent er alene. Det finnes et til der oppe. Det er langt å gå, men jeg må tilbake en annen gang.

Utsikten fra toppen var enorm, i alle retninger. Du ser langt innover setesdalsheiene og ved klart vær helt til Gaustadtoppen.

Tilbaketuren gikk litt raskere, men det går opp og ned, rundt og igjennom. Nå brydde vi oss ikke lenger om å prøve å holde skoene tørre, vi vasset uti og fikk skylt bort myr og søle der vi kunne. Her er nok av plasser å fylle vannflaska, ta et bad eller bare skylle beina. Vi verken så eller hørte noen på hele turen denne dagen.

Jeg kan ikke huske å noen gang ha sett så mye tyttebær som på denne turen, og de var store!

Turen vår ble totalt 16 km og 625 høydemeter, vi brukte 5 timer og 30 minutter i greit tempo. Turen ligger på ut og er merket som krevende med en gangtid på 6 timer. Der står den på 11,6 km, dette er litt misvisende da den ikke starter tellinga før stien starter i enden av grusveien. Grusveien må gås til endes før du er på stien, så de ekstra km må legges til. Tur-retur samme vei. God tur.

Og går du turen og finner begge hodene før meg, så tips meg gjerne :)

Her er bilde av hodet jeg ikke fant, så er du tipset. God jakt.