Til Verdens ende og tilbake igjen

Romjul og god tid til tur sammen. Vi sto tidlig opp for å dra til Verdens ende...og tilbake. Verdens ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullestein hentet fra Tjømes strender.

Utsikten mot Skagerak og flotte bade og fiskemuligheter fra svaberg og holmer var litt redusert denne desemberdagen. Det var isende kaldt og kulda rakk helt inn i ryggmargen.

Det var ikke akkurat kø på parkeringsplassen denne dagen, vi var faktisk alene. Det må være lov å skryte av det flotte toalettet som heldigvis var åpent! Rent, varmt og ga meg følelsen tilbake i fingrene etter turen. Verdens ende omfatter et stort friluftsområde med fantastisk beliggenhet.

Vippeyret er en kopi bygget opp i 1932. Området Verdens ende het opprinnelig Helgerødtangen. Navnet Verdens ende oppsto blant tilreisende tidlig på 1900-tallet. Før dette var stedet mest kjent som fiskehavn og utkikkspunkt for loser på jakt etter oppdrag fra seilskutene.

Gamle Tjømlinger hadde et helt annet perspektiv på verden. De var sjøfolk og hvalfangere og kjent med farvann og i havnebyer over hele kloden. Det var på ingen måte hjemme her på svabergene verden sluttet, det var heller her den begynte.

Det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd sammen med restauranten som turistattraksjoner i 1932-34. Restauranten er nå restaurert og fungerer som restaurant, utstillingslokaler og kontorer. Det var dessverre stengt da vi var der.

Fra Verdens ende er det utsikt mot havet og Færder fyr ytterst i Oslofjorden. Vi skimtet fyret, men lyset og havdisen gjorde utsikten dårligere i dag.

J

Jeg prøvde å varme hendene litt...…...virket ikke :) 

Den store moloen og de små broene mellom svabergene gjør at du kommer lett til holmer og skjær og mange badeplasser. Bading fristet ikke helt i dag, men det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan en varm sommerdag arter seg her ute.

Skulpturen "Sjømannshustruen" er laget av billedhoggeren Nina Nesje i 2004 og står på den flotte plattingen med grillplass, bord og benker. 

På vei tilbake måtte jeg stoppe her. En BP-stasjon som ga meg minner fra barndommen. Bensinstasjonen ble først oppført i 1954, er i dag restaurert så den ser ut som i glansdagene på 50-tallet.

Jeg husket plutselig en kjekk gutt med BP-caps på Sveinall...…..tror jeg må ha vært 7 eller 8 :) 

Verdens ende er helt sikkert enda flottere når sola skinner og det er varmere. Men vi hadde en fin tur denne desemberdagen også. Lite trafikk mellom Kristiansand og Tønsberg denne dagen i romjula. Vi koste oss, akkurat som vi pleier på tur. Og nå har jeg faktisk vært på verdens ende.