Dose to og Svarvarnuten

Dette blir et litt annet innlegg i turbloggen, men henger du med til slutten, så lover jeg tur.

Akkurat denne helga så ble turen av en annen variant. Men jeg starter med begynnelsen.

Jeg har på lik linje med så mange andre ventet på å bli vaksinert, så grensene nok en gang kunne åpnes for tur i det store utland. Jeg som før Coronaen kom hadde minst fire turer utenlands i året har nå liksom strandet på Byglandsfjord. Nå er det ikke noe galt sted å strande, og innkjøp av "hytte" skjedde på et perfekt tidspunkt. Så jeg klager ikke, ikke enda.

Dose nr en fikk jeg midt i juni, og det var Pfizer sin.

Jeg er for vaksine, og har fått flere vaksiner enn mange grunnet turer til utlandet. Jeg har aldri opplevd å bli dårlig av noen av dem bortsett fra smerte i arm/stikksted. Og når vi forberedte oss på en tur til Nepal følte jeg meg nesten gjennomhullet etter alle vaksinene som da ble tatt. Så dette skal gå fint!

Før dose en tenkte jeg at det er bedre jeg tar en treningsøkt nå dagen før, i tilfelle armen blir vond. Så det gjorde jeg! En tredobbel styrkeøkt for armer, bein, rompe og mage. Jeg glemte helt at jeg ikke hadde trent noe særlig styrke ukene før grunnet stengt treningsstudio, og følte alt gikk så fint. Så dro jeg og fikk stikk nr en.
Jeg våknet dagen etter med en litt vond arm, og sabla vondt (sørlandsk kraftuttrykk!) alle andre plasser!!! Først tenkte jeg bivirkninger, men etter hvert gjenkjente jeg alle musklene, jeg har nemlig hilst på de før.

Dose to var jeg så innmari heldig å få fremskyndet, så allerede etter 6 uker så ville jeg nå være fullvaksinert. Dose to kunne bli Pfizer eller Moderna, da kommunen likestiller disse og gir den ene ei uke, den andre uka etter. Jeg fikk Moderna sin på dose to. 

Klok av skade på dose en, så ble det ingen styrketrening før stikket denne gangen. Dessuten er det jo ferie, så styrketrening har blitt satt litt på vent. Så dette skal gå greit som vi sørlendinger sier.
Allerede på kvelden kjente jeg at dette egentlig ikke var noe greit. Jeg følte meg helt dau. Så jeg spiste taco, som alltid på fredager, og spaserte hjem fra min datter etterpå. Jeg tenkte at jeg trenger bare litt luft, så jeg tok den lange veien hjem. Det ble kommentert at jeg faktisk hadde spist to lefser denne fredagen, jeg spiser nemlig alltid bare en. Så det kan jo være derfor...... Det ble planlagt tur til dagen etter, til Svarvarnuten fra Berg i Valle.

Det ble tidlig i seng, og jeg var andpusten etter turen hjem, som går på flatmark. Jeg våknet etter fire timer av at jeg frøys og skalv som et aspeløv, dyna var helt på og lakenet under meg føltes som om det hadde vært i dusjen, klissvått. Da jeg prøvde å komme meg ut av senga fikk jeg kramper i tær og fingre. Å i sava heller (nok et sørlandsk kraftuttrykk), lefsa, vet ikke om det bare var den siste eller begge to, kom opp i rekordfart. Jeg som nesten ikke klarer å spy, hadde nå så mye å holde styr på i tillegg til det, for kramper i fingre og tær er vondt, og jeg frøys så innmari.

For å forklare litt hva som nå skjedde så er dette bilde ganske så konkretiserende.

Denne helga er jeg alene hjemme, og det limbiske systemet, altså følelseshjernen, prøver nå å overta helt. Jeg synes så inderlig synd på meg sjøl, og jeg er så innmari dårlig. Kjertlene under armen på stikksted, og i halsen på samme side, er absolutt aktivisert. Maskinisten har overtatt skuta, og jeg som er datter av en maskinsjef og en telegrafist vet jo at det ikke er riktig liksom. Og jeg som skal til Svarvarnuten om noen timer.

Men det tar litt tid der på bad gulvet før kapteinen kommer og overtar det som er igjen av vraket. Det tar litt tid å sette alt det jeg føler inn i system som er gjenkjennbart. Jeg er ikke i tvil om at jeg nå har bivirkninger av vaksinen, så neste runde med kapteinen, eller prefrontale cortex, blir å finne ut om de er farlige. Jeg måler tempen, tror ikke jeg har gjort det siden jeg hadde influensa for 7 år siden, tempen var nå 40,1. Jeg finner paracet, tar med noen flere sammen med en flaske vann (for ikke å bli tatt i løgn nå så var det en flaske cola uten sukker). Er plutselig glad for å være alene hjemme for jeg orker ikke skifte på den våte senga, sklir bare ned under dyna på det tørre lakenet på andre sida. Maskinisten, altså følelseshjernen, prøver seg litt igjen på å overta når det blir tungt å puste, men heldigvis er kapteinen der og roer ned med kunnskapen sin, så jeg sovner til slutt. Bare en tanke i hodet, om noen timer skal jeg på tur til Svarvarnuten, 1378 moh.

Jeg våkner etter noen timer, feberen er fortsatt høy, men ikke som tidligere på natta. Kapteinen i meg tar ansvar, og jeg sender ei mld til turfølge og sier jeg må kaste inn håndkleet, det blir ikke tur på meg.
Lørdagen varierer jeg liggested, senga, sofaen og litt i solsenga utenfor i det nydelige sommerværet. Jeg er sur fordi jeg ikke kom på tur, jeg er jo egentlig fornøyd med å være fullvaksinert mot Corona, og jeg er helt sikker på at kroppen min produserer antistoffer så det holder. Noe annet ville jo være forbaska!! (jadda, et sørlandsk kraftuttrykk)

Nå er det søndag kveld, feberen er borte, ingen kramper i fingre, bare litt stive i leddene, kjertlene er fortsatt hovne, men mindre vonde. Så jeg står an av. Tegningen av hjernen måtte med her, for den sitter som spikra fra utdanningen, og det er så kult (etterpå så klart!) å se hvordan de kan skifte på å ha overtaket på skuta. Nå har kapteienen overtatt helt, og da kommer spørsmålene; ville jeg ha fått samme bivirkninger om også dose to hadde vært Pfizer sin? Ville jeg ha blitt så dårlig av dose en også om den også hadde vært Moderna? Får jo ikke svar, men lurer likevel..........og håper at snakket om en dose tre blir unødvendig.

Men du, jeg lovte deg tur om du var med helt til slutten, og her kommer den, turen til Svarvarnuten. Den ble gått i september 2020. Klikk og les. Så lover jeg at det ikke skal bli flere innlegg som dette, ikke i min turblogg nei :)

Tur til Svarvarnuten

Gygrestolen, et landemerke i Bø

Et år går fort, og det er snart et år siden jeg tok turen til Bø for å gå turen til Gygrestolen. Sommeren 2020 ble vel året der "alle" skulle feriere i eget land, og for min del førte det til mange nye tips på turblogger og tursider jeg følger. For noen dager siden ble jeg spurt om jeg hadde vært på Gygrestolen, og hvordan det var å gå dit. Jeg skjønte da at jeg skriver lite og går mye for tida, for denne turen trodde jeg jeg hadde skrevet om. Men nå kommer det i alle fall, min tur til Gygrestolen.

Det var dette som var turmål for dagen

Godt skiltet ved start, og merking hele turen

Det var fine stier og klopper flere steder. Vi hadde tørt og fint vær. ser at det kan være litt mer utfordrende enkelte plasser om det er vått

Det går oppover hele veien, men ikke mer enn at det er greit å gå. Pulsstigning og tyngre pust er garantert :) Dette er på det bratteste partiet.

Det er skiltet, både til bademulighet og to etasjes huler. Når du kommer opp hit er de verste bakkene unnagjort.

På toppen og ut til platået ved stolen er det små kupert, og plutselig var vi der

Her var det altså at Gygra satt og var sint fordi kristendommen hadde kommet til bygda. I rasende sinne kastet hun store stein etter Gårakirka. 

Sagnene sier også at en dag skal stolene rase ut i Uvdalstjønna, og da er det slutt på verden

Verdens beste turvenn

Du kan gå samme turen tilbake, men vi valgte rundløypa

Vi gikk mot øst gjennom gammel naturskog, og da vi kom til Maurknatten får du en helt spesiell utsikt mot den store grove ura under stolen

Nede på grusveien fulgte vi veien noen hundre meter tilbake til parkeringen

Et flott syn nede fra grusveien. Om man ønsker en lettere tur, så er det nok lettere å gå den motsatt vei av det vi gjorde, og ta samme vei ned igjen.

Du kan se turen vår her Gygrestolen  Turen vår ble totalt 6,4 km og vi brukte 2 timer og 15 min i rolig gange. Høydeforskjell fra p-plass til toppen er 365 m. Turen er gradert til middels på ut.no.

For å komme til utgangspunkt kjørte vi til Bø sentrum. Fra Bø sentrum til parkering er det ca 8 km. Vi fulgte Rv 359 mot Lunde, etter ca 4 km tar du til høyre mot Tveiten, deretter fulgt vi veien rett frem til vi kom til p-plass og skilting til Gygrestolen. Løypa er blåmerket. Det var fullt på p-plassen da vi kom, allikevel var det ikke mye folk å se på turen vår. De fleste hadde nok startet ei god stund før oss. 

Flott tur, kan virkelig anbefales. Pizza i Bø var heller ikke dumt :) God tur.

Vårjakt på Hobdetoppen

Det er mange innlegg om jakt i bloggen min, hodejakt! En tidlig marsdag når jeg likevel var i Mandal var målet å finne hodet gjemt på Hobdeodden. Hodene jeg jakter på er plassert ut i terrenget av kunstneren Christian Sunde. Om du ønsker å få tips til hvor du kan finne de så finner du det på Instagram kontoen hans med navnet christiansunde.kunst. Jeg advarer mot "avhengighet" :)

Vi parkerte i enden av Sjøsanden, og satt på stranda og spiste nista. Å gå langs strandpromenaden på Sjøsanden en fin vårdag gir påfyll av energi i massevis.

Vi skulle rundt odden i enden av stranda rett nedenfor campingen, og trodde vi kunne følge odden rundt til Hobdeodden. Vi så et par trebroer i terrenget og tenkte "piece of cake". Så feil kan man ta.

Trebroene tok oss ut på flotte svaberg som førte rett ned i sjøen. Alternativet ble å klatre oppover. Det så ut som om noen kunne ha gått der før, i alle fall noen steder. Jeg anbefaler ikke denne ruta opp bare så det er sagt. Det ble litt kryping og kravling, og vi var enige om at ned samme vei ikke var aktuelt! Men opp til toppen kom vi, og ikke hadde vi vært her før, og ikke visste vi om stedet. Men for en plass! Hobdetoppen!

Sjekk den utsikten! Det satt folk på benken på toppen og de kikket litt rart på oss, kanskje med god grunn, valget av vei opp tatt i betraktning. Hobdetoppen er en fjellknaus mellom Sjøsanden og stranda Lordens som ligger nedenfor Risøbank.

Vi valgte å følge stien nedover igjen, og skiltene er bare så flotte, dette er virkelig Sørlandet.

Nedi bakken ligger lysthuset, ikke så bra vedlikeholdt, men det er lett å skjønne plasseringen den engang har fått. Jeg har leita etter endel av hodene Christian Sunde har gjemt i naturen, og mange av de kikker mot havet. Jeg har også vært på mange utstillinger på Risøbank, og tenkte det ville være naturlig med en ganske så rett linje fra Risøbank mot havet på plasseringa av hodet. Så vi tok rett ut i terrenget mot havet.

Og der dukket det opp. Er det ikke vakkert? Det hadde god utsikt, og kunne nyte sola den ettermiddagen vi var der.

Det var ikke så tilgjengelig, og det er ikke plassert så det er naturlig å verken se det eller finne det om ikke det er akkurat det du ser etter. Men det er noe av spenninga med å lete etter de vakre hodene. Jeg bare digger konseptet.

De er ikke store, og de blender godt inn i terrenget. Dette er likevel et av de største jeg har funnet. De minste er ikke større enn min lillefingernegl.

Min turvenn denne dagen, og hun fant , hun fant :)

Vi fulgte stien ned igjen til Sjøsanden camping, ned på strandpromenaden, forbi Bestemor og til bilen. Turen er lettere den veien, klatringa er for de mer interesserte.

Mulig det finnes flere hoder i Mandal, jeg vet faktisk ikke, men mistenker at Risøbank gjemmer flere. Ellers så er de spredd over store deler av Norge, flest vestover. Jeg fant ti på min tur til New York :) Du finner mange flere hodejakt turer i bloggen min om du vil ha tips.  God jakt :)

Skjernøy, Norges sydligste bebodde øy, en vårdag i mars

Skjernøy er Norges sydligste bebodde øy og ligger i Lindesnes kommune sør for Mandal by. Øya har i underkant av 400 innbyggere og er den største i kommunen. Jeg hadde aldri besøkt øya før nå i mars 2021, men jeg er ganske så sikker på at jeg må tilbake når det blir varmere i været.

Øya er forbundet med fastlandet med ei smal bru, Skjernøysundbrua, som er like gammel som meg, fra 1964. Vi kom fra Kristiansand, tok av E39 ved Ime 2 km øst for Mandal, følg skilt til Tregde og ta til høyre mot Skjernøya. Det er anbefalt å parkere ved kapellet, men har var veien sperret med en bil, så vi fant en plass langs veien ved et garasjeanlegg litt lenger inne. Brua var en opplevelse for du så ikke om det kom biler imot før du var på toppen :) 

Vi fulgte omtrent turen som er merket på kartet, med noen avstikkere her og der. Det var flotte grusstier, stier og små veier. Vi gikk litt opp og ned, og utsikten hvor du enn snur deg er bare SØRLAND. Jeg la merke til at det sto trillebårer ved alle parkeringsplassene og fant det litt rart. Men skal du inn til husene i området er det ingen kjørevei, så da er trillebår en nødvendighet.

Små hvite hus, smale gater og koselige hager selv nå i mars

Vi krysset broa og startet rundturen, godt skiltet overalt

Vi gikk litt av stiene og opp til toppene for å få utsikten. Og det mangler ikke på utsikt! Det blåste en del da vi var her, men på vindstille sommerdager må dette kunne kalles idyll.

Fargene er bare så klare og fine

Vi fant en fin plass i le og tok frokosten her. Hjemmekontor krever litt kreativitet for ikke å gå helt tom, så her ble ukeplanen lagt og bytter i kalenderen etter avlysninger gjort. Utfordringen denne dagen var dekning, så et par av tlf krevde flytting i terrenget :)

De lave jordvollene er rester etter et langhus fra folkevandringstiden 400-600 e.Kr. Det er spor etter flere mindre åkre omkring gården som viser at det har vært dyrket noe korn. Man regner likevel med at fiske har vært av størst betydning.

Området har vært benyttet til beite også i senere tid. Det finnes rester etter et sauefjøs eller sommerflor, trolig fra 1800-tallet.

Det går stier og småveier litt på kryss og tvers, her er det bare å velge hvor lang turen din skal bli.

Du kan ikke unngå å legge merke til all sauelorten i terrenget. Vi verken så eller hørte sau i området, men ingen tvil om at de beveger seg her ute i området når vår og sommer kommer.

Vår tur sluttet her. Vi gikk 5 km og gangtiden var rett over timen. Her var det ikke snakk om å gå fort, men å nyte en utekontordag i Sørlandsidyll.

Turen er en rundtur, jeg måtte likevel ta en tur ut på broa igjen og nyte utsikten.

Det finnes flere alternativ til runder eller topper her ute. Det er godt tilrettelagt med stier og skilting. Noen området er mer tilgrodd enn andre, og enkelte plasser litt våtere. 
Se gjerne på Ut sitt forslag her. God tur :)