Langs holmer og skjær til Brattåsen på Flekkerøya

Flekkerøya er den største øya i Kristiansand, ligger utenfor Vågsbygd og er en egen bydel. Den har fastlandsforbindelse via den 2321 m lange Flekkerøytunnelen, men jeg husker godt da man kun kunne komme til øya med båt. Som ung sykepleierstudent var jeg på øya med båt for å vaksinere skolebarn, og jeg husker dramatikken da et av barna fikk en allergisk reaksjon og måtte fraktes til sykehuset. Min mor hadde sine første leveår på øya, men selv så nærme den ligger, så er kunnskapen min om øya minimal. Når det gjelder turområder, så prøver jeg å gjøre noe med det. Og denne uka hadde jeg en tur på godt og vel en mil på kryss og tvers. Jeg tar deg med, så kanskje du og vil se mer av denne fine øya.

Jeg tok utgangspunkt i en tur på ut.no og kjørte til parkeringsplassen ved friområdet på Høyfjellet. Du tar til høyre i rundkjøringa etter tunnelen og kjører ca. en km så får du p-skilt opp til venstre. Stor og flott parkeringsplass, var mye tyske bobiler her da jeg kom. Jeg fant dette skiltet inni buskaset og Daumannsholmen var en av plassene jeg gjerne ville se, så jeg fulgte retningen i håp om å bli skiltet videre.

Det var utrolig mye sommerfugler langs den flotte grusstien denne tidlige augustdagen.

Jeg passerte dette skiltet ned til høyre etter en stund, men valgte å gå rett frem...…..da kom jeg til en annen p-plass med samme skilt som det over, så jeg snudde, gikk tilbake og fulgte skiltet ned her.

Etter en stund stemte terreng og beskrivelse med det jeg hadde lest, så jeg hadde nå gått ned Refsdalen og kommet til Mæbøstjønn. Her var det bare vakkert. Flere plasser er det satt ut benker, og utsikten til vannliljer og ender gir fred i sjelen.

Jeg skjønte umiddelbart at jeg nå var kommet til Murane. Her er det satt ut masse benker og bord. Flott stor åpen plass. Under andre verdenskrig gjorde tyskerne sitt inntog på øya, og disse murene har en gang vært et stort militært sykehus.

Som tidligere ansatt og leder på sykestue i forsvaret, skulle jeg gjerne visst mer om hvordan dette sykehuset ble driftet og fungerte, men det har jeg ikke klart å finne ut av...….enda.

Størrelsen på murene her tilsier at dette bygget har vært stort

Jeg skulle nå ha tatt grusstien ned til høyre, men jeg valgte å gå rett frem. Også her kom jeg til sjøen og gamle krigsminner, både kanonstillinger, skyttergraver og radarstøttepunkt. Utsikten er bare vakker og det er så fantastisk tilrettelagt med benker og bord. Turen til nå har gått på grusvei. Jeg tok nå og fulgte en sti helt ut på de ytterste holmene. Klatret litt opp og ned og bare nøyt den fantastiske skjærgården.

Jeg kom meg ned til ei fantastisk flott strand, Bestemorsmed. Jeg delte tydeligvis opp ordet feil, til "bestemor smed". Det er feil, det deles som "bestemors med". Et "med" er det samme som et siktepunkt, noe som ble brukt til å peile seg frem til fiskeplassene. Kult å vite, ikke sant.

Jeg traff ikke mange på disse timene, og de jeg traff var tyske turister.

Jeg gikk tilbake på stien samme vei, fulgte grusstien tilbake til Murane, og tok nå grusstien ned til høyre for disse. Denne veien fører meg rett på Daumannsholmen som egentlig var målet mitt. Er ingen skilt her annet enn det som var i starten, skulle ønske det var.

Fordi jeg hadde sett et flott bilde på IG dagen før, så visste jeg at jeg nå var kommet til Daumannsholmen. Daumannsholmen var en gang en del av radaranlegget som tyskerne etablerte på øya. Anlegget het Freya Fahrstuhl. Det var en bro ut og egen mannskapsmesse. Broa som ble bygd under krigen forsvant på 50-tallet. Det ble bygd en ny som ble stående til 80-tallet. Mannskapsmessa står der fortsatt og Flekkerøy vel ønsker å ruste den opp. En flott plass som er mye besøkt, både i fint og dårlig vær.

Det går fint an å komme seg over til Daumannsholmen uten bro, og jeg tok meg en tur rundt holmen. Det er tydelig at det har vært bro også videre til neste holme en gang i tiden.

Jeg gikk nå av grusstien, som ender her, og fulgte en sti vestover og opp til Brattåsen. Det er ingen tvil om retningen eller hvor du skal om du snur deg rundt, du ser høyden med en gang. Jeg fulgte en sti opp, en annen ned, på begge stiene kommer du til trapper og rester av trapper når du nærmer deg toppen.

Flott utsikt på toppen, og fint å sitte på murene etter det gamle radaranlegget Flieder. Radarstøttepunktet ble bygget ut i 1943. Anlegget fikk først navnet Fuchs, men ble senere omdøpt til Flieder. Støttepunktet sorterte ved krigens slutt under det tyske luftvåpenets sambandsregiment 251. Radaren på Brattåsen ble operert av den tyske marinen. Når du kommer til toppen her er du på grusvei igjen, så opp til Brattåsen kan alle komme, bare en annen vei enn jeg gjorde.

Jeg fulgte grusveien nedover igjen til Belteviga fort, og hadde en runde her før jeg gikk nesten samme veien tilbake.

Det er bare idyll å følge disse flotte grusstiene, gamle tyskerveien.

Det hadde vært flott med flere historieskilt som dette. Dette var det eneste jeg så og står på en stein like nedenfor p-plassen på Høyfjellet. Men turen er flott også uten å vite så mye. Nå vet du kanskje litt mer. På kryss og tvers så ble min tur 10 km. Lettgått og blanding av grussti og sti i skog. Jeg brukte 3 timer i dag, men i gåtid er det kanskje halvparten.

 Nå er ferien over for i år, men jeg satser på noen flere turer utover høsten på Flekkerøy. Ble så betatt av naturen og området på denne siden av øya, så her må jeg få med meg mer. Du kan se en av mine andre turer på øya her Anstens fyr, på vakt siden 1904 . God tur.